Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2014 #1 Skrevet 1. oktober 2014 Og det er min egen feil. Fra jeg var ca 14 år så var jeg veldig populær, hang med de "kule", var en søt jente og godt likt, jeg hadde nesten altfor mange venner. Så begynte jeg å utvikle meg i helt feil retning. Jeg fikk et behov for oppmerksomhet så jeg begynte å lyve mye. Kunne feks utgi meg for å være en person jeg absolutt ikke er (med tanke på utdanning osv..) Jeg kunne finne på å stjele ting fra venner, slik som en parfyme, en 200 lapp osv. Sakte, men sikkert så begynte jeg å miste venner (noe som er totalt forståelig.) Jeg begynte i terapi og har fått diagnosen ADHD og bipolar. Det er ingen unnskyldning, men en forklaring. Jeg bor i en liten by. "Alle" vet hvem jeg er og ingen vil ha noe med meg å gjøre. Det er over 8 år siden jeg sist gjorde noe galt, allikevel så henger ryktet mitt etter meg. Jeg har helt sikkert fortjent det. Problemet er bare at jeg er så ekstremt ensom. Jeg har vurdert å flytte til en annen by, hvor ingen kjenner meg. Men jeg vil ikke fra barna bort fra familie og alle vennene de har. (Barna har et veldig godt nettverk.) Jeg er alene med barna, så det er vanskelig. Vet at dette er min egen feil. Jeg hadde så mange gode venner, og jeg ødela alt sammen. Måtte bare få ut litt frustrasjon.. Anonymous poster hash: 791e0...2de
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2014 #2 Skrevet 1. oktober 2014 Har du forsøkt å ta kontakt med de som var dine nærmeste venner og si unnskyld, forklare hva som feiler deg, at du nå har fått medisiner og hjelp og be om en sjanse til? Folk flest har en fin evne til å slå strek over ting og prøve igjen. Anonymous poster hash: ff353...1ce
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2014 #4 Skrevet 1. oktober 2014 Alle fortjener en ny sjanse. Hvor bor du :-)? Anonymous poster hash: 6a9aa...a97
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2014 #5 Skrevet 2. oktober 2014 Nei, jeg har ikke prøvd å ta kontakt med de. Jeg tørr rett og slett ikke. Jeg er så redd for å bli avvist.. HI Anonymous poster hash: 791e0...2de
Gjest lillehi Skrevet 2. oktober 2014 #6 Skrevet 2. oktober 2014 Kjære deg💕 prøv å snakk med de. Gjerne inviter noen hjem og legg alle kort på bordet, kanskje vis de dette innlegget. Alle fortjener en ny sjanse, og du er jo veldig klar over hva du har gjort. Lykke til😃 hvor bor du forresten? God klem💕
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2014 #7 Skrevet 2. oktober 2014 Tørr ikke engang å si hvor jeg bor, for da vet plutselig "alle" hvem jeg er....... Men takk for støtten og omtanken Anonymous poster hash: 791e0...2de
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2014 #8 Skrevet 2. oktober 2014 Jeg har heller ingen venninner eller nære venner, og har slått meg til ro med det, selv om jeg er ensom. Sårt å lese alle statuser på facebook om venninneturer, alle koselige kommentarer om besøk, kommentarer på bilder osv. Jeg får aldri noen. Her er problemet at en del av samboers familie hater meg og ødelegger for meg. Jeg er ingen engel, men har verken løyet, stjålet eller dolket folk i ryggen. Samboer og barna trives her, så jeg er "stuck" i denne bygda. Blir nok slik helt til vi en vakker dag flytter. Anonymous poster hash: 26db8...f54
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2014 #9 Skrevet 2. oktober 2014 Tørr ikke engang å si hvor jeg bor, for da vet plutselig "alle" hvem jeg er....... Men takk for støtten og omtanken Anonymous poster hash: 791e0...2de Den som intet våger. Har du ikke en eneste en som KAN være villig til å høre på deg? Send en mail, du trenger ikke be om en ny sjanse. Du kan si unnskyld og forsøke å forklare. Si du bare må gjøre det for å kunne legge ungdommens dumskap bak deg og starte på nytt. Kan hende dette vil starte en dialog mellom dere som gjør at et nytt vennskap sakte kan bygge seg opp igjen. Og er det for gæli, så er det faktisk mulig å flytte og starte på nytt. Kanskje det vil gjøre deg godt og du vil blomstre. Greit du har gjort dumme ting men slik jeg leser deg har du full innsikt i deg selv og det du har gjort. Du er ydmyk og ser dine feil, du klandrer ingen og du har akseptert at dette har skjedd og du er du nøyaktig slik du er. I min verden ville en slik jente få en ny sjanse. Lykke til. Du MÅ bare våge. Om du trenger en kaffevenninne så er jeg i barselpermisjon (føder om en uke ca) og bor i Akershus nord. Anonymous poster hash: ff353...1ce
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2014 #10 Skrevet 2. oktober 2014 Forsøk heller å gjøre noe for andre, uten å forvente noe i retur de første årene. Engasjer deg i arbeid for noen som har det vansklig. Da kan du kansje bygge deg opp et nytt nettverk blant disse som ser det gode du gjør og som du ikke har ødlagt for tidligere. Anonymous poster hash: e2e4d...2d8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå