Er dette bipolar lidelse?

[Anonym bruker]

Innimellom når jeg blir veldig lei meg eller hvis det oppstår en krise i livet mitt, blir jeg så lei meg at jeg tenker på at jeg ikke vil mer. Jeg tenker på og kræsje bilen osv. Tenker at jeg ikke duger til noe og at ingen trenger meg. Blåser alt opp og ting blir verre enn det det er. (For meg)

Jeg tenker stadig at jeg ikke er bra nok mamma for barna mine og at min samboer hadde klart seg bedre med barna uten meg.

 

Ellers har jeg det bra. Men i disse depressive episodene, er alt vondt og jeg vil ikke leve mer. Har utrolig dårlig selvtillit. Jeg rakker ned på alt jeg gjøre. Klarer ikke tenke at jeg er bra nok til noe som helst.

 

Hadde en fødsels depresjon når jeg fikk første barnet. Fikk hjelp og ble frisk.

Men jeg har fått slike depressive episoder så lenge jeg kan huske. Det er fryktelig vondt..

 

 

Anonymous poster hash: 2a369...174

[Anonym bruker]

Innimellom når jeg blir veldig lei meg eller hvis det oppstår en krise i livet mitt, blir jeg så lei meg at jeg tenker på at jeg ikke vil mer. Jeg tenker på og kræsje bilen osv. Tenker at jeg ikke duger til noe og at ingen trenger meg. Blåser alt opp og ting blir verre enn det det er. (For meg)

Jeg tenker stadig at jeg ikke er bra nok mamma for barna mine og at min samboer hadde klart seg bedre med barna uten meg.

 

Ellers har jeg det bra. Men i disse depressive episodene, er alt vondt og jeg vil ikke leve mer. Har utrolig dårlig selvtillit. Jeg rakker ned på alt jeg gjøre. Klarer ikke tenke at jeg er bra nok til noe som helst.

 

Hadde en fødsels depresjon når jeg fikk første barnet. Fikk hjelp og ble frisk.

Men jeg har fått slike depressive episoder så lenge jeg kan huske. Det er fryktelig vondt..

 

 

Anonymous poster hash: 2a369...174

 

Huff, høres ikke greit ut:(

Men er man bipolar så skal vel den maniske biten også være med?

Det innebører vel både nedturene (deprimert) og oppturene (manisk)

uten at jeg er lege eller noe altså, jeg kan ikke si noe

 

Anonymous poster hash: 78082...18c

[Anonym bruker]

Høres ut som depresjon. Hvis det er biologar så har du også oppturer utover normalen.

 

Anonymous poster hash: 9f360...936

[Anonym bruker]

Ok. Manisk? Hva vil det si da? Er man "over glad" da? Eller?

 

Anonymous poster hash: 2a369...174

[Anonym bruker]

Høres ut som depresjon. Hvis det er biologar så har du også oppturer utover normalen.

 

Anonymous poster hash: 9f360...936

Men jeg er ikke sånn alltid. Når jeg hadde fødselsdepresjonen var jeg alltid lei meg. Det er jeg ikke nå.

 

Anonymous poster hash: 2a369...174

[Anonym bruker]

Ok. Manisk? Hva vil det si da? Er man "over glad" da? Eller?

 

Anonymous poster hash: 2a369...174

 

Over normalt optimistisk, utsvevende sexliv, en del bytter partnere, finner på mye uten å tenke seg om, kan bruke penger over evne osv. 

Ikke likt for alle selvfølgelig med dette er de ekstreme mottrekkene.

 

Anonymous poster hash: 7de94...95d

[Anonym bruker]

Åja.. Det er ikke meg...

 

Anonymous poster hash: 2a369...174

[Kliko]

Det er ikke nødvendigvis riktig det de andre her sier. Det finnes en type bipolar hvor man kun har nedturene og ikke de maniske periodene.

 

Men denne er mer sjelden. Søk på google så finner du nok mer info om det Du kan jo ta kontakt med fastlegen å høre med han/henne

[Anonym bruker]

Min samboer et bipolar type 2 og har kun depresjoner. Er ikke manisk. Fungerer stort sett veldig bra men i de depressive periodene har han mer enn nok med barna. Klarer ikke jobbe eller hjelpe til med husarbeid. Han har ikke selvmordstanker men set veldig mørkt på ting.

Gå til fastlegen og be om en utredning. Mulig du må bli innlagt ved psyk, men kanskje kan du få medisin som vil hjelpe deg.

Lykke til:)

 

Anonymous poster hash: fd394...5b0

[Iiiiik]

Det er ikke kun tristhet, håpløshet og følelse av at livet ikke er verdt å leve som kjennetegner depresjoner eller bipolar type 2. Søvnforstyrrelser, redusert appetitt, redusert konsentrasjon og oppmerksomhet er også sentralt. Det at du tidligere er diagnostisert med svangerskapsdepresjon (?) sier jo noe om at du har en tendens til depressivitet. Hvor lenge varer denne håpløsheten da? Hvor stor livsglede har du parallelt? Klarer du å ivareta barna dine? Personlig hygiene? Tilnærmet normal aktivitet?

 

Hvis du opplever at tristheten går ut over normal fungering, synes jeg du skal snakke med fastlegen din om det. Hvis han vurderer det nødvendig, vil du bli henvist til DPS for utredning. Innleggelse på sengeavdeling vil neppe være aktuelt. Selvmordstanker er svært vanlige faktisk, undersøkelser tyder på at 20% har slike tanker en eller gjentatte ganger i livet. Svært få av disse omsetter tankene i reelle selvmordsforsøk og svært få av de med selvmordstanker innfrir kriterier for depressiv lidelse eller bipolar lidelse.

 

Siden du ikke har maniske episoder med oppstemthet, ukritisk tenkning osv, innfrir du nok ikke kriteriene for vanlig bipolar lidelse.