Gå til innhold

Må jeg gi opp, eller finnes det håp? (ang.samboeren)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har vært sammen med samboeren min i snart 2 år. Jeg har ett barn fra før, han ingen. 

 

Jeg har vært i veldig dårlige forhold før. Jeg har blitt mishandlet, seksuelt misbrukt, løyet for, tråkket på, de har vært utro mot meg og hatt forhold til andre. Han ene var til og med forlovet. Dette er 8 av 10 forhold. Så jeg har hatt utrolig dårlig lykke i kjærlighetsavdelingen, eller bare valgt helt på trynet feil. Noe sier meg at det kan være sistnevnte. 

 

Å gå inn i et nytt forhold var egentlig uaktuelt. Men etter mye om og men, måtte jeg bare si ja til min nåværende samboer som jeg var (og forsåvidt til tider er) helt sinnsykt forelsket i. Vi klikket helt utrolig fint. Jeg hadde aldri hatt en sånn kontakt og nærhet med noen før. 

 

Han lager mat, hjelper til i huset (han er mann- så det er begrenset, men han jobber mye mer enn meg), går tur med bikkjer hver morgen og kveld, lytter til meg og prøver å komme med løsninger, vi har mye samme interesser, han vil bruke tiden sin med meg og vi har fantastisk sex. Han er ikke like involvert i barnet mitt som jeg skulle ønske, men han er bare 26 og jeg tror det er litt vanskelig situasjon for han (bf er fortsatt interessert i meg). Vi ler sammen, vi tuller, samarbeider fint og er veldig flinke til å kose oss. Vi reiser mye sammen. På den ene siden har jeg det såå fint. Men selvfølgelig kunne ikke ting BARE være bra. Det regnet jeg ikke med.. Men nå begynner det å bli litt mye for meg. 

 

Samboeren min har ikke filter for hva som er greit å si høyt. Og dette er et kjempeproblem, for jeg er sånn som kan gå å tenke på sånne ting i flere år- om det er kjipt nok. 

 

- Jeg tror du hadde kledd bob, jeg har sett på Nikita og hun hadde bob. Hun var skikkelig bad ass. (med andre ord synes han at hun var digg)

- Jeg har hatt trekant med en kompis før.

- Jeg har en nettingdrakt du kan få. Du kommer ikke til å like det, men jeg hadde fler...(?!)

- Jeg hadde en fuck friend engang, men hun sugde meg bare.

- Jeg har vært med når en jente squirtet en gang.

- Jeg har vært sammen med strippere. Deilige kropper og ansikter. 

 

etc. etc. 

 

Han sluttet opp til slutt, når jeg ba han se til helvete å holde kjeft. Så han sier ikke sånne ting lenger (utenom Nikita kommentaren, den er ny). Men det sitter fastbrent på netthinnen min.. 

 

Og jeg synes ikke det var alright når han tok opp det med Nikita heller... man burde vel ikke si sånt? :/ Han mener jeg skal ta det som et kompliment. 

 

Er det håp, eller er han enda en av de håpløse valgene mine :( 



Anonymous poster hash: a938b...caf
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Tror du er litt hårsår/vār på sånt også. Det er ikke sååå ille ting han sier, annet enn det med sexen med andre.. ikke alt man vil vite liksom..

 

det med bobsveisen forsto jeg ikke helt problemet med...

 

Anonymous poster hash: 34c72...228

Skrevet

Det virker som du har veldig dårlig selvtillit? Har du tenkt på at problemet kanskje først og fremst ligger hos deg? De tingene han har sagt er ikke veldig ille. Og det er ikke normalt å gå å tenke på slikt i årevis...

 

Anonymous poster hash: ae6be...cbe

Skrevet

Skjønner at du er litt var/følsom, siden du har blitt såret mye før.

 

Men personlig synes jeg ikke noen av kommentarene var spesielt ille/sårende. Nikita-kommentaren seg jeg ikke noe galt med i det hele tatt. Han har vel lov til å like andre kvinner sin frisyre? Og hvis han synes hun er pen, hva så? Jeg er sikker på du kjenner til eller vet om menn som du synes er pene uten at du mener noe mer med det.

 

Resten er litt på kanten, og kommer an hvem han sier det til/foran. F eks sier man ikke slikt foran fremtidige svigerforeldre eller barn. Men blant venner vil det vel regnes som ganske normalt. Og det er mange par som nevner ting fra tidligere forhold til hverandre.

 

Er problemet at du blir sjalu når du hører hva han har drevet med tidligere? I så fall kanskje det hjelper å spørre seg hvorfor. Er det fordi du tror han liker dem bedre enn han liker deg? Har lyst til å oppleve det igjen? Har tenkt til å være utro? Osv.

 

Uansett er det bedre å ha en åpen, voksen samtale om det, fremfor å kreve at han ikke skal si noe som helst om det.

Skrevet

Tror selvfølelsen og selvtilliten din er det største problemet her, det er virkelig ikke normalt å gå å tenke på slike kommentarer i årevis altså...

 

Han har kanskje ikke så mye filter når det kommer til hvor mye en kjæreste trenger å vite om tidligere sexerfaringer, men du vet jo at han har en fortid og så helt gale var det ikke selv om jeg også ville sagt til han at slike ting har jeg null interesse av å vite.

 

Den kommentaren om frisyren så jeg ikke noe galt i i det hele tatt.



Anonymous poster hash: f1d4e...117
Skrevet

Det er nå en gang sånn at alle har en fortid. Den er med oss resten av livet. 

Dessverre virker din fortid å hemme deg i forhold til din nåværende kjæreste ved at du føler deg underlegen og ubehag når han snakker om sine tidligere erfaringer, og kanskje blir usikker på han? 

Han derimot har kanskje ikke verdens lengste antenner når det kommer til å tenke på hva man bør og ikke bør snakke med en kjæreste om. Men det var ingenting som var direkte upassende i det lister opp som han har fortalt. Likevel vet jeg at det er flere ting der som jeg ikke hadde likt å høre, men der hadde jeg heller bedt han forklare hvorfor han mente at det var noe jeg burde vite. 

 

Kjenner han fortiden din? Vet han om disse mennene som har plaget deg og mishandlet deg? Det bør han i alle fall ha en viss kjennskap til, for å forstå litt hvordan du reagerer og hvorfor. For det er ikke noen irrasjonell reaksjon fra din side, selv om han helst sikkert ikke mener noe med det han forteller. Og det er klart at noen ting lever man godt med å aldri ha visst om, når det kommer til ens kjæres fortid. Noen historier kan være forbeholdt kamerater og guttekvelder, og det kan du også si til han. Vi har alle våre terskler for hva vi liker og ønsker å høre om hva mennene våre har gjort før de møtte oss, og for min del tok det lang tid før jeg spurte f.eks om han hadde hatt mange forhold, mye tilfeldig sex osv, fordi jeg var redd for svaret, redd for at han skulle savne det eller de han ikke lenger hadde, og at han en dag skulle forlate meg pga dette. 

 

Det han fortalte meg, som sikkert din samboer også tenker om deg, er at hver erfaring, hver kjæreste hadde lært han noe han ønsket og noe han ikke ønsket i en partner. Og at for hver gang et forhold tok slutt så var han en erfaring rikere, og et steg nærmere å finne den ene han ønsket å være sammen med for alltid. Og da han møtte meg og vi ble sammen, da visste han at det var meg han ville ha for alltid, og at vi var perfekte sammen. 



Anonymous poster hash: 36167...6b3
Skrevet

Min samboer var også sånn som kunne komme med kommentarer uten å tenke seg om(ikke ang sexting) men for eksempel at jeg hadde vært fin med sånn og sånn.... Jeg ble lei og følte meg ikke bra/fin nok. Men jeg har sagt fra nok ganger så nå gjør han det ikke lenger;) man kan endre seg:)

 

Anonymous poster hash: e781b...382

Skrevet

Du overreagerer. Han høres ut som en normal mann. 

 

Det er jo du som er problemet, du "tåler" ingenting. 



Anonymous poster hash: 8bcc1...922
Skrevet

Jeg var også en person som kommenterte rare ting om mine tidligere forhold (og diverse kommentarer om samboer også). Det var min egen usikkerhet som snakket. Lurer du på hvorfor han sier dette til deg? Har du spurt han/snakket med han om det? Det hjelper vel ikke på at bf er interessert i deg.. 



Anonymous poster hash: 19f3e...1c8
Skrevet

Og min samboer gadd ikke mer (forståelig!). Jeg ble tryggere på meg selv etterhvert, og fikk bearbeidet all dritt jeg hadde vært gjennom i tidligere forhold. Etter det flyttet vi sammen igjen. Og forholdet har aldri vært bedre. Men som min mor sa til meg: Hvis du skal være med han, må du se vekk fra og glemme alt som er sagt og gjort. Det hjelper ingen å huske på absolutt alt det negative folk sier eller gjør. Hvis en ikke kan se bort fra det og gi forholdet 100%, så kan en heller ikke være i det forholdet. 

 

 



Anonymous poster hash: 19f3e...1c8
Gjest Gul stjerne
Skrevet

Hva er det de sier; jenter er jenter verst? I såfall er dette et klassisk tilfellet.

 

Jeg synes dine følelser og reaksjoner på din kjærestes kommentarer på andre damer, jenter som har sprutet, jenter som er badass, er helt på sin plass. Jeg synes typen din er helt ute, og det samme mener jeg om mange av svarene du har fått her inne.

 

Selvfølgelig er det ikke vanlig og helt greit og fortelle om tidligere sekspartneres spruteorgasmer.

 

Dine følelser og reaksjoner er helt ok i forhold til hva du forteller.

Skrevet

Han høres ut som en sjåvinistisk IDIOT!

 

Anonymous poster hash: 95dd9...cd2

Skrevet

Nei fy søren altså, dette hadde jeg også reagert på. Visse ting vil en bare ikke vite, og å i tillegg snakke høyt om det til andre, med deg til stede? Det syntes jeg hørtes passe respektløst ut. Vi har nok alle våre grenser for hva vi synes er ok og ikke, men en fyr som sitter å prater slik, er ikke min kopp te ihverfall. Jeg syns visse ting hører privatliv og fortid til.



Anonymous poster hash: 72459...8da
Skrevet

Han høres ut som en sekstenåring som skryter til kompisen sin, ikke som en voksen mann.

 

Be ham spare harrysnakket sitt til en fyllekveld med kameratene.

Skrevet

Skjønner at du reagerer, men tror ikke kjæresten tenker helt før han snakket. Virker jo så ok på mange måter.

Snakk med han uten å virke irritert.

Skrevet

Takk for alle svar. Jeg tar til meg meninger. Føler på at jeg har forferdelig dårlig selvtillitt...

 

Og det helt for jævlig slitsomt.. Jeg må brukte makt og tid for å få det til å gå over, for tankene mine overstyrer kroppen veldig om dagen.

 

Eks. I dag tidlig kom han ned og tok meg med storm. Under sexen tenkte jeg plutselig "han er ikke like stiv som vanlig, sikkert fordi han ser den ekle kroppen min" og så slet jeg med å nyte resten.. klarte ikke komme. Så sa jeg til han at jeg sliter med å komme når vi har sex med lyset på, for jeg er redd for at jeg ikke har fin nok kropp.. (litt i håp om at han skulle betrygge meg, så jeg kan legge det vekk. Men det gjorde han ikke. Han sa åja. ) Så nå er jeg sint, frustrert, lei meg, har en følelse av at det klør under huden i hele kroppen.. Nesten litt angst følelse. 

 

Det her går jo ikke :( Jeg kan ikke være i et forhold når jeg har det sånn. Vi har jo kjempedeilig sex. Og når jeg har en bra dag- så driter jeg i hvordan kroppen min ser ut, og knuller han med storm. Men en gang, fikk han den ikke opp når jeg hadde kledd meg ut, og sugde han.. DET hjalp ikke på min forferdelige selvtillitt.. Det hadde ikke så mye med meg å gjøre (viste det seg). Men når man har så dårlig selvtillit som jeg har, skal det forferdelig lite til, før jeg er i kjelleren.. 

 

Hvor burde jeg gå for å få hjelp til dette?? Noen tips? Vi skal på ferie om noen uker, og da vil jeg være glad og trygg. De to forrige feriene våre, har jeg mer eller mindre ødelagt med mine usikre anfall.. 



Anonymous poster hash: a938b...caf
Skrevet

 

Takk for alle svar. Jeg tar til meg meninger. Føler på at jeg har forferdelig dårlig selvtillitt...

 

Og det helt for jævlig slitsomt.. Jeg må brukte makt og tid for å få det til å gå over, for tankene mine overstyrer kroppen veldig om dagen.

 

Eks. I dag tidlig kom han ned og tok meg med storm. Under sexen tenkte jeg plutselig "han er ikke like stiv som vanlig, sikkert fordi han ser den ekle kroppen min" og så slet jeg med å nyte resten.. klarte ikke komme. Så sa jeg til han at jeg sliter med å komme når vi har sex med lyset på, for jeg er redd for at jeg ikke har fin nok kropp.. (litt i håp om at han skulle betrygge meg, så jeg kan legge det vekk. Men det gjorde han ikke. Han sa åja. ) Så nå er jeg sint, frustrert, lei meg, har en følelse av at det klør under huden i hele kroppen.. Nesten litt angst følelse. 

 

Det her går jo ikke :( Jeg kan ikke være i et forhold når jeg har det sånn. Vi har jo kjempedeilig sex. Og når jeg har en bra dag- så driter jeg i hvordan kroppen min ser ut, og knuller han med storm. Men en gang, fikk han den ikke opp når jeg hadde kledd meg ut, og sugde han.. DET hjalp ikke på min forferdelige selvtillitt.. Det hadde ikke så mye med meg å gjøre (viste det seg). Men når man har så dårlig selvtillit som jeg har, skal det forferdelig lite til, før jeg er i kjelleren.. 

 

Hvor burde jeg gå for å få hjelp til dette?? Noen tips? Vi skal på ferie om noen uker, og da vil jeg være glad og trygg. De to forrige feriene våre, har jeg mer eller mindre ødelagt med mine usikre anfall.. 

 

Anonymous poster hash: a938b...caf

 

 

 

Til psykolog. Du kan ikke forlange at din kjæreste hele tiden gir deg bekreftelse på at nei, du ER ikke stygg. Det er så utrolig slitsomt å fortelle venninner/kjæresten/familien at nei, de er ikke feite/stygge/fæle/kjedelige for FEMTIENDE gang!!!

 

Det at han snakker om sine kinky erfaringer fra tidligere og forteller hvilke ekser som var fine og gode i senga kan du imidlertid slå ned på hvis du ikke ønsker å høre om det. Det er usmakelig.

 

Anonymous poster hash: ed222...6a3

Skrevet

HAN må vise at det er deg han vil ha. Han må slutte å kommentere andre damer i ditt nærvær.

 

DU må skjønne at du er bra nok. For det er du.

Skrevet

Du må jobbe med deg selv, for det er ekstremt slitsomt med folk som må ha bekreftelse HELE tiden.

 

Regner med han ikke aner hva han skal svare, fordi du maser om det samme hele forbanna tiden. Mener ikke å være kjip, men du må innse at det ikke er han som er problemet her. Du føler deg dritt, og det er det som ødelegger. Han er sammen med deg, han har sex med deg, og likevel tror du han synes du ser fæl ut? HALLO! Han hadde ikke villet ha deg med lyset PÅ om han syntes du var heslig.

 

Opp med øynene, og bruke hodet. Men psykologhjelp er sikkert ikke dumt, er nok en grunn til at du er som du er, og det kan være smart å bearbeide før du jager vekk folk.



Anonymous poster hash: 8bcc1...922
Skrevet

Jeg tror han har minst like dårlig selvbilde som deg. Slike kommentarer er ikke tøffe i guttegjengen engang (vel, kanskje da man var 15 år). Jeg kjenner at jeg tviler på at han faktisk har snakket sant, høres ut som kåte guttedrømmer. Når det er sagt, så hadde jeg ikke endt forholdet på det grunnlaget. Nikita-kommentaren hadde jeg egentlig tatt som et kompliment (han synes DU er heit og har sett for seg DEG med bob) 



Anonymous poster hash: dfa2d...b75
Skrevet

 

Takk for alle svar. Jeg tar til meg meninger. Føler på at jeg har forferdelig dårlig selvtillitt...

 

Og det helt for jævlig slitsomt.. Jeg må brukte makt og tid for å få det til å gå over, for tankene mine overstyrer kroppen veldig om dagen.

 

Eks. I dag tidlig kom han ned og tok meg med storm. Under sexen tenkte jeg plutselig "han er ikke like stiv som vanlig, sikkert fordi han ser den ekle kroppen min" og så slet jeg med å nyte resten.. klarte ikke komme. Så sa jeg til han at jeg sliter med å komme når vi har sex med lyset på, for jeg er redd for at jeg ikke har fin nok kropp.. (litt i håp om at han skulle betrygge meg, så jeg kan legge det vekk. Men det gjorde han ikke. Han sa åja. ) Så nå er jeg sint, frustrert, lei meg, har en følelse av at det klør under huden i hele kroppen.. Nesten litt angst følelse.

 

Det her går jo ikke :( Jeg kan ikke være i et forhold når jeg har det sånn. Vi har jo kjempedeilig sex. Og når jeg har en bra dag- så driter jeg i hvordan kroppen min ser ut, og knuller han med storm. Men en gang, fikk han den ikke opp når jeg hadde kledd meg ut, og sugde han.. DET hjalp ikke på min forferdelige selvtillitt.. Det hadde ikke så mye med meg å gjøre (viste det seg). Men når man har så dårlig selvtillit som jeg har, skal det forferdelig lite til, før jeg er i kjelleren..

 

Hvor burde jeg gå for å få hjelp til dette?? Noen tips? Vi skal på ferie om noen uker, og da vil jeg være glad og trygg. De to forrige feriene våre, har jeg mer eller mindre ødelagt med mine usikre anfall..

 

Anonymous poster hash: a938b...caf

Du får ikke fiksa selvtilliten din på noen uker. Men kanskje du kan sette deg ned med ham og forklare at du ser at du har et problem med selvtilliten, at du skal søke hjelp for det, og at det hadde vært fint om han bidro litt med å ta litt ekstra hensyn i alle fall en stund? Du trenger ikke ramse opp alt han gjør galt, men si at du er usikker og trenger litt ekstra trygghet. Er det det minste tak i mannen vil han med glede bidra så du kan få det bedre og bli tryggere på deg selv- det kommer jo ham til gode også på sikt.

 

Så snakker du med fastlege og ber om henvisning til psykolog, og tar det derfra.

 

Jeg er forøvrig enig med de over i at kommentarene ikke var hårreisende, bare litt tankeløse. Jeg kunne lett gjort samme feil, for jeg plages veldig lite av å høre om partnerens erobringer og kunne nok lett glemt at ikke alle er som meg :-P

Gjest Antarctica
Skrevet

Det meste er nok som du ganske riktig selv har diagnostisert: spøkelsene dukker opp fordi du sliter med å verdsette deg selv.

 

Men når det er sagt: jeg er ikke sjalu, tross alle tidligere bedragerske menn osv, men likevel fins det grenser for hva som er OK å si. Generelle uttalelser er greit, men detaljer fra mitt eller hans tidligere sexliv hører ikke hjemme i det nåværende. Han skal ikke si ting som skaper tydelige bilder på netthinna. Å si "før i tida slet jeg med for tidlig sædavgang, og min ekskone syns det var en plage" er OK; men ikke "min ekskone har blonde kjønnshår". Det er grenser for  hva en nåværende partner skal måtte forholde seg til, og det hensynet bør han ta.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...