Alle mot en! Hjelp!

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn, han har ingen. Bodd sammen i 2 år. Nå vil alle de andre ha et barn til, men ikke jeg... Hjelp meg med gode argumenter annet enn "jeg vil ikke". Han er 29, jeg er 31, eldste barnet er 8, yngste er 2,5...

 

Anonymous poster hash: 03b42...9f3

[Anonym bruker]

Nå skal jeg ikke spore helt av her, men diskuterte dere ikke/kom til enighet om emnet før han flyttet inn?

 

Anonymous poster hash: e568f...eb5

[Anonym bruker]

"Alle andre"?

 

Dette er da en sak mellom deg og mannen, ingen andre trenger være med på den avgjørelsen.

 

Men jeg skjønner jo at han ønsker seg et eget barn da, få oppleve å bli biologisk far...

Anonymous poster hash: 31a48...556

[Anonym bruker]

Jo. Men vi ble enige om å sette det litt på vent og snakke mer om det siden da minste var i magen da vi ble sammen.

 

Anonymous poster hash: 03b42...9f3

[Anonym bruker]

 

"Alle andre"?

 

Dette er da en sak mellom deg og mannen, ingen andre trenger være med på den avgjørelsen.

 

Men jeg skjønner jo at han ønsker seg et eget barn da, få oppleve å bli biologisk far...

 

Anonymous poster hash: 31a48...556

Alle de andre som i mann og barn..

 

 

Anonymous poster hash: 03b42...9f3

[Anonym bruker]

Hvorfor vil du ikke,da ?

De gode argumentene kommer fra deg, ikke oss

 

Anonymous poster hash: 73384...a0e

[Anonym bruker]

Jeg vil bare ikke.. Aner ikke hvorfor, men barn nå ville ikke passet meg. Jeg har 3 barn og det er helt ok.

 

Anonymous poster hash: 03b42...9f3

[Anonym bruker]

Jeg mener nå fremdeles at dette ikke er noe som skal opp i familieråd, dette er en avgjørelse mellom vokse og barna skal ikke være med å bestemme slike ting.

 

Men noen gode argumenter har jeg ikke å gi deg, jeg har fire barn selv og er veldig fornøyd med det

Anonymous poster hash: 31a48...556

[Anonym bruker]

 

Jeg mener nå fremdeles at dette ikke er noe som skal opp i familieråd, dette er en avgjørelse mellom vokse og barna skal ikke være med å bestemme slike ting.

 

Men noen gode argumenter har jeg ikke å gi deg, jeg har fire barn selv og er veldig fornøyd med det

 

Anonymous poster hash: 31a48...556

Alle maser om baby. Avgjørelsen er de voksnes å ta, men det hjelper ikke at barna maser om en baby..

 

 

Anonymous poster hash: 03b42...9f3

[Anonym bruker]

Ikke verst å få seg ny kjæreste mens man er gravid og har to andre "på slep"

 

Det med å få et barn til er det jo du som å avgjøre. Du har enda god tid

Anonymous poster hash: 58aba...e9e

[kråkemamma]

Jeg skjønner han da.

At han vil ha et som er hans.

Om du ikke sa totalt nei når det ble diskutert først så skjønner jeg at han vil spør.

Hadde min gubbe holdt meg på gress og sagt først vi snakker om det senere, og så sagt nei hadde jeg flytta ut.

Vil ikke du ha ett barn med han da?

La han få oppleve det du har fått 3 ganger?

[Anonym bruker]

Nei, men herregud, at du ikke vil gå igjennom enda et svangerskap (med alt det fører med seg av plager og helvete) er da god nok grunn i massevis!

 

Anonymous poster hash: f951a...ad0

[Tante Gustava]

Hm, vanskelig den der. At du ikke ønsker flere enn tre barn har jeg full forståelse for. Samtidig så mener jeg at når dette ikke var avklart med samboeren din på forhånd, så har du på en måte latt han tro at det er en mulighet for et felles barn. For meg ville det vært uaktuelt å ikke få egne barn. Selv om mannen hadde hatt tre fra før, så ville jeg ikke slått meg til ro med at han ikke ville hatt et barn med meg.

Jeg tror dette er noe du og samboeren din må sette dere ned og diskutere ordentlig, selvsagt uten barna tilstede. Dette er en voksen avgjørelse. Forklar dine synspunkter og vær åpen for hans.

[Anonym bruker]

Jeg er i en lignende situasjon. Jeg har 2,han har ingen.

Men vi er bare kjærester fortsatt, ikke samboere/gift.

 

Han ønsker seg kanskje egne barn etterhvert, har han sagt.

Vi diskuterte dette før vi ble sammen.

 

Jeg forstår ønsket hans,virkelig! Jeg har jo vært der selv. Men JEG skal ikke ha flere.

 

Dette er mine grunner:

Jeg blir så forferdelig grusom med alle hormonene. Jeg plages enormt av smerter og faenskap under svangerskap.

Jeg har ikke helse til å ta meg av flere barn.

Vi har ikke økonomi til å få flere barn.

Jeg orker ikke tanken på flere barn rett og slett og vil ikke igjennom fødsel,barsel,spedbarn,kolikk og våkennetter igjen. Jeg har ikke overskudd! Jeg ønsker meg ikke flere barn.

Jeg venter på tur for å sterilisere meg!

 

Jeg sa dette til han.

Slik det var da vi ble sammen, var valget hans å få "drømmekvinnen" og bli en del av en familie med to barn som forguder han mer enn sin far. Han visste hva han kom til å få.

 

Eller vi kunne gå hver vår vei og han fikk risikere å kanskje aldri finne ei han ble så hlad i,og som ble så glad i han, at de får barn sammen. Tiden renner fra han også,selvom han kan bli far i mange år til,men da måtte han ha funnet ei som var mye yngre.

Han kunne selvsagt funnet en perfekt frøken, men den garantien har man ikke.

 

Han valgte meg. Bli en familie med meg og mine barn. Han elsker barna mine og det er gjensidig.

Han sier selv at han heller går glipp av å få egne barn så han kan leve med ei han elsker,være en del av en familie og føle seg inkludert i min slekt, fremfor å søke etter ei ny å finne lykken med. Som han sier- først må han komme over meg,så må han jo faktisk klare å møte ei han får følelser for og det må jo også gjengjeldes. Så må de få et stabilt og godt forhold før det er naturlig å få barn. Innen da har det gått noen år,mener han.

Og han vil ikke gi slipp på meg.

 

Vi planlegger å flytte sammen neste år. Vi "bpr" sammen annenhver uke når han har fri fra jobb,og siden han stort sett sover mesteparten av dagen i jobbuka sidem

 

Anonymous poster hash: eaabb...fcc

[Anonym bruker]

Jeg er i en lignende situasjon. Jeg har 2,han har ingen.

Men vi er bare kjærester fortsatt, ikke samboere/gift.

 

Han ønsker seg kanskje egne barn etterhvert, har han sagt.

Vi diskuterte dette før vi ble sammen.

 

Jeg forstår ønsket hans,virkelig! Jeg har jo vært der selv. Men JEG skal ikke ha flere.

 

Dette er mine grunner:

Jeg blir så forferdelig grusom med alle hormonene. Jeg plages enormt av smerter og faenskap under svangerskap.

Jeg har ikke helse til å ta meg av flere barn.

Vi har ikke økonomi til å få flere barn.

Jeg orker ikke tanken på flere barn rett og slett og vil ikke igjennom fødsel,barsel,spedbarn,kolikk og våkennetter igjen. Jeg har ikke overskudd! Jeg ønsker meg ikke flere barn.

Jeg venter på tur for å sterilisere meg!

 

Jeg sa dette til han.

Slik det var da vi ble sammen, var valget hans å få "drømmekvinnen" og bli en del av en familie med to barn som forguder han mer enn sin far. Han visste hva han kom til å få.

 

Eller vi kunne gå hver vår vei og han fikk risikere å kanskje aldri finne ei han ble så hlad i,og som ble så glad i han, at de får barn sammen. Tiden renner fra han også,selvom han kan bli far i mange år til,men da måtte han ha funnet ei som var mye yngre.

Han kunne selvsagt funnet en perfekt frøken, men den garantien har man ikke.

 

Han valgte meg. Bli en familie med meg og mine barn. Han elsker barna mine og det er gjensidig.

Han sier selv at han heller går glipp av å få egne barn så han kan leve med ei han elsker,være en del av en familie og føle seg inkludert i min slekt, fremfor å søke etter ei ny å finne lykken med. Som han sier- først må han komme over meg,så må han jo faktisk klare å møte ei han får følelser for og det må jo også gjengjeldes. Så må de få et stabilt og godt forhold før det er naturlig å få barn. Innen da har det gått noen år,mener han.

Og han vil ikke gi slipp på meg.

 

Vi planlegger å flytte sammen neste år. Vi "bpr" sammen annenhver uke når han har fri fra jobb,og siden han stort sett sover mesteparten av dagen i jobbuka sidem

 

Anonymous poster hash: eaabb...fcc

[Anonym bruker]

Kult å miste telefonen og trykke "publiser" når jeg plukker den opp ja... :-P Prøver igjen...

 

Vi "bor" sammen annenhver uke når han har fri fra jobb,og siden han stort sett sover mesteparten av dagen i jobbuka(jobber natt) så vil det bli ganske likt som vi har det nå.

Forskjellen fra nå og når vi flytter sammen blir delvis felles økonomi,men de tillegga jeg får går inn ekstra fra min del til felleskassa for å dekke opp utgifter på mine barn.

 

Anonymous poster hash: eaabb...fcc