Hvor viktig er fritidsaktiviteter?

[Anonym bruker]

Mitt barn har forsøkt seg på en to, tre forskjellige aktiviteter uten at noe helt slår an.

 

Hun er ennå kun 7(såvidt), så det haster jo sånn sett ikke.

Hvor mye press skal vi legge på dette, jeg ønsker ikke at barnet "venner " seg til å gi opp med en gang noe er litt slitsomt.

 

Anonymous poster hash: 11e79...4d3

[Anonym bruker]

Tenker det er viktig at de finner noe de liker. Ikke så viktig når de er 7 kanskje, men når de blir noen år eldre er det viktig at de har noe å drive med på fritiden, og ikke bare "driver rundt" , eller sitter hjemme. Her har vi for øvrig en regel om at de må fullføre semesteret / sesongen på den aktiviteten de velger å start på. Synes det er veldig viktig jeg da. Spesielt på lagidretter.

 

Anonymous poster hash: ab1b6...40a

[Anonym bruker]

Ja jeg er enig i alt du sier.

Vi må fullføre semesteret, og jeg vil ikke ha en dvask ungdom som bare spiller spill og reker rundt på senteret.

 

Problemet blir vel at det etterhvert blir tyngre å starte opp i noe nytt.

Hvis hun gir opp fotballen nå, blir det desto tyngre å starte opp igjen som 10 åring

HI

Anonymous poster hash: 11e79...4d3

[Anonym bruker]

Her vi bor er det veldig vanlig med fotball, nesten alle er med, også mine på 7 og 9. Er redd det er mangen som slutter i ungdomsskulealder. Tror ungdommer som driver med mindre idretter holder på leger, eks. kampsport. Har foreslått speider til min eldste, tror det er veldig kjekt. For alle kan ikke like fotball.

 

Anonymous poster hash: ab1b6...40a

[Anonym bruker]

Nei alle kan ikke like fotball, og alle har ikke like godt tak på det.

Jeg tror at mange vil falle av når det kreves mer trening og lagene spisses mer, og det kommer.

Og jeg tenker, hva har de da og falle ned på.

 

Tror vi skal forsøke kor etter jul, men ser gjerne at hun også driver med en idrett.

Anonymous poster hash: 11e79...4d3

[MTF]

Jeg syns det er ganske viktig. Her er gutten på snart 10 med på fotball og svømming og jenta på 7 holder på med det samme + dans. Hun er en type som elsker alt sånt da, så her er heller problemet at hun vil være med på alt og litt til. Svømming har de begge gått på i mange år nå, fordi vi syns det er viktig å lære seg å svømme og være trygg i vann. I tillegg syns de jo at dette er veldig gøy og sosialt. Ukens høydepunkt:-)

Begge fikk prøve seg på fotball hvis de ville, siden dette er veldig i nærheten av der vi bor og fordi det er en veldig fin mulighet til å bli bedre kjent med de i klassen )begge begynte i 1. klasse) samt andre fra andre skoler. Dette er lagsport som de har mye igjen for å være en del av. Å være ute og i bevegelse er jo selvsagt også en fordel;-) De kjenner også på mestringsfølelsen i disse aktivitetene, noe vi oppleverer som veldig positivt. De er begge to barn med masse selvtillit og som er veldig sosiale. Minsta begynte i tillegg på dans nå i høst. Syns egentlig det var nok med fotball og svømming, men hun ville så gjerne være med da kusinen som er ett år yngre skulle begynne. Dette er en kjekk ting de gjør sammen. I tillegg elsker hun å danse og bevege seg, så sånn sett passer det bra;-)

 

Har jo i bakhodet at vi må passe på at de ikke blir utslitt med alle disse aktivitene i tillegg til skole og lekser, men det virker som om de klarer det helt fint. Bobler over av energi og gleder seg til hver trening, kamp, cup, svømmetime og dansetime:-) Så lenge de har det sånn, får de bare fortsette:-)

[MTF]

 

Ja jeg er enig i alt du sier.

Vi må fullføre semesteret, og jeg vil ikke ha en dvask ungdom som bare spiller spill og reker rundt på senteret.

 

Problemet blir vel at det etterhvert blir tyngre å starte opp i noe nytt.

Hvis hun gir opp fotballen nå, blir det desto tyngre å starte opp igjen som 10 åring

HI

 

Anonymous poster hash: 11e79...4d3

 

Det er nok veldig vanlig å begynne på en type lagidrett, typisk fotball, når man begynner på skolen, for så å finne ut etter noen mnd at dette ikke var noe for en likevel. Så tar det kanskje noen år, så har man lyst å prøve ogjen. Dette vil hun i så fall ikke være den eneste som gjør vil jeg tro;-) På laget til gutten vår har det vært noen sånne, som var med i første klasse og som sluttet etter et halvt år for så å begynne på igjen et par år senere.

[Anonym bruker]

Synes det er viktig at de har noe å holde på med. Største barnet her har vært sånn som ville gå på alt, og helst gjøre noe hver dag. Og liker alt, så det har jo vært enkelt. Hun valgte dans, og danset flere ganger i uka. Nå er hun lei, og skal i en alder av 13 heller starte på fotball. Så det går an å starte med noe nytt sent og.

Mens min minste danset først, men kjente ingen der, så ville ikke mer, så prøvde vi fotball og det likte han ikke i det hele tatt, nå skal vi prøve kampsport, og håper virkelig han liker det. Ellers får vi bare fortsette å prøve. Til våren skal vi og prøve løping, han er veldig glad i å løpe fort.

Anonymous poster hash: c6083...8f7

[Anonym bruker]

Jeg ville nok presset på for å fortsette en lagidrett, det er godt for så mye mer enn akkurat idretten. Det sosiale er minst like viktig. Og om du hopper av som 7åring blir det tøft å starte igjen senere, du kan ikke forvente som "nybegynner" å få spilletid som de som har holdt på i årevis.

Anonymous poster hash: bbb53...342

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke pressa så mye. Lagidrett er ikke for alle. Jeg ble selv pressa til å "holde ut" en stund med et par lagidretter som barn og hatet det intenst. Jeg husker at jeg følte meg ulykkelig og mistilpass på fotball og at det ikke ble bedre med tid.

 

De fleste steder finnes det vel alternativer?

 

Hva sier hun selv om saken?

 

Anonymous poster hash: 42b9a...c24

[Anonym bruker]

 

Jeg ville nok presset på for å fortsette en lagidrett, det er godt for så mye mer enn akkurat idretten. Det sosiale er minst like viktig. Og om du hopper av som 7åring blir det tøft å starte igjen senere, du kan ikke forvente som "nybegynner" å få spilletid som de som har holdt på i årevis.

 

Anonymous poster hash: bbb53...342

 

Takk for alle svar.

Det er akkurat det jeg er usikker på hvor mye vi skal presse. Hun gikk på noe i vår to ganger i uken, og ville etterhvert ikke gå. Tryglet om å få slippe. Det er litt tungt å skulle få ungen avgårde to ganger i uken, når hun ikke vil. Samtidig er det ikke bare å gi opp med en gang man møter motstand.Og jeg tenker og at noen ganger er det om å gjøre å "komme over en kneik" få mestringsfølelse.

Vi får se hva det blir til etter jul.

 

Anonymous poster hash: 11e79...4d3

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke pressa så mye. Lagidrett er ikke for alle. Jeg ble selv pressa til å "holde ut" en stund med et par lagidretter som barn og hatet det intenst. Jeg husker at jeg følte meg ulykkelig og mistilpass på fotball og at det ikke ble bedre med tid.

 

De fleste steder finnes det vel alternativer?

 

Hva sier hun selv om saken?

 

Anonymous poster hash: 42b9a...c24

Nei, vil ikke gå. Det er slitsomt, er ikke så mye i nærheten av ballen. Liker ikke styrkeøvelser og tøying og å bli stilt krav til.

Vil helst leke fritt. Barnet har veldig god fysikk da, er spretten og hurtig så det hjelper litt.

 

Anonymous poster hash: 11e79...4d3