Flytte med barn

[Anonym bruker]

Ønsker innspill på det å flytte med barn, erfaringer mottas med takk.

Vi flyttet til mitt hjemsted for to år siden, da var gutten to år. Hadde gått i en super barnehage, og startet i en som vi ikke var fornøyd med. Han hadde det greit nok til tider, men også mye gråt og lite utvikling. Begynte så i en ny etter et halvt år, som var nærmere huset. I denne barnehagen har han det så bra, supre ansatte og virkelig fått utvikle seg og skapt vennskap. Han fikk en lillesøster nylig, og vi avventer barnehage for henne til evt neste høst og flytting. Årsak til retur er at mannen min ikke finner roen her, han er i en jobb han mistrives i og savner vennene sine. Samtidig har vi som familie det bra og er kanskje enda flinkere enn før til å kommunisere og ta vare på hverandre. Jeg har vel heller ikke det topp, jeg hadde nok forventninger til gamle venner og jobb som ikke har blitt oppfylt. Likevel kan jeg alltids klare meg. Tanken på å skifte barnehage igjen for gutten min, som da vil ha siste året i ny barnehage, med nytt hjem og alt det innebærer, tar virkelig nattesøvnen fra meg! Han vil få bo nært sine andre besteforeldre og søskenbarn, og vi har flere venner med barn som vi har holdt kontakten bra med. Men samvittigheten er jo konstant dårlig og bekymringene for at han må starte på nytt med "identitetsbygging" på et nytt sted er store. Andre som har gjort det samme og vil dele erfaringer? :-)

 

Anonymous poster hash: 8b789...7d8

[Anonym bruker]

Jeg tenker at mye ligger i forberedelsene.. Kan dere besøke barnehagen noen ganger før han skal begynne? Kan dere bli kjent med andre barn i nabolaget eller som han vil gå i bhg\skole med?

 

 

Anonymous poster hash: 23b13...a57

[Anonym bruker]

Jeg/vi flyttet mye da jeg var liten, vi bodde i syv forskjellige byer fra jeg ble født til jeg gikk ut av barneskolen. Det var aldri noe problem for meg. Hadde ikke noe problem med å bli kjent med nye barn da jeg var liten og har også lett for å bli kjent med folk nå også. Har fremdeles kontakt med flere av vennene mine fra byene jeg har bodd i rundt omkring, noen mest på Facebook el.l., andre mer utstrakt kontakt.

 

Så det med flytting kan slå ut på mange måter. Når det kommer til stykket kommer det både an på hvilken type person barnet deres er (utadvendt, sjenert, kontaktsøkende eller ikke) og hvordan dere forbereder og selv takler hele flytteprosessen.

 

Anonymous poster hash: 46cf1...2c3

[kirvill]

Hi her.

Takk for svar, godt å høre andres erfaringer! En av de store bekymringene er jo at vi ikke vet hvor vi får kjøpt hus og dermed hvilken barnehage vi bør søke på, i tillegg til at en ikke får svar på bhg før nært sommeren..det gjør det jo vanskelig i forhold til forberede og besøke barnehagen:/ ellers er vi bevisst på å gå "aktivt" ut for å bli kjent i nabolag og jevnaldrende barn.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du er bekymret, for noen barn kan det være traumatisk å flytte. Dit dere flytter vil dere være omringet av noe familie og venner, det er bra, og vil nok gjøre overgangen noe enklere. Min mor flyttet mye som barn. Faktisk hele sju ganger, tror jeg. Hun syns det var utrolig moro og spennende å flytte omkring og tok ikke skade av det. Det er viktig at dere snakker med barnet i god tid før dere skal flytte. Håper det går bra og at dere vil trives på en ny plass.  

Anonymous poster hash: 725bd...ce3

[Anonym bruker]

Her flyttet mine barn da de var 9 år og 3 år. Det gikk veldig bra med begge to. Største var som en av klassen fra dag en. Vi flyttet og inn i borettslag med rekkehus, så her var det mange barn på samme alder. Så begge var blitt kjent med noen før barnehage/skole.

Minste startet i 1. klasse og kjente bare en jente i klassen. Dette fordi hans barnehag lå innenfor en annen skolekrets. Det tok litt tid før han ble trygg, men da hadde han flere venner, bestevenn og stortrivdes.

 

Så stort sett går det bra, og jo yngre de er jo lettere.

Anonymous poster hash: 29430...ae0