et menneske burde aldri kommet til verden. å det er meg..

[Anonym bruker]

Det bevises gang på gang! Nå orker jeg ikke mer. hadde det ikke vert for at jeg var alenemor, ville jeg gjort verden den tjenesten å kvittet meg med meg selv.. hater at jeg er den jeg er nå..

 

Anonymous poster hash: ea1b2...35d

[Anonym bruker]

Jeg synes også det er mange mennesker som ikke burde vært født. Det finnes så mange jævler, onde jævler som med vilje påfører andre ufattelig smerte, sorg og lidelse.

Hvis du er en av disse så vær så god..

 

Hvis ikke så foreslår jeg at du blir, verden har faktisk bruk for deg!

 

Anonymous poster hash: 399b4...5aa

[Anonym bruker]

Men kjære deg, hva er det du gjør som er så ille da?

Så lenge du har barn, og ingen har meldt bekymring tenker jeg jo og håper at du har en god side og er en god mor. Har du noen å snakke med? Lege først, så psykolog er kanskje veien å gå. Har hatt den følelsen selv, og jeg får god hjelp. Ser lys i tunnelen og det er godt  

Anonymous poster hash: 60cdc...d98

[Anonym bruker]

Får du hjelp? Hvis ikke, kontakt fastlegen idag! Det fortjener barna dine. De trenger deg og ønsker deg i livet sitt. Ingen fortjener å ha det sånn du har det, og barna fortjener ihvertfall ikke at mamma har det sånn.

 

Klem til deg. Verden er nok best med deg i den:)

 

Anonymous poster hash: e9c2f...f17

[Anonym bruker]

Ja jeg får hjelp for dette allerede. for alt.. men jeg er ikke mye til hjelp for meg selv heller..

 

jeg trodde jeg hadde fått alt på plass nå. men detter bare enda lengre ned å nå.. er jeg utrolig lei meg for barnet mitt. hadde jeg Vært smart da jeg var 17 år hadde jeg ikke beholdt og verden ville blitt meg foruten.

 

ja jeg er en god mor, og har ingen grunn til at bv skulle vert innblandet. men forteller jeg psykologen min mine ønsker om og ikke være tilstede lengre så kommer det vel bekjymringer med en gang..

 

jeg kan ikke snakke om det, bare her. som anonym..

 

Anonymous poster hash: ea1b2...35d

[Anonym bruker]

Du behøver ikke å fortelle direkte om ønskene dine, men det er nok lurt at du gir uttrykk for at du er deprimert, så behandleren kan hjelpe deg igjennom kneika. Flott at du får hjelp og er en god mor

Anonymous poster hash: 60cdc...d98

[Anonym bruker]

Jeg sliter.. jeg takler ikke å Gjøre feil.. jeg vil ikke mer.. skuffer bare andre.. Dette er drepen. .

 

Anonymous poster hash: ea1b2...35d

[Anonym bruker]

Jeg hadde det som deg hele barndommen og ungdomstida mi. Trodde aldri det ville bli bedre, det hadde jo vart så lenge. Jeg hadde ikke barn og forsøkte faktisk å gjøre slutt på meg selv en gang også. Glad jeg ikkeklarte det! Alt ble bedre etterhvert, og nå er jeg veldig lykkelig mor til tre og har samboer og alt er så fint! Så værsåsnill å hold ut søte deg 😊 Ingen vet hva morgendagen bringer.

 

Anonymous poster hash: f7622...6d2

[Anonym bruker]

Jeg hadde det som deg da barna mine var små. Jeg trodde alle ville fått det mye bedre uten meg. Det hadde de ikke! Jeg er ganske frisk igjen nå, og ser hvilken glede akkurat jeg er for barna mine,kjæresten min, foreldrene mine, vennene mine. Og jeger sikker på at du er akkurat det samme for dine kjære. Bruker du antidepressive medisiner? Det høres ut som du sterkt burde vurdere det. Det kan gå over og du kan få det kjempefint igjen! Men det kan ta tid.

 

Prøv å tenke positive tanker hver kveld før du sovner. Tenk på alt du er takknemlig for. Kanskje de fine høstfargene på trærne? At du har et hjem for deg og barnet ditt? Kanskje at barnet er i bhg om dagen? At du har en kul bukse? Hva som helst! Noe må du føle deg litt glad eller takknemlig for. Det høres banalt ut, men tankene er virkelig der og holder oss enten oppe eller nede.

 

 

Anonymous poster hash: 298a0...790

[Anonym bruker]

Har hatt det slik i over 5 år nå.. faktisk i over 10 år.. har prøvd å Gjøre noe med det. Men etter i går.. knakk jeg helt ned igjen.. må innrømme at jeg har holdt ut mer enn 6 mndr. Denne gangen før jeg sprakk. men jeg klarer ikke mer. om å om igjen.. jeg blir mer å mer ensom, mer å mer bitter, mer å mer ensom....

 

Anonymous poster hash: ea1b2...35d

[Anonym bruker]

Jeg sliter.. jeg takler ikke å Gjøre feil.. jeg vil ikke mer.. skuffer bare andre.. Dette er drepen. .

 

Anonymous poster hash: ea1b2...35d

Hvorfor er det så mye verre for deg enn for andre å gjøre feil da? Du vet at ingen er feilfri, selv cup-cake-mammaen borti gata med fasaden på stell og som gir uttrykk for at både hun og familien er helt perfekt gjør feil. Alle tråkker feil av og til, alle opplever motgang og tunge dager. Ofte er det veldig urettferdig fordelt, det ser ut som noen får så mye mer motgang enn andre, men ingen går helt fri altså.

 

Du trenger ikke være feilfri for å ha et godt liv!

 

Kanskje du har kommet til helt feil psykolog, de jobber veldig forskjellig og noen kan helt sikkert hjelpe deg bedre enn andre. Prøv å bytte?

 

Anonymous poster hash: b7d2e...487

[Anonym bruker]

Kanskje du trenger hjelp av noen til å råde deg til å gjøre de riktige tingene så du ikke skuffer andre gang på gang?

Eller om du faktisk ikke gjør så alvorlige feil, men folk blir skuffa likevel, så er det ikke bra å ha dem i livet ditt, finn deg bra mennesker som tilfører livet ditt noe positivt

 

Lykke til, det blir nok bedre!

Anonymous poster hash: b10da...99f

[Anonym bruker]

Jeg har mennesker i livet mitt som, gir lyd fra seg.. gir klar beskjed om hvor mye jeg ødela alt for meg selv ved å Gjøre det. Å hvor galt det er for dems sitt rykte og verdi i hverdagen. eller hvor slitsom jeg er som har meninger som folk ofte ikke snakker om.

 

det er ikke sånn i mitt liv at det er ok jeg Gjør feil.

det er galt av meg å si hva jeg mener, jeg skal ikke dele mine følelser og aldri gråte. men akseptere at jeg ikke er klok nok til og ha en mening som andre kan høre.. å

 

Anonymous poster hash: ea1b2...35d

[Anonym bruker]

Jeg har mennesker i livet mitt som, gir lyd fra seg.. gir klar beskjed om hvor mye jeg ødela alt for meg selv ved å Gjøre det. Å hvor galt det er for dems sitt rykte og verdi i hverdagen. eller hvor slitsom jeg er som har meninger som folk ofte ikke snakker om.

 

det er ikke sånn i mitt liv at det er ok jeg Gjør feil.

det er galt av meg å si hva jeg mener, jeg skal ikke dele mine følelser og aldri gråte. men akseptere at jeg ikke er klok nok til og ha en mening som andre kan høre.. å

 

Anonymous poster hash: ea1b2...35d

Da er det kanskje ikke deg det er noe galt med, men menneskene rundt deg?

 

Kanskje det er på tide å komme seg vekk fra disse menneskene?

 

Anonymous poster hash: b7d2e...487

[Anonym bruker]

detter kun ned i nærheten av de jeg vokste opp med, spesielt foreldrene mine. Jeg endrer meg og må være en jeg ikke er.. aldri har Vært..

 

det er vel det. Jeg er så avhengig av de.. mamma, pappa :/

 

Anonymous poster hash: ea1b2...35d

[Anonym bruker]

Herregud det er så slitsomt med sånne mennesker!!!!

 

Anonymous poster hash: 0e46c...7d2

[Anonym bruker]

meg?

beklaget men du trengte ikke lese igjennom tråden.. å ei svare..

 

Anonymous poster hash: ea1b2...35d

[Suppehue]

Herregud det er så slitsomt med sånne mennesker!!!!

 

Anonymous poster hash: 0e46c...7d2

 

Og dette tenker du hjelper på hvilken måte?

[Anonym bruker]

 

Herregud det er så slitsomt med sånne mennesker!!!!

 

Anonymous poster hash: 0e46c...7d2

 

Og dette tenker du hjelper på hvilken måte?

 

Jeg tror hun snakker om de menneskene HI omgir seg med. De som rakker henne ned.

 

HI: Jeg skjønner godt at du er ensom og har slike tanker dersom de nærmeste rundt deg hele tiden kritiserer deg og overkjører deg. Prøv å ta en pause bort fra de. Finn aktiviteter der du kan møte nye, positive mennesker. Det vil nok gjøre deg godt!

 

Anonymous poster hash: 24b2b...c03

[Gjest MMJ]

Det bevises gang på gang! Nå orker jeg ikke mer. hadde det ikke vert for at jeg var alenemor, ville jeg gjort verden den tjenesten å kvittet meg med meg selv.. hater at jeg er den jeg er nå..

 

Anonymous poster hash: ea1b2...35d

Høres ut som du trenger en venn... du kan sende meg en melding om du vil, evt treffes hvis vi bor nærme hverandre  

 

Klem <3

[januarsurprise]

Hvis du har tanker om å ta ditt eget liv må du snakke med psykologen om det (forsto det slik at du går i terapi). Bv kommer ikke og tar barnet ditt fordi du strever psykisk. Dersom det skulle være slik at de blir involvert er det jo for å hjelpe deg, ikke straffe deg. Hvis du ønsker det beste for barnet ditt - få hjelp til å bli friskere enn du er nå, det er ikke bra for barnet at du er så fortvilet/deprimert/suicidal som du gir uttrykk for. For å få riktig hjelp må du være ærlig med hva det er som er problemet. Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd flere tragedier i livet mitt de siste årene, som gjør livet tungt å bære. Har lyst til å gi opp fullstendig. Vanskelig å se lyspunkter noen ganger. Likevell, så er det lyspunkter. Barn er et lyspunkt i seg selv. Bare det er en grunn til å fortsette videre. 

Jeg har satt meg opp et tidskjema, at om f.eks 3 år. Da bør livet smile igjen. Ihvertfall litt. 

 

Har hatt fryktelig tunge dager som jeg har stavret meg igjennom. Og det tenker jeg du også har. Tenk langsiktig, ikke kortsiktig. Det blir bedre, selv om det ikke føles sånn. 

Finn en interesse. Trenger ikke være stort. Jeg elsker blomster, og leser mye om blomster på nett. Går inn på forum om hageblomster. Leser, prøver ut råd og ser om det funker. Nå har jeg satt løker i hagen, og ser frem til å se de spire til våren. Enkle gleder og spenning som er langt unna andre triste ting i livet mitt. Jeg jobber intenst med å finne ting å se frem til. 

 

Finn ut noe du også, Har du ikke hage, kan du prøve å sette løker i krukker. Eller har du ikke den interessen, så finn på noe annet. Ta med barnet(a) i marka/fjellet. Spis middag i marka. Fyll opp en termos med varmt vann og ha pølser i. Ta med lompe. Og du har e enkel middag i marka. ( eller i hagen, eller på lekeplassen)

 Hverdagsglede. <3

 

Gjør små ting. Ikke tenk på alt du skulle ha gjort. Tenk livsnytelse og gleder. 

 

 

Jeg gjør slike små ting i ny og ne. Og akkurat de små øyeblikkene, blir til noe positivt i livet. Jeg får da små smileansikt på en ellers tøff hverdag. De gjør at jeg "overlever". Og en dag skal jeg kjenne på at jeg er glad i livet mitt igjen. EN DAG.

 

 

Og det tenker jeg du også må jobbe med. Små hverdagsgleder. 

 

 

En annen ting er å skrive ned hver dag 3 positive ting som har skjedd ila dagen.

Det kan være vanskelig noen ganger det, og noen ganger kan en bare skrive at maten var god, eller tv programmet var bra.

 

Mens en annen dag var du på kafe med ei venninne, eller du gikk en tur i marka, eller barnet hoppet i søledammen. 

 

Kanskje bestemme deg for å skjemme deg selv bort med en ting hver dag? En kopp kakao, en ansiktsmaske, en bodyskrubb, en sjokolade, et glass vin, en fruktdessert osv osv.. Noen ganger må en bare skjemme seg selv bort. 

 

Håper du vil gjøre noe av dette. Livet er verdigfullt, selv om det er forferdelig tøft noen ganger. Jeg har selv stått på vippen noen ganger fordi det er så tøft. 

 

 

Bor du i midt-norge, så vil jeg gjerne være med på en positiv hendelse.

 

 

Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 587cf...fc0

[Anonym bruker]

Takk. . for lange og løftene svar.. jeg fatter ikke hvorfor jeg bryter så veldig i sammen. Jeg takler utrolig dårlig og få kritikk, kjeft eller tilsnakk. kryper i sammen som en ball av angst. det kan være oppveksten. men hele meg vil bare flykte. fra hele verden, livet. alt.. jeg skjems så utrolig mye.. for hver minste feil.. og største er drepen omtrent.. jeg må bare fungere på jobb og hjemme på grunn av ungen. men Jeg sliter jo virkelig med dette. skulle ønske jeg ikke var så redd..

 

Anonymous poster hash: ea1b2...35d