Skal jeg si noe?

[Anonym bruker]

Har en ganske oppegående og reflektert 10-åring som sitter her og diskuterer kosthold. Han er opptatt av at for eks. at farse ikke er sunt og at økologisk mat er bedre. Moren min forsvarer dårlig kosthold til de grader og sier at hun driter i hva hun har i seg så lenge det smaker godt. Hun prøver så godt hun kan å overbevise om at man ikke trenger ikke tenke på hva man har i seg. Blir så provosert! Hvordan kan hun sitte å si at farse og annen søppelmat er bra og at det ikke spiller noen rolle hva man putter i seg? Hva slags holdinger er det egentlig hun fôrer barna med?

 

Anonymous poster hash: e9914...a57

[Anonym bruker]

Hun er vel (økoligisk) møkk lei av en besserwisser av en 10åring.

Anonymous poster hash: fdfd1...de4

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt klart fra. Og så hadde jeg forklart gutten at man ikke lærte like mye om kosthold tidligere da hans mormor lærte om kost. Jeg hadde også fortalt ham at alle mennesker må ta ansvar for seg selv og sin egen helse. Og at det er greit å si fra at noe ikke er sunt, eller at andre ting er sunnere, men at han utover det ikke kan ta noe ansvar for andres kosthold, folk må finne ut når de ev. skal endre det selv.

 

Jeg ville også fortalt gutten at det å spise mindre sunne ting en gang i blant ikke er farlig, at det viktigste er det man gjør det meste av tiden.

 

Og så hadde jeg samtidig forklart min mor i klartekst at hun har full rett til å mene hva hun vil om kosthold, men at jeg ikke godtok at hun prøvde å presse sitt eget feilaktige syn på kosthold på mine barn.

Hun kan servere hva hun vil når dere er på besøk, men at hun ikke skal messe vranglære på barna!

Blir hun fornærmet, vel da er det hennes problem. Dine barn, dine valg, og det har hun å respektere!

 

 

Så flott at du har en gutt som er interessert i sunt kosthold!

Anonymous poster hash: 4da22...c14

[Anonym bruker]

Vel, jeg er på en måte enig med moren din: Jeg er mest opptatt av at mat skal smake godt. Men nå er jeg mest glad i sunn mat, så for meg spiller det ikke så stor rolle i forhold til sunnhet.

For å snu det på hodet, jeg har en indre regel om mat:

Smaker det godt? Ja, da spiser jeg det.

Er det ikke bra for meg? Da begrenser jeg mengden og/eller hyppighet av inntak

Smaker det ikke godt, stiller jeg meg spørsmålene:

Er det bra for meg? Ok, da spiser jeg det

Er det ikke bra for meg, dropper jeg å spise det

Blir noen såret om jeg ikke spiser? Da spiser jeg evt små mengder

Anonymous poster hash: bee5b...63d

[Den perfekte mor, påan igjen]

Det spiller selvsagt en rolle, men farsemat er ikke farlig. Alt med måte. Det er viktig å ha et avslappet forhold til ernæring, det er bare mat.

 

Om 10-åringen din blir oppriktig engasjert og frustrert så bør du bli bekymret, for det er ikke sunt. Han kan ikke styre hva andre putter i seg, og han bør kunne klare å spise en pølse uten å få dårlig samvittighet.

 

Det er helheten som teller, og ikke enkeltingredienser. At "farse og annen søppelmat" ikke er bra er en sannhet med modifikasjoner. Å spise utelukkende gulrøtter er heller ikke sunt. Alt avhenger av helheten.

[Anonym bruker]

Han er ikke frustrert i det heletatt. Han har lyst til å bli kokk og elsker å lage mat. Han spiser all slags mat og det han får servert.

Men, min mor mener man skal gi blaffen i hva man putter i seg. Vi spiser alle det vi får servert når vi er hos de. Ingen klager. Men, sønnen min kom til å nevne at han syns rent kjøtt er bedre enn farsemat. Da tok moren min helt av. Og sønnen min er ingen fisefin frekkas, bare så det er sagt.

 

Anonymous poster hash: e9914...a57

[Anonym bruker]

10 åringer som diskuterer kan til tider være drit slitsomt da de sjelden behersker dusjusjonsteknikker. De er påståelige og lite åpen for å lytte.

Moren din synes vel det er slitsomt.

 

Anonymous poster hash: 4b48f...df1

[Anonym bruker]

Dersom du er enig med din sønn, så sier du til din mor at dere er opptatt av kosthold og ber henne respektere deres syn på det. Dersom du ikke er enig med din sønn så kan dere diskuter eller la være.

 

Hva som er sunt/usunt varierer med hvem du spør og hva de er opptatt av.

 

Anonymous poster hash: b05d1...ae9

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt til min svært oppegående og refkekterte sønn at det ikke er noen vits i å diskutere dette med bestemor. Han vet selv hva som er sunt, bestemor skjønner ikke, og lær han den gode egenskapen om å lukke munnen når det ikke er noe vits i å åpne den :-) Noen nytter det bare ikke å diskutere med...

 

Økologisk derimot vet jeg ikke om jeg ville snakket så varmt om. Det er belastende på miljøet, selv om det ikke gir oss sprøytemidler så tåler ikke verdens natur en økologisk dyrking i stort omfang.

 

Anonymous poster hash: 817fd...eac

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt til min svært oppegående og refkekterte sønn at det ikke er noen vits i å diskutere dette med bestemor. Han vet selv hva som er sunt, bestemor skjønner ikke, og lær han den gode egenskapen om å lukke munnen når det ikke er noe vits i å åpne den :-) Noen nytter det bare ikke å diskutere med...

Økologisk derimot vet jeg ikke om jeg ville snakket så varmt om. Det er belastende på miljøet, selv om det ikke gir oss sprøytemidler så tåler ikke verdens natur en økologisk dyrking i stort omfang.Anonymous poster hash: 817fd...eac

Må også påpeke at du burde vært mye mer bekymret for om bestemor fortalte det du sier her til et mindre oppegående og reflektert barn som tar imot det hun pøser ut med som faktisk kunnskap. At hun sier det til tiåringen din som skjønner bedre, har ikke så mye å si annet enn at det er irriterende. Virker ikke som om hun klarer å overbevise han uansett.

 

Anonymous poster hash: 817fd...eac

[Anonym bruker]

Har en ganske oppegående og reflektert 10-åring som sitter her og diskuterer kosthold. Han er opptatt av at for eks. at farse ikke er sunt og at økologisk mat er bedre. Moren min forsvarer dårlig kosthold til de grader og sier at hun driter i hva hun har i seg så lenge det smaker godt. Hun prøver så godt hun kan å overbevise om at man ikke trenger ikke tenke på hva man har i seg. Blir så provosert! Hvordan kan hun sitte å si at farse og annen søppelmat er bra og at det ikke spiller noen rolle hva man putter i seg? Hva slags holdinger er det egentlig hun fôrer barna med?

 

Anonymous poster hash: e9914...a57

Jeg hadde syntes det var mer interessant å følge med på hvordan 10-åringen min håndterte en diskusjon. Hvis han kan sitte å forsvare sine synspunkter med gode argumenter er det jo helt supert. Jeg hadde blanda meg så lite som mulig, men hvis gutten ble lei seg eller det gikk over til å bli en litt styggere diskusjon ville jeg prøvd å megle litt. Og så ville jeg vært veldig stolt av gutten min hvis han var såpass flink til å ordlegge seg og reflektere at han kunne holde en diskusjon gående med en voksen

 

Anonymous poster hash: 4d712...4cd

[Anonym bruker]

Man kan ikke forandre dem alltid dessverre.

 

Svogerforeldrene mine (som eller er kjempekoselige og varme mennesker) røyker rullings og er overbevist om at det ikke er skadelig å røyke.. De spiser også tradisjonelt og norsk med mye dett, kjøttdeig osv. Driter i økologisk. Men sistnevnte plager meg mye mindre enn at de røyker som noen skorsteiner, og vi dessverre mest sannsynlig kommer til å miste i allefall svigermor tidligere pga det

 

De vet hva vi mener, det hjelper ikke..

 

Vi er selvsagt ikkerøykere, og er også veldig opptatt av et miljøvennlig og sunt kosthold. Spiser omtrent ikke rødt kjøtt, i allefall ikke bearbeidet rødt kjøtt,, men er vi hos svigers spiser vi kjøttdeigen osv. Vi tenker at det viktigste er hva vi gjør i det daglige hjemme, og vi kommer aldri til å klare å forandre dem.

 

 

 

Anonymous poster hash: f1e46...945

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt til min svært oppegående og refkekterte sønn at det ikke er noen vits i å diskutere dette med bestemor. Han vet selv hva som er sunt, bestemor skjønner ikke, og lær han den gode egenskapen om å lukke munnen når det ikke er noe vits i å åpne den :-) Noen nytter det bare ikke å diskutere med...

.Anonymous poster hash: 817fd...eac

Enig!

 

Anonymous poster hash: f1e46...945

[Anonym bruker]

Jeg satt egentlig bare og observerte. Syns egentlig han kom med gode og saklige svar. Min mor er generelt håpløs å diskutere med. Hun blir usaklig og barnslig. Når hun kom med det at da trengte ikke han å få is til dessert, ettersom han var så opptatt av hva som var sunt og ikke, så fikk jeg nok.

 

Anonymous poster hash: e9914...a57

[Anonym bruker]

Akkurat om maten er økologisk eller ikke og om kjøttet er oppkalt eller ikke har helt minimal betydning for helsen, hvilke matvarer og hvordan de settes sammen betyr jo derimot en del. Noen stor sammenheng mellom hva som smaker godt og hva som er sunt trenger det jo heller ikke være. Smak og sunnhet blir to forskjellige diskusjoner. Begge deler er viktig. I denne diskusjonen høres det ut som om 10 åringen og bestemoren snakker forbi hverandre og glemmer å lytte til hverandre begge to.

 

 

Anonymous poster hash: 0e4e9...e84

[Anonym bruker]

Jeg satt egentlig bare og observerte. Syns egentlig han kom med gode og saklige svar. Min mor er generelt håpløs å diskutere med. Hun blir usaklig og barnslig. Når hun kom med det at da trengte ikke han å få is til dessert, ettersom han var så opptatt av hva som var sunt og ikke, så fikk jeg nok.Anonymous poster hash: e9914...a57

Var det egentlig så dumt? Is er sjelden sunt og ikke så ofte økologisk. Det er jo nettopp slik mat gutten har argumentert med at ikke er bra. At han tross argumentene sine gjerne spiser den maten han argumenterer mot styrker tross alt bestemors argumentasjon.

 

Anonymous poster hash: 0e4e9...e84

[Anonym bruker]

 

Jeg satt egentlig bare og observerte. Syns egentlig han kom med gode og saklige svar. Min mor er generelt håpløs å diskutere med. Hun blir usaklig og barnslig. Når hun kom med det at da trengte ikke han å få is til dessert, ettersom han var så opptatt av hva som var sunt og ikke, så fikk jeg nok.Anonymous poster hash: e9914...a57

Var det egentlig så dumt? Is er sjelden sunt og ikke så ofte økologisk. Det er jo nettopp slik mat gutten har argumentert med at ikke er bra. At han tross argumentene sine gjerne spiser den maten han argumenterer mot styrker tross alt bestemors argumentasjon.Anonymous poster hash: 0e4e9...e84

Ja, vet du hva, ærlig talt. Han er uansett bare 10 år. Jeg er også opptatt av sunn mat og liker best økologisk mat, men jeg unner meg da is og litt godt innimellom. Jeg syns ikke det er veldig voksent å si at han ikke trenger å få is fordi han har meninger og hvilken mat som er sunn og ikke. Han er tross alt et barn.

 

Anonymous poster hash: e9914...a57