Holder jeg på å bli gal eller??

[Anonym bruker]

Er gravid med mitt 4. Barn. Skulle ikke ha flere etter nr 3, men så overrasket denne nye oss.

 

Jeg sliter med å venne meg til tanken. Kjenner ingen glede, bare fortvilet over hva som venter. Synes vi har det travelt nok med de tre vi har og jobber.

 

Var i vaskekjelleren i stad og forsøkte å få haugen med skittentøy til å krympe noe.

 

Plutselig begynte jeg å hyperventilere, slo flere ganger i tørketrommelen så det smalt i huset og begynte å stortute.

Føler meg helt elendig. Har ingen moralsk støtte hos mannen min for han skjønner ikke problemet.

Har bare lyst å rømme fra alt og ligge under ei dyne mutert aleine!

 

Kan umulig være normalt å oppføre seg sånn?

 

Anonymous poster hash: 70945...808

[Anonym bruker]

Normalt og normalt... Vet ikke jeg. Men det er vel ikke noe alternativ måte abort lenger, så da må du jo bare prøve å snu tankene. Kanskje snakke med noen? Helsesøster, lege, psykolog.

 

Anonymous poster hash: dbcf5...e01

[Anonym bruker]

Jeg var der du er nå for et år siden, det vil nok bli bedre etterhvert skal du se. Vi startet på nytt med småbarnsperioden, har tre store barn (tenåringer) fra før, og jeg var spent på hvordan det skulle gå. Jeg tenkte mest praktisk og var vanskelig å få et forhold til det lille livet i magen. Fikk etterhvert vent meg til tanken og ble smått om senn innstilt på småbarn igjen.

Ville ikke hatt det annerledes i dag. Jordmoren min sa til meg da jeg pratet med henne om dette, at jeg nok ville finne en mening i dette og at hun trodde at alle får de barna det er meningen vi skal ha.

Og småbarnsperioden er bare en kort tid av livet vårt, det er verdt det, mye kos også, oppi alt 😊

Så jeg tror ikke at det er så unormalt å føle det sånn som du gjør nå. Lykke til, en spennende og begivenhetsfull fase dere nå går inn i (igjen)!

Klem

 

Anonymous poster hash: 2b840...780