vennine som er psykisk syk tror jeg...

[Anonym bruker]

Hver eneste gang noen i hennes krets blir syke så tar det fra noen timer til et par dager før hun enten har det samme - men med mer symptomer eller noe mer alvorlig.

 

Noen har vondt i kneet - hun kommer på krykker

Noen har hodepine - hun har migreneanfall i 3 dager.

Noen er forkjøla - hun har hjernehinnebetennelse.

 

Ja dere skjønner tegninga. Hvordan kan jeg gå frem for å hjelpe uten å virke slem eller såre henne noe forferdelig. Hun har også barn som dette går utover. Det samme gjelder mannen hennes.

 

 

Anonymous poster hash: 9ca57...7f1

[Anonym bruker]

Ingen som har noe råd ?

 

Anonymous poster hash: 9ca57...7f1

[Anonym bruker]

Hva sier mannen hennes?

 

Anonymous poster hash: 22df0...073

[Anonym bruker]

Hypokondri er en sykdom.

Hadde startet med å prate med mannen hennes.

 

Anonymous poster hash: a97f9...4cd

[Anonym bruker]

Mannen blir like lurt som alle oss andre. Han virker blind omtrent. Duller og styrer på. Så det er veldig vanskelig å komme igjennom den veien for å si det sånn.

 

Aner virkelig ikke hvordan jeg skal gå frem.

 

Anonymous poster hash: 9ca57...7f1

[Anonym bruker]

Mannen blir like lurt som alle oss andre. Han virker blind omtrent. Duller og styrer på. Så det er veldig vanskelig å komme igjennom den veien for å si det sånn.

Aner virkelig ikke hvordan jeg skal gå frem. Anonymous poster hash: 9ca57...7f1

Det er ikke så mange andre alternativer enn å snakke med mannen hennes tror jeg. Han trenger kanskje en øyeåpner? At noen andre sier til han hva de opplever? Han ser nok ikke den siden som du ser, for da ville han nok gjennomskuet det.

 

Anonymous poster hash: b40c2...ce0

[Anonym bruker]

Jeg tror at her må det et fungerende helsevesen til. 

Hvis hun liksom har hjernehinnebetennelse hadde hun jo vært innlagt på sykehus. Men det har hun da kanskje ikke vært? Jeg tror jeg hadde vært så kjip at jeg hadde skremt henne til legen. Går hun ofte nok til legen, uten å være syk, må jo legen innse hva som er problemet henne og gi henne rett hjelp. 

Kanskje slemt å skremme noen med sykdom, men jeg tror ikke du som venninne klarer å komme gjennom hos henne. Jeg har selv en kompis som har vært hypokonder, og det eneste som hjalp han var psykiater. Han ble "avslørt" etter å ha dratt til legen gang på gang, helt til legen sendte han videre. 

Anonymous poster hash: 3920d...842

[Anonym bruker]

Huff jeg hadde aldri orket å blande meg inn i dette... Hun er sikkert psykisk syk men det eneste du oppnår ved å ta det opp er å ødelegge vennskapet.

 

Anonymous poster hash: 6f91f...3c9

[Anonym bruker]

Moren min er slik, hun får ikke det samme som alle andre da men har alltid en alvorlig sykdom på gang. Om jeg ikke har tid til å ringe henne noen dager så blir det værre. Hun flyr til legen hele tiden og blir skuffa når hun ikke har dødelig kreft denne gangen heller. For henne er det oppmerksomhetsbehov tror jeg, for det er responsen på alt som tar fokus bort fra henne. For meg som er student er det slitsomt, for det er oftest i eksamensperiodene mine hun er mest dødssyk. Hun får utredning etter utredning fordi hun fremstår veldig rasjonell for dem som ikke kjenner henne veldig godt.

 

Jeg har gitt opp. Parerer heller hver ting hun sier med en realitetsorientering. Så når hun sier at hun har symptomer på leverkreft, sier jeg at den sorgen må hun ikke ta på forskudd før prøvene er kommet tilbake. Jeg goog ler symptomene for å kunne svare at det ikke tenger å være lymfekreft, men også bagatellmessige sykdommer. Da får hun oppmerksomhet, men jeg mater ikke verdensbildet hennes. Det har vært mye ulv, ulv over mange år. Så om hun blir syk tror jeg at jeg vil slite med å ta det innover meg i starten.

Anonymous poster hash: b1318...164

[runag]

Det virker som hun trenger oppmerksomhet. Er det da så farlig om hun får det? Jeg hadde ikke blandet meg inn i dette. Tar du det opp med mannen hennes, risikerer du bare å ødelegge vennskapet. Hypokondri er en psykisk diagnose, men ikke veldig alvorlig, for det meste av nevrotisk karakter. Dette går først og fremst utover henne selv, fært å gå rundt og tenke at man er syk. Selvsagt belaster det omgivelsene hennes litt også, inkludert barna, men ikke mer enn mye annet.

 

Før du evt gjør noe, ville jeg tenkt nøye over utsikten til å nå frem. Og skal du si noe, bør du absolutt ikke gå bak ryggen hennes og snakke med mannen, ta det i såfall direkte med henne. Det er vanskelig å takle slike samtaler, men hvis dere er veldig gode venninner kan det være en mulighet for å nå frem, særlig hvis du ikke legger an en "du er psykisk syk, og hypokonder og trenger hjelp", men heller prater med henne om "hjernehinnebetennelsen", hører hvorfor hun tror hun har dette, om det er diagnostisert av lege osv.

[Anonym bruker]

Det er nok ikke hypokondria. Fordi hun vet jo selv at hun ikke er syk. Hun later som. Og hun nekter å gå til legen. For de gjlr ingenting alikevel sier hun.

Så alle disse diagnosene og problemene er jo noe hun selv finner på.

 

Anonymous poster hash: 9ca57...7f1