Rart spørsmål men...

[Anonym bruker]

Om legen har tatt en blodprøve på sykehuset, og sagt at første (1) trimester starter hos meg den 12 mai. Og det samme sa tidlig ultralyd og ordinær ultralyd at dette var datoen for første (1) trimester i svangerskapet mitt (altså første dag i siste mens), og at jeg hadde eggløsning to uker etterpå altså den 26 mai. Hadde dere stolt på det da?

Slet med å bli gravid pga jeg så og si aldri hadde regelmessig mensen.

Men når både blodprøve, tidlig ultralyd og ordinær uktralyd er enig med dette, kan jeg stole på det da?

 

Spørsmålet er egentlig om jeg idag er 20 uker på vei, og at babyen min i magen er 18 uker ...eller kan det være at han er like gammel som mine mamma uker, altså at han OG er 20 uker og at jeg ble gravid når første (1) trimester startet altså den 12 mai.

Veldig rart og komplisert spørsmål, men er så innmari redd for at han blir der for lenge, eller blir for stor eller hva enn det skulle være, veldig redd i utgangspunktet...og snakker masse med venner familie om angsten. Kom bare på dette nå ikveld...huff :-(

Noen som vet? Eller har tenkt det samme?

 

Anonymous poster hash: 92265...ffc

[Anonym bruker]

Når to ultralyder og blodprøver er samstemte, da hadde jeg stolt på det!

 

Hvis du vet du hadde første mensdag den 12. mai (og det regner jeg med at du vet), så stemmer ul med den faktiske terminen din. Du kan ikke ha første mensdag og eggløsning på samme dag!

 

Prøv å slippe disse tankene dine, for det er veldig slitsomt å gå slik.

 

Slipp disse bekymringene og nyt svangerskapet ditt

Anonymous poster hash: e9253...d57

[Anonym bruker]

 

Når to ultralyder og blodprøver er samstemte, da hadde jeg stolt på det!

 

Hvis du vet du hadde første mensdag den 12. mai (og det regner jeg med at du vet), så stemmer ul med den faktiske terminen din. Du kan ikke ha første mensdag og eggløsning på samme dag!

 

Prøv å slippe disse tankene dine, for det er veldig slitsomt å gå slik.

 

Slipp disse bekymringene og nyt svangerskapet ditt

 

Anonymous poster hash: e9253...d57

Jeg hadde ikke mensen den 12, derfor jeg tok blodprøve å tidlig ultralyd for å finne ut nøyaktig hvor langt jeg er på vei.

 

Takk for svar og råd.

Er veldig bekymret for tiden, og gruer meg så veldig til å føde, tiden etterpå, om jeg blir en god mor og alt som er.

 

Men mest til fødselen .... Regner med at det skal litt til for at de "bommer" med 2 uker...om jeg er 20 uker, da er babyen nok 18 uker..siden alle de tre "tingene" sier det samme...men tenken er der. Hmm

 

Anonymous poster hash: 92265...ffc

[Anonym bruker]

Jeg tror du trenger å snakke med en god psykolog. Vet ikke hvor mange innlegg du har skrevet om dette (kjenner igjen skrivemåten, enkelt), men jeg personlig, som ikke er her inne så mye, har lest 4-5 de siste par ukene. Og alle får de samme svarene; du ER så langt på vei som legene sier, tidlige UL'er kan ikke bomme så mye og ja, ungen kommer til rett tid. Du må, for din egen, og barnets skyld få snakket med noen, og ryddet opp i angst og kaos FØR fødsel. 

Anonymous poster hash: 1fc26...0f1

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke mensen den 12, derfor jeg tok blodprøve å tidlig ultralyd for å finne ut nøyaktig hvor langt jeg er på vei.

 

Takk for svar og råd.

Er veldig bekymret for tiden, og gruer meg så veldig til å føde, tiden etterpå, om jeg blir en god mor og alt som er.

 

Men mest til fødselen .... Regner med at det skal litt til for at de "bommer" med 2 uker...om jeg er 20 uker, da er babyen nok 18 uker..siden alle de tre "tingene" sier det samme...men tenken er der. Hmm

 

Anonymous poster hash: 92265...ffc

 

 

Da forstår jeg godt at du tenker litt mer på det. Men jeg ville likevel valgt å stole på dem siden alle ulike testene viste det samme. Hadde de vist ulike ting så ville jeg nok lurt litt. (Og jeg sier ikke at jeg ikke ville tenkt på det for å roe deg, jeg tar ikke alt leger sier for god fisk, men hadde det vært meg som fikk samme svar på tre ulike tester, da ville jeg valgt å stole på det!)

 

Jeg synes du skal ta kontakt med jordmor i neste uke og be om samtale hos henne, da får du snakket med noen, kanskje du også kan følges opp med tanke på at du gruer deg sånn til fødselen.

 

Husk at i utgangspunktet er vi skapt for å føde. Kvinnekroppen skal være i stand til å føde uten store komplikasjoner. Det er det som er hovedregelen. Siden noen trenger litt hjelp så er det tryggest å føde på sykehus. Ikke fordi risikoen er stor, men fordi de få som trenger hjelp skal ha riktig hjelp der akkurat når de trenger det.

Selv om din kropp trøblet med syklusen, så ble du gravid, og i utgangspunktet så er det absolutt ikke noe som skulle tilsi at fødselen din ikke skulle gå bra.

 

Tenk for en utrolig prestasjon du har gjennomført for barnet ditt når du føder det!

Tenk hvor sterk du er når du gjør det og når du vet at du har gjort det!

 

Synes det er fint at du setter ord på det som er vanskelig for deg. Men be om hjelp, for det er mange som får fine fødselsopplevelser bare de har fått hjelp til å bearbeide noe av følelsene på forhånd.

 

Ofte er det det ukjente vi er redde for, vi er redde for å ikke ha kontroll og vi er redde for ikke å prestere.

Så det er helt naturlig å føle på det. Men du må ikke la disse bekymringene få ligge og gnage på deg alene hele svangerskapet, så be om hjelp.

 

På slutten følges du opp og skulle det være tegn til at babyen bør fødes før enn det termindatoen sier på papiret, da vil de sette i gang fødselen.

 

Kroppen din er laget for å kunne føde. Selv om du ikke vet hva du skal gjøre under fødselen, så vet kroppen din det - er ikke det rart? Så stol på kroppen din!

Og skulle det være slik at du likevel trenger hjelp under fødselen, så har du jordmor og leger der som tar ansvaret og hjelper deg.

 

Det at du bekymrer deg for morsrollen viser at du bryr deg, og det viser at du vil det beste for barnet ditt. Da ordner det meste seg. Men hvis du skulle få problemer der også, så finnes det også der mange gode hjelpeordninger som du kan få fremover.

 

Så ring jordmor i neste uke, snakk gjerne med fastlegen din også, slik at begge vet hvordan du har det.

 

Og så stol på at kroppen din vet hva den skal gjøre når fødselen kommer

 

Lykke til

 

# 2

 

Anonymous poster hash: e9253...d57

[Anonym bruker]

 

Jeg tror du trenger å snakke med en god psykolog. Vet ikke hvor mange innlegg du har skrevet om dette (kjenner igjen skrivemåten, enkelt), men jeg personlig, som ikke er her inne så mye, har lest 4-5 de siste par ukene. Og alle får de samme svarene; du ER så langt på vei som legene sier, tidlige UL'er kan ikke bomme så mye og ja, ungen kommer til rett tid. Du må, for din egen, og barnets skyld få snakket med noen, og ryddet opp i angst og kaos FØR fødsel.

 

Anonymous poster hash: 1fc26...0f1

Hm...egentlig aldri vert noe aktiv her inne da men. Snakker med venner og familie som jeg skrev.

Men beklager hvis du tar deg nær av slike temaer. Jeg har ikke skrevet noe om dette her inne før, og er faktisk ikke så aktiv jeg heller.

Men blir litt dumt at jeg må forsvare meg ovenfor deg. Så igjen, beklager om jeg har gjort noe galt. Trengte å spørre, og svar fikk jeg av en annen hyggelig dame ovenfor. Du kan jo heller spare deg for å kommentere på emner som du ikke vet hvem som har skrevet hva?

Trodde dette var ett sted man annonymt kan spørre om ting og tang mellom himmel og jord, og fra a til å. Men må ha misforstått noe jeg da..(?)

 

Anonymous poster hash: 92265...ffc

[Anonym bruker]

 

Jeg tror du trenger å snakke med en god psykolog. Vet ikke hvor mange innlegg du har skrevet om dette (kjenner igjen skrivemåten, enkelt), men jeg personlig, som ikke er her inne så mye, har lest 4-5 de siste par ukene. Og alle får de samme svarene; du ER så langt på vei som legene sier, tidlige UL'er kan ikke bomme så mye og ja, ungen kommer til rett tid. Du må, for din egen, og barnets skyld få snakket med noen, og ryddet opp i angst og kaos FØR fødsel.

 

Anonymous poster hash: 1fc26...0f1

Hm...egentlig aldri vert noe aktiv her inne da men. Snakker med venner og familie som jeg skrev.

Men beklager hvis du tar deg nær av slike temaer. Jeg har ikke skrevet noe om dette her inne før, og er faktisk ikke så aktiv jeg heller.

Men blir litt dumt at jeg må forsvare meg ovenfor deg. Så igjen, beklager om jeg har gjort noe galt. Trengte å spørre, og svar fikk jeg av en annen hyggelig dame ovenfor. Du kan jo heller spare deg for å kommentere på emner som du ikke vet hvem som har skrevet hva?

Trodde dette var ett sted man annonymt kan spørre om ting og tang mellom himmel og jord, og fra a til å. Men må ha misforstått noe jeg da..(?)

 

Anonymous poster hash: 92265...ffc

 

Tar meg ikke nær av det (hvor kom det fra, og hvorfor skulle jeg det?). Jeg råder deg bare til å snakke med noen, helst fagfolk, for forumet her har vært pepret ned med nøyaktig like innlegg de siste ukene, skrevet av enten noen som kopierer deg, eller som du kopierer. Jeg kom med et råd. Ikke anklage. Du trenger virkelig hjelp om du ikke kan slå deg til ro med terminen som er fastslått så grundig som den er. Som sagt, tar meg ikke nær av det, men blir bekymret for deg og det kommende barnet om du lar denne angsten styre deg så til de grader som det ser ut til å gjøre. Og litt oppgitt over at du ikke tar til deg den informasjonen og de råd du har fått. 

 

Anonymous poster hash: 1fc26...0f1

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde ikke mensen den 12, derfor jeg tok blodprøve å tidlig ultralyd for å finne ut nøyaktig hvor langt jeg er på vei.

 

Takk for svar og råd.

Er veldig bekymret for tiden, og gruer meg så veldig til å føde, tiden etterpå, om jeg blir en god mor og alt som er.

 

Men mest til fødselen .... Regner med at det skal litt til for at de "bommer" med 2 uker...om jeg er 20 uker, da er babyen nok 18 uker..siden alle de tre "tingene" sier det samme...men tenken er der. Hmm

 

Anonymous poster hash: 92265...ffc

 

Da forstår jeg godt at du tenker litt mer på det. Men jeg ville likevel valgt å stole på dem siden alle ulike testene viste det samme. Hadde de vist ulike ting så ville jeg nok lurt litt. (Og jeg sier ikke at jeg ikke ville tenkt på det for å roe deg, jeg tar ikke alt leger sier for god fisk, men hadde det vært meg som fikk samme svar på tre ulike tester, da ville jeg valgt å stole på det!)

 

Jeg synes du skal ta kontakt med jordmor i neste uke og be om samtale hos henne, da får du snakket med noen, kanskje du også kan følges opp med tanke på at du gruer deg sånn til fødselen.

 

Husk at i utgangspunktet er vi skapt for å føde. Kvinnekroppen skal være i stand til å føde uten store komplikasjoner. Det er det som er hovedregelen. Siden noen trenger litt hjelp så er det tryggest å føde på sykehus. Ikke fordi risikoen er stor, men fordi de få som trenger hjelp skal ha riktig hjelp der akkurat når de trenger det.

Selv om din kropp trøblet med syklusen, så ble du gravid, og i utgangspunktet så er det absolutt ikke noe som skulle tilsi at fødselen din ikke skulle gå bra.

 

Tenk for en utrolig prestasjon du har gjennomført for barnet ditt når du føder det!

Tenk hvor sterk du er når du gjør det og når du vet at du har gjort det!

 

Synes det er fint at du setter ord på det som er vanskelig for deg. Men be om hjelp, for det er mange som får fine fødselsopplevelser bare de har fått hjelp til å bearbeide noe av følelsene på forhånd.

 

Ofte er det det ukjente vi er redde for, vi er redde for å ikke ha kontroll og vi er redde for ikke å prestere.

Så det er helt naturlig å føle på det. Men du må ikke la disse bekymringene få ligge og gnage på deg alene hele svangerskapet, så be om hjelp.

 

På slutten følges du opp og skulle det være tegn til at babyen bør fødes før enn det termindatoen sier på papiret, da vil de sette i gang fødselen.

 

Kroppen din er laget for å kunne føde. Selv om du ikke vet hva du skal gjøre under fødselen, så vet kroppen din det - er ikke det rart? Så stol på kroppen din!

Og skulle det være slik at du likevel trenger hjelp under fødselen, så har du jordmor og leger der som tar ansvaret og hjelper deg.

 

Det at du bekymrer deg for morsrollen viser at du bryr deg, og det viser at du vil det beste for barnet ditt. Da ordner det meste seg. Men hvis du skulle få problemer der også, så finnes det også der mange gode hjelpeordninger som du kan få fremover.

 

Så ring jordmor i neste uke, snakk gjerne med fastlegen din også, slik at begge vet hvordan du har det.

 

Og så stol på at kroppen din vet hva den skal gjøre når fødselen kommer

 

Lykke til

 

# 2

 

Anonymous poster hash: e9253...d57

Ååh, du skulle bare vist hvor godt det var å lese det svaret. Sitter her faktisk med tårer i øyene! Tusen takk for at du er en så snill og grei person som svarer med en så god og betryggende måte.

Jordmor skal jeg faktisk til på mandag for spørste gang (har bare gått til lege, og fått beskjed av han at det er veldig greit å gå til jordmor da de jobber mer med akkuratt dette) jeg har så og si nye tanker og bekymringer hver dag, og det er veldig slitsomt, men det er bare slik jeg er ihvertfall siden jeg gjør dette alene...

 

Men ugjen, tusen tusen takk for svar. Skal tenke på det, og ta det med meg videre. Snakke med jordmor og utnytte henne og håper og tror at jeg vil få en fin gradivitet og at jeg og min lille baby kommer oss fint gjennom dette sammen, og at tiden etterpå blir en opplevelse. Er jo for en grunn jeg ville bli gravid, skjønte bare ikke HELT hva det ville si å få baby. Men man bærer det faktisk fram i 9-10 måneder, og skal faktisk føde babyen ut og, tenkte ikke så alt for mye på det FØR Jeg ble gravid. Men nå som jeg er, da skjønner jeg litt mer.

 

Men håper og tror at dette skal gå fint.

Og jeg kommer til å spørre jm masse om råd og hjelp.

 

 

Anonymous poster hash: 92265...ffc

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg tror du trenger å snakke med en god psykolog. Vet ikke hvor mange innlegg du har skrevet om dette (kjenner igjen skrivemåten, enkelt), men jeg personlig, som ikke er her inne så mye, har lest 4-5 de siste par ukene. Og alle får de samme svarene; du ER så langt på vei som legene sier, tidlige UL'er kan ikke bomme så mye og ja, ungen kommer til rett tid. Du må, for din egen, og barnets skyld få snakket med noen, og ryddet opp i angst og kaos FØR fødsel.

 

Anonymous poster hash: 1fc26...0f1

Hm...egentlig aldri vert noe aktiv her inne da men. Snakker med venner og familie som jeg skrev.

Men beklager hvis du tar deg nær av slike temaer. Jeg har ikke skrevet noe om dette her inne før, og er faktisk ikke så aktiv jeg heller.

Men blir litt dumt at jeg må forsvare meg ovenfor deg. Så igjen, beklager om jeg har gjort noe galt. Trengte å spørre, og svar fikk jeg av en annen hyggelig dame ovenfor. Du kan jo heller spare deg for å kommentere på emner som du ikke vet hvem som har skrevet hva?

Trodde dette var ett sted man annonymt kan spørre om ting og tang mellom himmel og jord, og fra a til å. Men må ha misforstått noe jeg da..(?)

 

Anonymous poster hash: 92265...ffc

Tar meg ikke nær av det (hvor kom det fra, og hvorfor skulle jeg det?). Jeg råder deg bare til å snakke med noen, helst fagfolk, for forumet her har vært pepret ned med nøyaktig like innlegg de siste ukene, skrevet av enten noen som kopierer deg, eller som du kopierer. Jeg kom med et råd. Ikke anklage. Du trenger virkelig hjelp om du ikke kan slå deg til ro med terminen som er fastslått så grundig som den er. Som sagt, tar meg ikke nær av det, men blir bekymret for deg og det kommende barnet om du lar denne angsten styre deg så til de grader som det ser ut til å gjøre. Og litt oppgitt over at du ikke tar til deg den informasjonen og de råd du har fått.

 

Anonymous poster hash: 1fc26...0f1

Virket bare som at det provoserte deg litt, siden du virket så sur for at jeg spurte(?)

 

Jeg vet ikke hvem de "andre" er, og har ikke sett det selv heller.

Men som du ser, fikk jeg ett veldig fint svar av en annen. Så jeg for min del kommer ikke til å skrive så mye mer om dette, og heller ikke så mye mer andre ting heller, siden det er ganske mange sure og pirkete her inne. Og viste vell egentlig at jeg ikke kunne skive denne tråden uten å få èn små sur kommentar tilbake. Men som sagt, fått svar. Og er ikke interisert i å diskuter dette.

Ha en fin kveld/natt videre.

 

Anonymous poster hash: 92265...ffc