Dere alenemødre, fremtidig partner

[Anonym bruker]

Føler dere at dere er "mindre attraktive" på singelmarkedet?

Er dere selv like åpne for menn med og uten barn?

 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg foretrekker en mann uten egne barn, for å unngå "mine/dine-barn-familien". Er i utgangspunktet fornøyd med de jeg har, men får gjerne flere hvis det er et ønske fra en ny partner.

(Jeg vet at det er dobbeltmoralsk)

 

Hva med dere?

 

 

Anonymous poster hash: 55ac8...7fa

[Anonym bruker]

Er alene og 39 år. Å møte en uten barn tror jeg kan bli vanskelig. Har 2 selv. Ønsker ikke flere så greit visst fremtidige partner hadde barn og ikke ville ha flere.

Anonymous poster hash: 69478...592

[Anonym bruker]

Da jeg var singel med to barn følte jeg meg mer attraktiv enn da jeg var singel sist (i ungdommen). Jeg var åpen for menn både med og uten barn. Jeg endte opp sammen med en mann med flere egne barn. Siden han har tre stk, var jeg litt usikker. Men så er han så perfekt, så jeg valgte å ta hele gjengen, og det er jeg glad for nå. Barna mine elsker hans barn og vice versa. Det er en berikelse for dem alle sammen. Men jeg kunne gjerne hatt en mann uten barn også. Det negative med det er at det kanskje blir vanskeligere for mannen å komme inn i en bonuspappa-rolle. 

Anonymous poster hash: 5caf0...b9c

[Anonym bruker]

Jeg føler nok veldig på det. Etter mange år som singel og ensomhet, så tar jeg meg selv i å tenke på hvordan det hadde vært hvis jeg ikke hadde datteren min. Jeg ville aldri vært uten, men det er sårt å være alene hele tiden, se alle rundt meg forlove seg, gifte seg, få barn, osv. Jeg var ikke ung, men jeg var en av de første som fikk barn. Har vært alene i 8 år nå, siden jeg ble gravid med samboeren min som dro fra meg da. 

 

Har datet litt forskjellig, og har vel falt på at jeg synes faktisk det beste er om han har barn fra før selv, for da vet han hva det innebærer. Mange, ikke alle, uten barn forstår ikke at jeg ikke kan gjøre som jeg vil hele tiden. At jeg faktisk må planlegge litt hvis jeg skal gjøre noe etter kl 20 utenfor hjemmet. Samtidig er det vanskelig å få til å møtes når begge har barn, vil ikke blande inn barna før man vet litt hvor det går. Noen uten barn har stor forståelse for dette, men har til gode å falle for en slik mann. Jeg ønsker meg også flere barn i fremtiden, så om han har barn selv, så håper jeg at han likevel vil ha flere. Det må også gå opp i forhold til bosted, sånn sett er det enkleste å møte en uten barn. Ikke lett dette, men jeg er åpen for begge deler, så lenge jeg møter han som er god og snill både mot datteren min og meg

Anonymous poster hash: cb2e0...597