Anonym bruker Skrevet 26. september 2014 #1 Skrevet 26. september 2014 Leser tråden om de som ikke har råd til medisiner og tannlege, og synes det høres helt grusomt ut å leve slik. Hvorfor ble situasjonen slik for deg, og tenker du at det er forbipasserende? Har du en plan? Anonymous poster hash: 78b6a...25a
Gjest lillehi Skrevet 26. september 2014 #2 Skrevet 26. september 2014 (endret) Ble ufør pga sykdom. Ingen tegn til endring dessverre. En plan? Vel.... grave opp en long lost rik onkel fra Amerika kanskje?😃🙊 Endret 26. september 2014 av lillehi
Anonym bruker Skrevet 26. september 2014 #3 Skrevet 26. september 2014 Fordi jeg ufrivillig ble satt ned fra 100% til 60% pga økonomien i bedriften. Jeg ble syk pga arbeidsforholdene der. Skikkelig syk. Så sykepengene ble også bare 60%. Nå har jeg friskmeldt meg selv og begynt i ny jobb, men lønnen er etterskudsbetalt så slik er det nå. Det blir bedre! Anonymous poster hash: de00b...06d
Anonym bruker Skrevet 26. september 2014 #4 Skrevet 26. september 2014 Vet ikke om jeg kan kalle meg fattig, men har ikke mye. Ble alene etter brudd og ser at det røyner å dekke alt med bare en inntekt som ikke er så bra. Anonymous poster hash: b8de2...05e
Anonym bruker Skrevet 26. september 2014 #5 Skrevet 26. september 2014 Jeg kan ikke snakke for meg, men mine foreldre når jeg var liten: min far jobbet, mamma var hjemmeværende med 3 barn (den gangen var det dårlig med barnehageplass men lurer egentlig på hvorfor hun aldri gikk tilbake til jobblivet, syk var hun ikke). Pappa hadde vanlig lønn men de hadde startet samliv med gjeld og det ble aldri bedre. Han røykte og kjørte dyr bil (viktig med fasade!), men jeg husker godt den vinteren jeg hadde våte bein pga hull i sko. Vi sultet ikke men klær var 90% arvet, fritidsaktiviteter hadde vi ikke råd til. Det samme med barnebursdager, det tok ikke lang tid før de andre sluttet å invitere siden vi alltid takket nei fordi vi ikke hadde råd til gave. Foreldrene mine var økonomisk uansvarlige, og det har preget meg i stor grad. Jeg vil påstå at jeg er skadet, jeg har store hamstertendenser og kjøper alltid mer enn nødvendig. Heldigvis har jeg grei inntekt og mannen tjener godt, vi har en god del verdier men jeg har fremdeles noia å bli fattig igjen. Interessant nok har mine foreldre forandret seg på sine gamle dager, jeg er kjempestolt de har fått seg sparekonto der de sparer fast 500 kroner i måneden. Vel, skulle bare mangle egentlig, søsteren min og jeg betaler nemlig for bilen deres... Anonymous poster hash: 2d0db...57e
Anonym bruker Skrevet 26. september 2014 #6 Skrevet 26. september 2014 Jeg vil ikke skylde på fortiden. Jeg er alene , prøvde alt jeg kunne å være like god som alle , men det gikk ikke! Så mistet jeg jobben , og to uker senere mistet jeg i sa, 3 uker før termin. Blei kjempe deprimert og starter med aap for en stund . Men nå er jeg på jobb søk med gjeld opp til øra ! Men det som ikke dreper gjør en sterkere ! Barnet mitt skal aldri måtte lide for min barndom , traumer , depresjoner , fattigdom osv! Anonymous poster hash: f34a7...909
Anonym bruker Skrevet 26. september 2014 #7 Skrevet 26. september 2014 Blir jo fattig når ein går til tannlegen. Anonymous poster hash: eca93...b53
Anonym bruker Skrevet 26. september 2014 #8 Skrevet 26. september 2014 bygde nytt hus for noen år siden, har høye avdrag. Nabolaget er supert, men har lite penger til klær og ferier. Fattige er vi ikke, men har lite å rutte med sammenlignet med tidligere. Vi tjener grelt greitt både jeg og mannen min, likevel går kalkulatoren i hodet mitt daglig fordi jeg er redd for å bli blakk. Anonymous poster hash: f72c0...492
Fruhalv2 Skrevet 26. september 2014 #9 Skrevet 26. september 2014 Ble enke , gjorde utrolig dumme valg . Holder på å rydde opp og betale tilbake. Om det tar meg fem eller ti år. Jobber såpass mye, at jeg kan vel ikke kalles fattig . Men hadde jo hatt veldig god råd hvis ikke her måtte betale på gammel gjeld
Anonym bruker Skrevet 26. september 2014 #10 Skrevet 26. september 2014 bygde nytt hus for noen år siden, har høye avdrag. Nabolaget er supert, men har lite penger til klær og ferier. Fattige er vi ikke, men har lite å rutte med sammenlignet med tidligere. Vi tjener grelt greitt både jeg og mannen min, likevel går kalkulatoren i hodet mitt daglig fordi jeg er redd for å bli blakk. Anonymous poster hash: f72c0...492 Dere er ikke fattige! Anonymous poster hash: f33ee...af9
Anonym bruker Skrevet 26. september 2014 #11 Skrevet 26. september 2014 En alvorlig ulykke, og alvorlig sykdom to ganger. Anonymous poster hash: d684d...92c
Anonym bruker Skrevet 26. september 2014 #12 Skrevet 26. september 2014 Jeg flyttet ut hjemmefra og sammen med samboer. Ble studenter begge to og er fortsatt studenter. Så har egentlig aldri opplevd å ha masse penger. Men uansett, jeg stresser ikke, det er bare midlertidig, om 2 år er jeg ferdig og da har jeg to bachelorgrader. Da skal vi kjøpe hus, hund og ny bil Anonymous poster hash: 506bd...7aa
Anonym bruker Skrevet 26. september 2014 #13 Skrevet 26. september 2014 Vil ikke kalle det fattig, men trang økonomi. Er alene, prioriterte å kjøpe leilighet siden leieprisene tilsvarer det samme som jeg betaler for eget her i området. Jobber 100% og har i tillegg 4 andre jobber som jeg tar vakter på når jeg kan. Da har vi bedre råd, men jeg prioriterer ikke å gå til tannlegen. Når barnet er hos far så jobber jeg ekstra i stedet for å gjøre noe som koster for meg selv. Men jeg klager ikke, vi har mat på bordet, tak over hodet og klær på kroppen! Datet for en stund siden en mann som hadde hatt mye penger, men hadde gått på en smell. I hans øyne. Han hadde tidligere tjent rundt 1 mill i året, nå hadde han "bare" 600 000 i året. Jeg har halvparten av han. Han klaget på ting som i mine øyne er helt syke ting å klage på. Feks at han ikke kunne kjøpe den dyre bilen han ønsket med en gang, eller at han ikke kunne ta seg tre uker i Thailand i år. Vi fungerte ikke, var for forskjellige der. Men det gikk opp for meg at jeg er glad for å heller kunne se fremover mot å være to og litt bedre økonomi når jeg har det utgangspunktet jeg har nå. Jeg er ikke ute etter penger, men bare en som hadde tjent det samme som meg hjelper jo. Da skal jeg ta meg en tur til tannlegen Anonymous poster hash: 5b532...582
Anonym bruker Skrevet 26. september 2014 #14 Skrevet 26. september 2014 Da jeg var i den situasjonen var det fordi både jeg og mannen hadde store problemer som vi på det tidspunktet ikke visste hadde et navn, og at det var hjelp å få. (Psykiske problemer.) Ingen av oss klarte å ta en utdannelse eller få/holde på en jobb pga disse problemene, så da levde vi på sosialstøtte. Tenkte at det var forbipasserende ja, og planen var jo å få jobb. Søkte på nye jobber hver dag. Men løsningen ble til slutt uføretrygd for oss begge, og nå går det mye bedre. Anonymous poster hash: b9d53...492
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå