Stemor/stefar...

[Anonym bruker]

Eller bonus far/mor...for ikke å terge på seg noen her inne Blir ganske matt når jeg leser noen historier her inne. Skjønner at det er unntak, og vanskelige forhold slik at det er sagt...

Da jeg og min eks. gjorde det slutt, var vi begge innforstått med at vi begge kom til å gå videre med nye partnere. Det var et vanskelig brudd, og samarbeidet var vanskelig.

Han fikk en partner som taklet barna dårlig i begynnelsen. Min partner måtte tenke seg om før han tok på seg ansvaret som stefar. For som han sa; han ville virkelig vite om han kunne stille opp for barna. Og det har han gjort. Han poengterte tidlig i forholdet at han ville ha sitt å si når det gjaldt barna. De er her mesteparten av tiden. Han hjelper de med lekser, lager mat, stiller opp på fritidsaktiviteter o.s.v. Hjelper til med å oppdra de. Bare merkelig om han ikke skulle hatt litt å si.

Og når de er hos faren forventer jeg at stemoren stiller opp på samme måte. Vi er to familier, men ungene er de uskyldige oppi dette. Og alle parter må stille opp.

Jeg bryr meg ikke om hvem som blir ringt til om ungene skader seg på skolen, og de ikke får tak i meg eller far. Så lenge de får tak i noen. Bryr meg ikke hvem som skriver under på feks. en diktat.....så lenge det blir gjort.

Det beste for barna ikke sant? Og man eier ikke barna sine. En dag kan de selv velge hvem de kan besøke, og de ser hvem som har stilt opp gjennom oppveksten. Det er ingen konkurranse mellom voksne mennesker.

 

 

 

Anonymous poster hash: eef5e...494

[Anonym bruker]

Jeg er stemor, eller bonusmor eller hva det nå er.. Eller bare ****** (navnet).

Jeg er så glad i de to guttene, og gjør hva som helst for dem.

Dessverre er ikke mamma helt enig, og ser helst at jeg ikke eksisterer.. 

Hun hilser ikke på meg, selv ikke når hun er i mitt hus, og jeg skal rett og slett ikke ha noen rolle.

 

Vi har vært sammen i 5 år, og jeg har enda ikke fått lov å hente på SFO .

Det skaper jo rett og slett litt utfordringer, men sånn er det bare.

For ett par uker siden måtte jeg hente, men det har vi ikke sagt noe om

 

Etter at vi ble sammen har samværet gått nedover også, hun finner stadig unnskyldninger for at de ikke skal til oss, og bytter ikke - hun bare tar vekk. 

Så nå har vi dem nesten ikke

Hvis vi reiser til mine foreldre når vi endelig har dem, eller spør om de vil være med, så skal det kartlegges hva vi egentlig driver med der.  Som om det er unaturlig å besøke mamma/svigermor.

 

Det burde være barnas beste som sto i fokus, og barnas beste må vel være å ha så mange som mulig som er glad i dem? Å ha mange ressurspersoner i livet sitt?

Istedenfor mister barna en mannsperson i livet sitt, siden hun ikke har noen ny mann, og 2 sett med bonus-besteforeldre/oldeforeldre som også elsker de to guttene. 

 

Vi har tilogmed prøvd med advokat for å få samværsavtalen på papiret igjen, og etter mye "snakk med meg gjennom min advokat" ble de endelig enig, men den blir ikke overholdt.. Så da sitter vi der da, og får jo ikke tvunget henne på noe vis.

 

rett og slett trist.. 

Anonymous poster hash: c0499...c15

[Anonym bruker]

 

Jeg er stemor, eller bonusmor eller hva det nå er.. Eller bare ****** (navnet).

Jeg er så glad i de to guttene, og gjør hva som helst for dem.

Dessverre er ikke mamma helt enig, og ser helst at jeg ikke eksisterer.. 

Hun hilser ikke på meg, selv ikke når hun er i mitt hus, og jeg skal rett og slett ikke ha noen rolle.

 

Vi har vært sammen i 5 år, og jeg har enda ikke fått lov å hente på SFO .

Det skaper jo rett og slett litt utfordringer, men sånn er det bare.

For ett par uker siden måtte jeg hente, men det har vi ikke sagt noe om

 

Etter at vi ble sammen har samværet gått nedover også, hun finner stadig unnskyldninger for at de ikke skal til oss, og bytter ikke - hun bare tar vekk. 

Så nå har vi dem nesten ikke

Hvis vi reiser til mine foreldre når vi endelig har dem, eller spør om de vil være med, så skal det kartlegges hva vi egentlig driver med der.  Som om det er unaturlig å besøke mamma/svigermor.

 

Det burde være barnas beste som sto i fokus, og barnas beste må vel være å ha så mange som mulig som er glad i dem? Å ha mange ressurspersoner i livet sitt?

Istedenfor mister barna en mannsperson i livet sitt, siden hun ikke har noen ny mann, og 2 sett med bonus-besteforeldre/oldeforeldre som også elsker de to guttene. 

 

Vi har tilogmed prøvd med advokat for å få samværsavtalen på papiret igjen, og etter mye "snakk med meg gjennom min advokat" ble de endelig enig, men den blir ikke overholdt.. Så da sitter vi der da, og får jo ikke tvunget henne på noe vis.

 

rett og slett trist.. 

 

Anonymous poster hash: c0499...c15

 

Skjønner det ikke er lett, men ikke gi dere. Er jo ungene sitt tap. Tror mange ser på "bonusfar/mor" som en trussel. Hva er feks. problemet med å hente på SFO? Er jo bare tull...

 

Anonymous poster hash: eef5e...494

[Anonym bruker]

Vi har hatt masse tull med mor. Ble så ille at vi koblet inn barnevernet til slutt. Der fikk vi god hjelp. Mor sa i møte med de og oss at jeg ikke skulle ha noe med hennes barn å gjøre, forlangte at far alltid skulle være hjemme når barna var der, han skulle hente/bringe på alle arenaer, jeg skulle ikke irettesette de osv.

Hun ble fortalt i klartekst av barnevernet at det hun forlangte var tull fra ende til annen, og at vi som en familie måtte ha fritt spillerom for å få logistikken til å gå opp.

Barna bor 50/50. Var godt å få hjelp til å sette på plass mor siden hun i utgangspunktet hadde truet med litt av hvert.

 

Synd at voksne ikke kan samarbeide til det beste for barna.

 

Anonymous poster hash: 164b8...57e