Stesønn

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har et lite problem med en stesønn som ikke er så begeistret for meg, uansett hva jeg gjør. Dette begynner å slite en del på meg, da det eneste jeg vil er at alle skal gå overens, og jeg føler jeg gjør alt for at han skal ha det bra, både ting han vet, og ikke vet. Jeg og faren har en datter sammen, og jeg prøver så langt det går og ikke forskjellbehandle (får datteren min noe får han det samme, gir jeg datteren min oppmerksomhet med kos osv får han det samme). Han vil jo stort sett ikke ha kos osv fra meg, men jeg kan vel ikke la være og kose datteren min, for at han skal føle det er urettferdig? Jeg prøver jo å gi han oppmerksomhet osv også, selv om det er tungt å bli avvist hele tiden. Ja, dette og mange småting som at han ikke vil spise maten jeg lager, er vi på tur blir han sur hvis jeg sitter foran i bilen for det er "hans plass" hjemme hos mammaen osv. Jeg prøver veldig hardt å vise at hans motvilje ovenfor meg ikke går inn på meg, men er det noen som har noen tips for å bedre denne situasjonen? Skal jeg trekke meg helt unna, eller skal jeg fortsette med forsiktig tilnærming?

Anonymous poster hash: c48ba...e28

[kråkemamma]

Hvor gammel er han?

Gjør pappaen noe med det?

Det blir bare værre om du melder deg helt ut. Men ikke press på om han ikke vil.

[Anonym bruker]

Han er fem år. Pappaen gjør ikke noe med det, for han er redd for å gjøre sønnen sur, så han får stort sett holde på som han vil.

Anonymous poster hash: c48ba...e28

[kråkemamma]

Når han er så liten ville jeg latt faren ta mere ansvar.

Han må forklare gutten at du sitter fremme i bilen og at han må spise maten du lager.

Så får du leke og ta han med på morro.

Sørg for at han får tid med faren også.

Det går nok over:)

[Anonym bruker]

Ikke press deg på da. Vær en normal mor for ditt barn. Det er jo faktisk ikke slik at alle barn må elske sine stemødre. Han har ikke valgt å ha deg i livet sitt. 

Anonymous poster hash: 8b674...3a6

[Anonym bruker]

Hvor lenge har du og faren kjent hverandre og bodd sammen og hvor lenge er det siden det ble slutt mellom faren og moren til gutten? Tok dere dere god tid til å bli kjent før dere flyttet sammen?

 

Det er ganske vanlig at barn blir sjalu så et par år med tillvenning synes jeg i det minste du bør forvente.

Anonymous poster hash: 4738f...2c5

[Gjest Antarctica]

Hei HI.

 

En av feilkildene her er at pappaen ikke er på banen. I noen år fremover nå er det han som må tåle at gutten blir sur, og eliminere det som kan gro til å bli "tyrannisk oppførsel". F eks at maten din er feil, hvis han spiser det faren lager osv. Men det må ikke på noe vis bli farens felttog for å forsvare deg, da blir du årsaken til ubehagelighetene. Konfliktstoffet bør han ikke overlate til deg, du bør få lov å bare nyte det. Men da må dere ha en god lang snakk om hvilke ting som er viktige å korrigere, og hvilke som kan få ligge litt. Er måltidene viktig, jobb med det noen måneder (med mannen i førersetet); er det ikke så viktig, la det ligge. Han dør ikke av å pirke i middagene en stund.

 

En annen feilkilde er at du tror du må være det samme for stesønnen din som du er for datteren din. Husk at han har en mor, det er hun som tar seg av det meste av mammakosen o.l. For din datter er du mor, for din manns sønn er du stemor, sånn er det bare.

 

Men: Han skal føle seg elsket, verdsatt og velkommen hos dere. Han ba ikke om å få deg til stemor, som en annen her nevner. Barna er prisgitt oss og våre beslutninger. Hva med å slutte å se på barnet som en opphopning av god og dårlig oppførsel/gode og dårlige handlinger, og heller prøve å engasjere deg i individet? Jeg syns det gjorde en kjempeforskjell da jeg med mine stebarn begynte å nærme meg dem på en positiv måte (leke, tøyse, snakke om hyggelige ting, høre på hva de har å fortelle) i stedet for å alltid ha oppdragerrollen.

[Anonym bruker]

5 år og sitter foran i bilen hos mamma'n? Det burde han ikke uansett..

Nok om det, her må pappa'n på banen og prate med gutten. Kanskje også du og gutten kan gjøre noe sammen bare dere to?

 

Anonymous poster hash: 76a89...e0e

[Anonym bruker]

5 år og sitter foran i bilen hos mamma'n? Det burde han ikke uansett..

Nok om det, her må pappa'n på banen og prate med gutten. Kanskje også du og gutten kan gjøre noe sammen bare dere to?

 

Anonymous poster hash: 76a89...e0e

 

5 år og sitter foran i bilen hos mamma'n? Det burde han ikke uansett..

Nok om det, her må pappa'n på banen og prate med gutten. Kanskje også du og gutten kan gjøre noe sammen bare dere to?

 

Anonymous poster hash: 76a89...e0e

 

5 år og sitter foran i bilen hos mamma'n? Det burde han ikke uansett..

Nok om det, her må pappa'n på banen og prate med gutten. Kanskje også du og gutten kan gjøre noe sammen bare dere to?

 

Anonymous poster hash: 76a89...e0e

 

 

Det er ikke sikkert det stemmer. Kjent faktum at enkelte barn prøver å manipulere foreldrene ved å si at de får lov til det og det hos den andre forelderen/besteforeldre osv.

 

Anonymous poster hash: 6d038...b05

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen siden gutten var 2. Vi flyttet ganske fort inn sammen, etter 6 mnd, for jeg ble uplanlagt gravid, og måtte flytte sammen litt fortere enn tiltenkt. Han kan ikke huske at jeg ikke har vært tilstede i livet hans, eller at moren og faren har vært sammen. Vi har egentlig alltid hatt et greit forhold hvor vi leker, tøyser, går tur sammen, bader osv, men far overlater ganske mye til meg, og det er egentlig i det siste den holdningen ovenfor meg har kommet. Ihvertfall i så stor grad. Jeg skjønner at han savner pappaen sin, og vil være med han, og jeg oppfordrer til det (jeg kan feks legge han, det går fint, men jeg ber faren gjøre det fordet o.l). Jeg er veldig glad i gutten, og skjønner at han ikke har valgt meg inn i livet sitt, men det er vanskelig når jeg som sagt bare vil at det skal være en god tone, og at alle skal kunne være sammen uten dårlig stemning osv.

Anonymous poster hash: c48ba...e28

[Anonym bruker]

 

5 år og sitter foran i bilen hos mamma'n? Det burde han ikke uansett..

Nok om det, her må pappa'n på banen og prate med gutten. Kanskje også du og gutten kan gjøre noe sammen bare dere to?

 

Anonymous poster hash: 76a89...e0e

 

5 år og sitter foran i bilen hos mamma'n? Det burde han ikke uansett..

Nok om det, her må pappa'n på banen og prate med gutten. Kanskje også du og gutten kan gjøre noe sammen bare dere to?

 

Anonymous poster hash: 76a89...e0e

 

5 år og sitter foran i bilen hos mamma'n? Det burde han ikke uansett..

Nok om det, her må pappa'n på banen og prate med gutten. Kanskje også du og gutten kan gjøre noe sammen bare dere to?

 

Anonymous poster hash: 76a89...e0e

 

 

Det er ikke sikkert det stemmer. Kjent faktum at enkelte barn prøver å manipulere foreldrene ved å si at de får lov til det og det hos den andre forelderen/besteforeldre osv.

 

Anonymous poster hash: 6d038...b05

 

Han sitter faktisk foran i bilen der, hver gang vi henter han sitter han foran. Hi.

 

Anonymous poster hash: c48ba...e28

[Anonym bruker]

 

 

5 år og sitter foran i bilen hos mamma'n? Det burde han ikke uansett..

Nok om det, her må pappa'n på banen og prate med gutten. Kanskje også du og gutten kan gjøre noe sammen bare dere to?

 

Anonymous poster hash: 76a89...e0e

 

5 år og sitter foran i bilen hos mamma'n? Det burde han ikke uansett..

Nok om det, her må pappa'n på banen og prate med gutten. Kanskje også du og gutten kan gjøre noe sammen bare dere to?

 

Anonymous poster hash: 76a89...e0e

 

5 år og sitter foran i bilen hos mamma'n? Det burde han ikke uansett..

Nok om det, her må pappa'n på banen og prate med gutten. Kanskje også du og gutten kan gjøre noe sammen bare dere to?

 

Anonymous poster hash: 76a89...e0e

 

 

Det er ikke sikkert det stemmer. Kjent faktum at enkelte barn prøver å manipulere foreldrene ved å si at de får lov til det og det hos den andre forelderen/besteforeldre osv.

 

Anonymous poster hash: 6d038...b05

 

Han sitter faktisk foran i bilen der, hver gang vi henter han sitter han foran. Hi.

 

Anonymous poster hash: c48ba...e28

 

 

 

Det er uforsvarlig ifølge Trygg Trafikk.

 

Anonymous poster hash: 6d038...b05

[Anonym bruker]

Jeg kan faktisk skjønne gutten litt. Det er jo trist at pappan hans ikke tar mer vare på han når han er hos dere. Det er da ikke deg han er og besøker. Jeg synes faren må ta en større del fremfor å overlate alt til deg. Sønnen føler seg sannsynligvis nedprioritert

Anonymous poster hash: d9a65...748

[Gjest Antarctica]

Vi har vært sammen siden gutten var 2. Vi flyttet ganske fort inn sammen, etter 6 mnd, for jeg ble uplanlagt gravid, og måtte flytte sammen litt fortere enn tiltenkt. Han kan ikke huske at jeg ikke har vært tilstede i livet hans, eller at moren og faren har vært sammen. Vi har egentlig alltid hatt et greit forhold hvor vi leker, tøyser, går tur sammen, bader osv, men far overlater ganske mye til meg, og det er egentlig i det siste den holdningen ovenfor meg har kommet. Ihvertfall i så stor grad. Jeg skjønner at han savner pappaen sin, og vil være med han, og jeg oppfordrer til det (jeg kan feks legge han, det går fint, men jeg ber faren gjøre det fordet o.l). Jeg er veldig glad i gutten, og skjønner at han ikke har valgt meg inn i livet sitt, men det er vanskelig når jeg som sagt bare vil at det skal være en god tone, og at alle skal kunne være sammen uten dårlig stemning osv. Anonymous poster hash: c48ba...e28

Der har du jo svaret ditt. Faren er lat...

[Anonym bruker]

 

 

 

5 år og sitter foran i bilen hos mamma'n? Det burde han ikke uansett..

Nok om det, her må pappa'n på banen og prate med gutten. Kanskje også du og gutten kan gjøre noe sammen bare dere to?

 

Anonymous poster hash: 76a89...e0e

 

5 år og sitter foran i bilen hos mamma'n? Det burde han ikke uansett..

Nok om det, her må pappa'n på banen og prate med gutten. Kanskje også du og gutten kan gjøre noe sammen bare dere to?

 

Anonymous poster hash: 76a89...e0e

 

5 år og sitter foran i bilen hos mamma'n? Det burde han ikke uansett..

Nok om det, her må pappa'n på banen og prate med gutten. Kanskje også du og gutten kan gjøre noe sammen bare dere to?

 

Anonymous poster hash: 76a89...e0e

 

 

Det er ikke sikkert det stemmer. Kjent faktum at enkelte barn prøver å manipulere foreldrene ved å si at de får lov til det og det hos den andre forelderen/besteforeldre osv.

 

Anonymous poster hash: 6d038...b05

 

Han sitter faktisk foran i bilen der, hver gang vi henter han sitter han foran. Hi.

 

Anonymous poster hash: c48ba...e28

 

 

 

Det er uforsvarlig ifølge Trygg Trafikk.

 

Anonymous poster hash: 6d038...b05

 

Så lenge airbagen er koblet ut og han sitter i godkjent sete/riktig sikret så er det ingenting som tilsier at han ikke kan sitte foran.

 

HI:

Ikke undervurder barnet. Du sier han bare var to år da dere ble sammen og ikke husker at foreldrene bodde sammen. Det trenger ikke stemme. Selv om han kanskje ikke kan fortelle om livet med mamma og pappa så kan han huske enkeltepisoder, bruddstykker osv. Spesielt om han ser bilder, hører historier osv, så kan det dukke opp minner.. Så ikke avfei det helt..

 

Selv er jeg adoptert, kom hit da jeg var litt over et år. Da jeg vokste opp snakket jeg innimellom om en mann som hadde lys i panna og var veldig morsom. I voksen alder fikk jeg kontakt med beredskapshjemmet jeg bodde i mens jeg ventet på å bli sendt til Norge. De fortalte meg at denne mannen med lys i panna var lege på barnehjemmet og han hadde en slik hodelykt som de brukte i gamledager, og at han alltid tullet så mye med meg og at jeg hadde klukkledd av ham

 

Min teori: At han ikke vil spise maten din, ikke lar deg sitte foran osv, det kan være en "maktdemonstrasjon". Han vet ikke hvordan han skal gjøre det, derfor blir dette hans måte å "ta igjen" med deg..

Vis ham at du er der for ham, men gi ham rom til å komme til deg på eget initiativ. Ikke press deg på eller "overta" pappa sin plass/rolle. Jeg vil tro dette vil gå seg til om han ser at du ikke er en konkurrent, men en ressurs

I mellomtiden skal du leve som normalt ift din datter.

 

Anonymous poster hash: 179e6...a9c

[Anonym bruker]

 

Hei!

Jeg har et lite problem med en stesønn som ikke er så begeistret for meg, uansett hva jeg gjør. Dette begynner å slite en del på meg, da det eneste jeg vil er at alle skal gå overens, og jeg føler jeg gjør alt for at han skal ha det bra, både ting han vet, og ikke vet. Jeg og faren har en datter sammen, og jeg prøver så langt det går og ikke forskjellbehandle (får datteren min noe får han det samme, gir jeg datteren min oppmerksomhet med kos osv får han det samme). Han vil jo stort sett ikke ha kos osv fra meg, men jeg kan vel ikke la være og kose datteren min, for at han skal føle det er urettferdig? Jeg prøver jo å gi han oppmerksomhet osv også, selv om det er tungt å bli avvist hele tiden. Ja, dette og mange småting som at han ikke vil spise maten jeg lager, er vi på tur blir han sur hvis jeg sitter foran i bilen for det er "hans plass" hjemme hos mammaen osv. Jeg prøver veldig hardt å vise at hans motvilje ovenfor meg ikke går inn på meg, men er det noen som har noen tips for å bedre denne situasjonen? Skal jeg trekke meg helt unna, eller skal jeg fortsette med forsiktig tilnærming?

 

Anonymous poster hash: c48ba...e28

 

 

Vis han hvem som er "sjefen", men tilnærm deg forsiktig. Min 5 år gamle datter tester også min samboer og skal bestemme ditt og datt. Hun bor hjemme hos samboer og meg, og der er det VI som bestemmer. 

 

Anonymous poster hash: eef83...981

[Anonym bruker]

 

Hei!

Jeg har et lite problem med en stesønn som ikke er så begeistret for meg, uansett hva jeg gjør. Dette begynner å slite en del på meg, da det eneste jeg vil er at alle skal gå overens, og jeg føler jeg gjør alt for at han skal ha det bra, både ting han vet, og ikke vet. Jeg og faren har en datter sammen, og jeg prøver så langt det går og ikke forskjellbehandle (får datteren min noe får han det samme, gir jeg datteren min oppmerksomhet med kos osv får han det samme). Han vil jo stort sett ikke ha kos osv fra meg, men jeg kan vel ikke la være og kose datteren min, for at han skal føle det er urettferdig? Jeg prøver jo å gi han oppmerksomhet osv også, selv om det er tungt å bli avvist hele tiden. Ja, dette og mange småting som at han ikke vil spise maten jeg lager, er vi på tur blir han sur hvis jeg sitter foran i bilen for det er "hans plass" hjemme hos mammaen osv. Jeg prøver veldig hardt å vise at hans motvilje ovenfor meg ikke går inn på meg, men er det noen som har noen tips for å bedre denne situasjonen? Skal jeg trekke meg helt unna, eller skal jeg fortsette med forsiktig tilnærming?

 

Anonymous poster hash: c48ba...e28

 

Her må dere nok samkjøre dere litt. Barn skjønner fort at de kan manipulere dere Her har stefar like mye han skulle sagt som meg. Sier han nei til noe, så blir det slik jeg overkjører han ikke. Vi er enige om barneoppdragelsen, så det går greit.

Gutten får vel bare bli sur om han ikke får sitte foran i bilen. Han er 5 år! Og spiser han ikke maten du lager; neivel, blir ikke mat før neste måltid.

Ikke la han styre familien, er dere som er foreldrene.

 

Anonymous poster hash: b5f7f...942

[runag]

Hm. Han er bare fem år. Dette kan gå seg til. Hvor lang tid har du vært i livet hans? Mistenker ett (eller kanskje begge) av to:

 

1) Han føler seg tilsidesatt og er sjalu. Han opplever at faren hans har valgt ham bort og prioriterer deg og det nye barnet.

 

2) Moren hans er negativt innstilt til deg og hans reaksjoner er preget av lojalitet mot henne.

 

Det første er nok det mest sannsynlige. Barn kan være ganske fiendtlige mot en steforelder som de oppfatter som inntrenger, selv når den andre forelderen ikke bidrar til å forsterke dette. Jeg var selv tre år da jeg fikk en stemor, og har i ettertid hørt om hvordan jeg blant annet helte alt lørdagsgodtet over i en skål og sa "dette er pappas og mitt, du kan få det der" og pekte på et askebeger med sneiper som sto på bordet.

 

Jeg foreslår noen tiltak. Det er mulig at dere bør sette dere ned og prate med ham, høre hvorfor han er sint, fiendtlig etc., om han er lei seg, om det er noe han savner, og si at du er glad i ham og gjerne vil dere skal være venner. Men det kan være han er litt for liten til å sette ord på følelsene sine i en slik samtale.

 

Det dere i hvert fall bør gjøre, er å gi ham en konkret opplevelse av å være elsket og prioritert. La faren hans og han gjøre ting alene sammen i blant når han er hos dere. Gå i svømmehallen på en fast dag, f.eks. Det kunne også vært en god ide om du og han i blant gjorde noe gøy bare dere. Dette kan bidra til å forbedre og utvikle forholdet, og gi ham en opplevelse av at han betyr noe for deg i egen person, ikke bare som vedheng til faren eller søsteren.