Gå til innhold

Så feil alt ble...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ser på bilder tilbake til da jeg var liten.

 

Savner det. Da jeg var liten. Egentlig vil jeg ikke leve.

Leke med venner, klatre i tre, ingen bekymringer.

 

Mens nå, i 20årene. Hatt det helt forferdelig de siste 10-12 årene. Fått mange traumer opp igjennom.

Ptsd, angst,depresjon.

 

Er på aap, men inatt er jeg så lei... Lei av å ha et sånt liv. Vil være normal. Vil leve normalt. Sjalu på andre som hadde en.god oppvekst....

 

Feller noen tårer nå... Slitsomt... Kommer aldri over dette. Kommer meg ikke videre......

 

 

Anonymous poster hash: 6c951...81f

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er vanskelig å bli voksen, med alt det ansvar og plikter det innebærer, spesielt om man ikke har hatt en gunstig oppvekst.

 

Jeg har selv ikke vokst opp i en helt A4 familie. Jeg har sett min mor bli banket opp på et daglig basis, min far har sittet største delen av mitt liv i fengsel, og jeg har hatt utrolig lite kontakt med ham. Min mor ble narkoman, og i følge med det har jeg sett og opplevd en hel del som barn ikke skal.

Har opplevd å bli hentet på traumatiske vis av barnevernet flere ganger, og sendt rundt til personer som jeg ikke kjente. Osv.

 

Ja, det har vært tunge tider. Veldig tunge tider. Og jeg har mange år bak meg der jeg har lengtet etter døden for å slippe mer av dette. For hva er egentlig vitsen? Hver gang ting ser ut til å ordne seg, så skjer det ett eller annet som raserer alt. Absolutt alt.

 

Men selv om man står i det mørkeste mørke, så har vi alle overlevelsesinstinktet i oss, og vi kommer oss ut på et vis. 

En del er å skjønne at ja, jeg sliter, og jeg trenger hjelp. Neste steg er å få den hjelpen. Og sakte men sikkert så kommer man seg på beina igjen, og livet blir ok å leve alikevel.

Man kan se tilbake på det som man ikke kan forandre, å ta lærdom av de opplevelsene og følelsene man gikk gjennom, vokse på de, og bruke dem som noe positivt. For du blir sterkere for hver gang du faller og reiser deg opp igjen. Og den største styrken finnes i det å bruke egne erfaringer på å kunne hjelpe andre.

Det tar bare litt tid å komme dit. Men det er ikke umulig!

 

Det blir bedre. Jeg lover!

 

 

 



Anonymous poster hash: 8cd3d...758
Skrevet

Vondt å høre om det du har opplevd :-(

 

 

Håper du har rett... Er bare så vondt...hi

 

Anonymous poster hash: 6c951...81f

Skrevet

Jeg vil bare gi deg en stor klem, HI.

 

Jeg har ogsaa hatt det vondt veldig ofte, men har det utrolig bra i dag. Ofte tenker jeg at jeg er uendelig glad for at jeg ikke ga opp alle de gangene jeg trodde jeg ikke orket mer. Dessuten foeler jeg at jeg maa leve for alle de som ville fortsette, men ikke fikk lov til det. Jeg ser etter fine ting daglig, og nyter aa kjenne vinden i haaret mitt, hvor godt det er aa legge hodet paa puta om kvelden og at jeg fremdeles lever. Jeg trodde ikke jeg ville bli 40, men livet er bedre enn noensinne.

 

Jeg haaper livet ditt blir bedre snart, og at du klarer aa kjenne at det er mest godt aa leve.

 

Klem fra meg.



Anonymous poster hash: b7dd1...462
Skrevet

Du kan komme deg over det! Jobber på ungdoms psyk. og har sett mange unge komme seg med den rette behandlingen og med mennesker rundt dem som ikke gir dem opp. Du må prøve å endre tankemønster. Tenk at dette ikke var din feil. Du fortjener lykke. Du SKAL finne harmoni i livet. Bestem deg for det. Vet ikke h a du har opplevd. Men en ting vet jeg- du fortjener 100% å være lykkelig. Lykke til

 

Anonymous poster hash: 2eb6d...471

Skrevet

Jeg har også hatt en ræva oppvekst, men vet du.. Man blir ikke lykkeligere enn man gjør seg selv. Vil man sitte der å sture over hvor grusomt alt er, eller vil man se det positive i ting og komme seg ovenpå? 

 

 



Anonymous poster hash: ba9ea...d3a
Skrevet

Får du hjelp da? Jeg har ptsd, angst også er jeg nok litt spiseforstyrra. Får veldig god hjelp og oppfølging på dps. Går i en gruppe som er for de som har ptsd. Bra opplegg og har lært mye viktig. Det er måter å takle traumer på uten å "snakke de ihjel". Her snakker vi ikke om det i det hele tatt, vi snakker om symptomene og hvordan mestre hverdagen med de.



Anonymous poster hash: d58e9...133

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...