bekymret over start i ny barnehage..

[Anonym bruker]

vår 4-åring startet for ca 6 uker siden i en ny barnehage.. hun er blid og fornøyd, sier hun har det fint i barnehagen og alt virker på mange måter bra! 

 

men, jeg er litt bekymret for at det ikke virker som om hun har fått seg noen 'nære venner'.. altså, hun leker litt med X og litt med Y.. men ingen som hun har blitt litt sånn ekstra god venn med..

 

Jeg får inntrykk av at det er en liten 'gjeng' på hennes gruppe.. 3 jenter i samme årskull som henne som har gått sammen i denne barnehagen i hvert fall ett år. Og det virker som om jenta mi ikke helt klarer å komme inn i denne gjengen.. hun leker med dem innimellom, og leker også av og til sammen med en av dem om gangen. 

Men i går kommenterte hun noe om at disse jentene hadde sagt at hun ikke var søt, at hun ikke fikk leke med dem osv.. men hun forteller dette uten tegn til å være lei seg osv..

 

Ofte virker det som hun leker mye sammen med de som er ett år yngre enn henne.. og at hun 'hjelper de' heller enn å leke selv.. dytter i fart til dem på huska osv..

 

Burde jeg ta en prat med ped.leder angående mine bekymringer.. eller bør jeg bare se det an siden hun selv egentlig ikke viser noen tegn til at ting ikke er bra! Hun har jo bare gått i barnehagen i 6 uke - gi det litt mer tid?

Er dette kanskje bare min egen frykt for å være utenfor som jeg overfører til jenta mi??

Anonymous poster hash: 967ce...303

[ms.Pond]

Det skader aldri å snakke med de i barnehagen om det. Du trenger ikke melde det som bekymring, men bare snakke litt generelt om hvordan du merker at jenta di opplever den første tiden i barnehagen. Det kan være godt for de voksne å vite, og de kan få litt hint til ting de kanskje kan bistå med, som å sette sammen lekegrupper med fokus på at ditt barn skal knytte bånd til de som er jevngamle osv. 

[Anonym bruker]

ja, kanskje jeg skal ta en slags sånn 'uformell prat' i gangen med ped.leder når jeg henter..

 

jeg vil jo ikke lage problemer ut av ting som kanskje ikke er et problem. Jenta mi er en veldig utadvent, trygg og selvsikker jente - akkurat sånn jeg vil hun skal være egentlig! og det er jo ingenting som tyder på at hun synes dette er kjedelig.. så jeg tenker jo på en måte at dette bare er jeg som er 'redd' for at hun ikke skal ha det bra osv

 

men samtidig blir jeg lei meg når hun forteller at de sier til henne at hun ikke er søt osv.. jeg har også sett selv at disse jentene lager en veldig 'big deal' av at de er 4 og 4,5 år, mens jenta mi 'bare er 3,5 (hun er født sent på året..)! Samtidig må hun jo lære seg å takle sånne situasjoner også..

Anonymous poster hash: 967ce...303