Er det noen her som har levd med en veldig sjalu mann?

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå...

 

Jeg har en veldig utrygg kjæreste. Han har blitt oversett i barndommen og jeg vet han har slitt mye selvom han utad er sterk og vellykket. Bare så ikke dette blir misforstått for å være et tenåringsinnlegg: Mannen er snart 40. Jeg er 29.

 

Jeg ikke kunne vært på Facebook siste tiden pga at han mistolker alt av kommentarer. Men da ble jo det også feil fordi jeg da skjuler ting. Jeg HAR ubevisst begynt å skjule telefonen. Ikke fordi jeg har noe å skjule, men fordi han mistolker ALT som evt måtte komme og fordi jeg ikke har kontroll på alt som kommer... Derfor sitter jeg og er "redd" om telefonen

ligger åpent.

 

Er vi på fest sammen reagerer han fordi jeg sier hei til folk før de sier hei til meg - at jeg da viser at jeg er interessert/vil ha dem.

 

Kan ikke delta på ting på jobben uten at det skal bli kaos, kan ikke delta på fester uten at det skal bli kommentert at jeg drar dit fordi jeg har et behov for å flørte og at jeg gir inntrykk av at andre menn kan få meg.

 

Jeg elsker mannen. Utrolig nok. Men nå kjenner jeg at _JEG_ forsvinner mer og mer fordi jeg prøver å tilpasse meg han.

Det ironiske i det hele er at motsatt vei så skal det være greit med alt jeg ikke kan gjøre. Og om jeg stiller spørsmålstegn ved dette får jeg beskjed om at jeg er urimelig og vanskelig...

 

Kan dette bli bedre? Eller må jeg bare ta et valg om at det er noe jeg må leve med eller ikke? Jeg har håpet at han skal bli tryggere. Men gamle episoder blir dratt opp igjen og igjen når han faller inn i det her. Episoder han gjerne har innrømt at HAN er urimelig i... Da er det JEG som gjør alt galt, det må jeg da skjønne....

Og han er umulig å få ut av det.

 

Anonymous poster hash: 21937...47a

[Anonym bruker]

NEI… Du kan ikke være sammen med en sånn mann.. Det vill ødelegge deg helt! og dette MÅ du virkelig ta innover deg! 

 

Gjør det slutt med han, og legg han bak deg… Han kan være så flott som bare det, når ting er sånn han vill ha det. Men, du kommer til å forsvinne helt, og da er det hvertfall vanskelig å komme seg bort fra en slik "mann".. 

 

Dra fra han, og aldri se deg tilbake… Det er det beste rådet du kan få!

Anonymous poster hash: 0ae43...db4

[Anonym bruker]

Terapi. Har venninner som har levd/lever med sjalu menn. Blir overrasket over at de klarer! Damer som sakte, men sikkert utsletter seg selv. Og som går på tå hev.

Du må sette hardt mot hardt! Reis ut med venner, ha fb o.s.v. Ikke la han tråkke deg ned, det er han som har problemet. 

Heldigvis fins ikke mannen her sjalu. Og det er ikke jeg heller. Hadde virkelig begynt å lurt om jeg hadde vert med en slik mann.

Anonymous poster hash: 2ec1e...005

[Anonym bruker]

Dump ham. Han blir ikke bedre. Med mindre du er VELDIG flørtete både på facebook, på fest, setter deg på fanget til andre mannfolk, sender hjerter og "nattakos"-meldinger til kompiser osv. Noe sånt kunne jeg ikke leve med, hadde en sånn kjæreste som var jentefut og flørtete, selv om han ikke var utro. Det sleit på meg, jeg visste aldri hvor jeg hadde ham. Men hvis du har normal oppførsel, er kjæresten din gal.

Anonymous poster hash: b2b13...448

[Anonym bruker]

Jeg hadde gitt klar beskjed at dette kan jeg ikke leve med, det er ikke du som er problemet men han og samme hva du gjør vil det ikke bedre seg siden som sagt det ikke er du som er problemet.

Jeg ville gitt beskjed at enten søker du hjelp og jobber deg gjennom problemene eller så er det over.

Ikke la hans problemer og hans usikkerhet ødelegge deg og dine vennskap med andre mennesker.

For om du lar det fortsette er det akkurat det som skjer, du vil til slutt være helt isolert og på ingen måte kunne leve ditt eget liv.

Anonymous poster hash: c61d9...c5d

[Anonym bruker]

Ja det har jeg. Lot han kontrollere og tråkke på meg i flere år får jeg klarte p bryte det av. Etter bruddet fortsatte han å gjøre livet surt for meg: følgte etter meg, dukket opp uinvitert, plaget vennene mine, satte ut rykter om meg, etc.

 

Mitt råd: det blir ikke bedre, kom deg vekk så fort du kan!!

 

Anonymous poster hash: f194f...7d3

[Salomine]

Sjalusi er skummelt. Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg gjort det slutt, før han klarte å ødelegge meg mer. Eller så måtte han søke seriøs terapi for problemene sine, og vise at han endret seg.

Synes det du forteller er en uholdbar situasjon, som må være umulig å leve med. Og som sannsynligvis ikke blir bedre med årene, kanskje verre uten hjelp.

 

Har en veldig god venninne som har en sjalu ektemann. Han er verdens snilleste når ikke sjalusien råder.  Etter hvert ble det så ille at da hun sa hun skulle besøke meg, så klatret han opp på verandaen (som var i annen etasje) utenfor stua mi for å sjekke at det var jeg som var der og ikke en mann hun traff i skjul. Hadde han ringt på, hadde hun kanskje klart å gjemme mannen før vi lukket opp. Grøss. Etter dette begynte han i terapi. Alt bunnet i en tragisk barndom. Og han ble riktignok bedre. Men sliter fortsatt. Utrolig nok har disse to vært sammen i nesten tyve år, men vi i omgangskretsen hører flere ganger hvert år at de skal gå fra hverandre. Er ikke i tvil om at de er glad i hverandre, men det virker utrolig slitsomt. 

[Anonym bruker]

Send mannen til psykolog. Han bør leve et liv som singel til han har lært å ikke være sjalu.

 

Anonymous poster hash: 05f6b...2a9

[3 i april]

Neste gang han skaper seg så sier du bare : " det var jo greit at du gjorde det så dermed er det greit for meg også ". Om han skaper se mye og lager masse tull så overser du bare hele han. Slik sim han holder på nå så styrer han deg helt. Du dropper sosiale tilstelninger osv. Han kommer til og isolere deg fullstendig og da blir det også mye vanskeligere for deg å komme deg bort.

 

Still krav til han : enten så skjerper han seg ellers så går du.

[Anonym bruker]

Takk for gode svar <3

Jeg vet egentlig at jeg må ut av det om det fortsetter som nå... Jeg hadde bare håper at han hadde blitt tryggere og tryggere. Men det er jeg som blir bedre og bedre til å "føye han" og det er fortsatt aldri bra nok.

 

Han er verdens snilleste og mest stabile sånn foruten denne sjalusien - og vi kan ha perioder som går veldig bra og alt er rosa skyer... Så er det bare en liten endring i mitt humør (som da visstnok tyder på at noe har skjedd), en melding som tikker inn, noen som prater til meg (som jeg da tydeligvis har innbudt til) og han går i svart. Da får jeg den ene etter den andre urettmessig og stygge karakteristikken av meg selv. Også blir han veldig lei seg etter en stund og legger seg flat... Da må jeg synes synd på han og skjønne at det ikke er så lett - og at jeg ikke har gjort noenting galt. Fram til neste gang hvor også denne episoden blir tatt opp som et eksempel på hvordan jeg er.

 

Jeg begynner faktisk å tro på han. Det er det verste...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 21937...47a

[Anonym bruker]

Sjalusien han viser en en form for kontrollbehov av deg...og du LAR han få lov så lenge du går med på disse nykkene hans. Jeg har selv hatt en meget sjalu kjæreste, som jeg brøt med eter et halvt år. Rett og slett fordi jeg orket ikke å leve i en slik hverdag med så mye krangel, mistillit og at han trykket meg ned...daglig! 

 

Personlig hadde jeg tatt min hatt og gått. Du har forsøkt å snakke med fyren, og han forstår ikke sin egen urimelighet. Det er forskjellige regler for deg og han. Jeg synes det er veldig skummelt det du skriver, og håper at du i det minste krever at dere skal gå i parterapi, samt at han burde gå til noen alene som kan hjelpe han å forstå hvor sinnsyk og ødeleggende hans oppførsel er. For han ER IKKE verdens snilleste når han behandler deg på denne måten!!! Han straffer deg for episoder du har ingen kontroll over, som f.eks at noen tar kontakt med deg. Han prøver også å gjøre deg til den som er urimelig fordi du ikke forstår hvor vanskelig dette er for han....smak litt på den siste der...vanskelig FOR HAN.....Tenk deg, kan du leve slik du gjør nå i mange år fremover? For det er realiteten om du ikke setter hardt mot hardt her. Håper litt dere ikke har barn sammen slik at det er lettere for deg å gå fra han

 

Masser av lykke til HI

Anonymous poster hash: e8639...ca5

[Anonym bruker]

Kjære deg ,jeg får helt vondt av det du skriver. Se på forholdet som om det var din beste venninne som levde slik som du - hva ville du rådet henne til?

 

Håper du kommer deg ut av dette og finner en mann som elsker deg slik du er Ikke la ham tråkke på deg og utslette deg selv.

Anonymous poster hash: a68fc...80c

[Anonym bruker]

Han hørtes sykelig sjalu ut, og slike menn kan potensielt være veldig farlige (det er sånne menn som i verste fall ender opp med å drepe damene sine..)

 

Allerede ødelegger han utrolig mye for deg. Håper du klarer å gå fra han.

 

Sender deg en god klem

Anonymous poster hash: 5ebce...0da

[Anonym bruker]

Ja, og det var de verste fire årene jeg har levd, trengte faktisk 4 år for å komme meg vekk fra ham, jeg elsket ham jo. Jeg råder deg til å komme deg unna så fort som fy, ellers blir det bare vanskeligere å vanskeligere. Pga han så har jeg slitet i snart to år psykisk, for han brøt meg ned så innmari.

 

Kom deg unna! er mitt råd.

 

Anonymous poster hash: d6cdf...df8

[Anonym bruker]

Takk for gode svar og klemmer, sitter med tårer i øynene her.

 

Han forstår sin egen urimelighet når ting har roet seg. Når han er midt oppi det og er kald, svart og følelsesløs så når ingenting inn... Men når han får situasjonene på avstand blir han veldig lei seg og legger seg flat. Han sier han skal jobbe med det. Men etter alle "du er sånn og sånn" og hvordan han fremstiller meg som menneske når han er inni det svarte så sliter jeg så i etterkant. Og da mener han at jeg holder fast i situasjonene og prøver å lage drama. Jeg prøver å si at det ikke bare er å glemme på et knips, men da er det visst jeg som er urimelig, for han har jo sagt unnskyld.

 

Får han aldri med i terapi, han er av den oppfatning at vanskelige ting må man klare å løses selv og at om man går i terapi og må ha andre til å fortelle hvordan man har det så er man allerede dømt.

 

Nå høres jeg veldig svak ut, men jeg har aldri i løpet av mine 29år vært så forelsket som nå... Og jeg vet at han også er det selvom han sliter skikkelig. Jeg må sikkert ta meg sammen og komme meg unna, men det er ikke lett når framtidsplanene er lagt. Samtidig som jeg ikke kan leve resten av livet i dette fengselet... Samme hvor høyt jeg elsker han og synes synd på han.

 

Jeg vet dessverre hva jeg ville rådet venninner til om situasjonen var snudd Men å skulle la en som jeg er så glad i "i stikken" fordi han sliter psykisk sitter langt inne likevel...

 

Stor klem tilbake til dere

 

Anonymous poster hash: 21937...47a

[Anonym bruker]

Siste var HI, men det ser man vel...

 

Anonymous poster hash: 21937...47a

[Anonym bruker]

Løp mens du enda kan!

 

Det er nå 4 år siden det ble slutt mellom meg og barnefaren å forsatt er han kjempe sjalu når jeg er i forhold!

Han tlfterroriserer kjæresten min,sender minst 50 meldinger hver dag når jeg er kjæresten,begynner å hevne seg på meg gjennom barnet vårt osv.

Han har også svart fra mobil når jeg var på badet!

Jeg fikk en melding av en venn av meg,å da svarer eksen min: Hold deg unna damen min å aldri mer ta kontakt!

På det tidspunktet var jeg singel..

Han gjør alt han kan for å ødelegge mine forhold å dessverre klarer han det også.

Kjærestene blir dessverre skremt vekk..

Anonymous poster hash: ba2ca...6d5

[Anonym bruker]

 

Løp mens du enda kan!

 

Det er nå 4 år siden det ble slutt mellom meg og barnefaren å forsatt er han kjempe sjalu når jeg er i forhold!

Han tlfterroriserer kjæresten min,sender minst 50 meldinger hver dag når jeg er kjæresten,begynner å hevne seg på meg gjennom barnet vårt osv.

Han har også svart fra mobil når jeg var på badet!

Jeg fikk en melding av en venn av meg,å da svarer eksen min: Hold deg unna damen min å aldri mer ta kontakt!

På det tidspunktet var jeg singel..

Han gjør alt han kan for å ødelegge mine forhold å dessverre klarer han det også.

Kjærestene blir dessverre skremt vekk..

 

Anonymous poster hash: ba2ca...6d5

Han høres jo helt syk ut :/

Hvordan var han da dere var sammen?

HI

 

Anonymous poster hash: 21937...47a

[Anonym bruker]

 

Løp mens du enda kan!

 

Det er nå 4 år siden det ble slutt mellom meg og barnefaren å forsatt er han kjempe sjalu når jeg er i forhold!

Han tlfterroriserer kjæresten min,sender minst 50 meldinger hver dag når jeg er kjæresten,begynner å hevne seg på meg gjennom barnet vårt osv.

Han har også svart fra mobil når jeg var på badet!

Jeg fikk en melding av en venn av meg,å da svarer eksen min: Hold deg unna damen min å aldri mer ta kontakt!

På det tidspunktet var jeg singel..

Han gjør alt han kan for å ødelegge mine forhold å dessverre klarer han det også.

Kjærestene blir dessverre skremt vekk..

 

Anonymous poster hash: ba2ca...6d5

Han høres jo helt syk ut :/

Hvordan var han da dere var sammen?

HI

 

Anonymous poster hash: 21937...47a

 

Han var veldig sjalu da også!

Han var innpå facebook kontoen min å blokkerte en venn av meg fordi han trodde jeg holdt på med han.

Det var absolutt ingenting galt i den samtalen,han likte bare ikke at at snakket med en mann.

Var mange lignende situasjoner også..

 

Anonymous poster hash: ba2ca...6d5

[Gjest Ingen skal få!]

Sånn har jeg det med min nye kjæreste og. Gå

[Anonym bruker]

Takk for gode svar og klemmer, sitter med tårer i øynene her.

 

Han forstår sin egen urimelighet når ting har roet seg. Når han er midt oppi det og er kald, svart og følelsesløs så når ingenting inn... Men når han får situasjonene på avstand blir han veldig lei seg og legger seg flat. Han sier han skal jobbe med det. Men etter alle "du er sånn og sånn" og hvordan han fremstiller meg som menneske når han er inni det svarte så sliter jeg så i etterkant. Og da mener han at jeg holder fast i situasjonene og prøver å lage drama. Jeg prøver å si at det ikke bare er å glemme på et knips, men da er det visst jeg som er urimelig, for han har jo sagt unnskyld.

 

Får han aldri med i terapi, han er av den oppfatning at vanskelige ting må man klare å løses selv og at om man går i terapi og må ha andre til å fortelle hvordan man har det så er man allerede dømt.

 

Nå høres jeg veldig svak ut, men jeg har aldri i løpet av mine 29år vært så forelsket som nå... Og jeg vet at han også er det selvom han sliter skikkelig. Jeg må sikkert ta meg sammen og komme meg unna, men det er ikke lett når framtidsplanene er lagt. Samtidig som jeg ikke kan leve resten av livet i dette fengselet... Samme hvor høyt jeg elsker han og synes synd på han.

 

Jeg vet dessverre hva jeg ville rådet venninner til om situasjonen var snudd Men å skulle la en som jeg er så glad i "i stikken" fordi han sliter psykisk sitter langt inne likevel...

 

Stor klem tilbake til dere

 

Anonymous poster hash: 21937...47a

Hvis han ikke er villig til å gå i terapi må du gå. 

Still han et ultimatum:

Gå fra han eller send ham i terapi. 

Gjør det mest for din egen del, men også for han.

 

Anonymous poster hash: 05f6b...2a9

[Løvinne30]

Min X-kjæreste var sånn. det var helt grusomt og jeg mistet meg selv mye i den perioden . 

Når forholdet var bra så var det virkelig BRA men når sjalusien og i tillegg fantasien hans tok av var det helt grusomt ! Jeg begynte rett og slett og tvile på meg selv og min sosiale omgang med andre. Var jeg flørtete? Så jeg mye på andre menn? Kom jeg til å være utro ? Alle disse tankene hele tiden. Men NEI,det var ikke min oppførsel det var noe galt med . Det var han som var syk.

Han terroriserte meg i lang tid etter jeg dro fra han,han ville sikkert gjort det enda om jeg ikke hadde blokkert han fra alle steder samt byttet telefonnummer . 

Til deg HI. Tenk deg godt om. Kanskje er ikke dette så bra som du kanskje føler det er? Har du prøvd å være fri?  

[Anonym bruker]

Min X-kjæreste var sånn. det var helt grusomt og jeg mistet meg selv mye i den perioden .

Når forholdet var bra så var det virkelig BRA men når sjalusien og i tillegg fantasien hans tok av var det helt grusomt ! Jeg begynte rett og slett og tvile på meg selv og min sosiale omgang med andre. Var jeg flørtete? Så jeg mye på andre menn? Kom jeg til å være utro ? Alle disse tankene hele tiden. Men NEI,det var ikke min oppførsel det var noe galt med . Det var han som var syk.

Han terroriserte meg i lang tid etter jeg dro fra han,han ville sikkert gjort det enda om jeg ikke hadde blokkert han fra alle steder samt byttet telefonnummer .

Til deg HI. Tenk deg godt om. Kanskje er ikke dette så bra som du kanskje føler det er? Har du prøvd å være fri?

Å nå fikk jeg er et støkk i meg :/ Det er akkurat de tankene jeg går med også..."Er jeg flørtete? Gir jeg utrykk for at jeg er ledig? Det må være meg det er noe galt med..."

Jeg har allerede prøvd å dempe meg sosialt sett, ikke få øyekontakt med bekjente i butikken, ikke si hei... Bare så jeg ikke risikerer å få en melding i etterkant eller bli beskyldt for noe... Pluss at jeg jo ikke vil framstå som at folk kan få meg - noe jeg har blitt beskyldt for bare ved å si hei...

Så jeg merker jo allerede at dette ikke er bra. Jeg er egentlig en veldig sosial jente med godt humør og stort nettverk...

Hvordan klarte du å komme deg videre?

 

Anonymous poster hash: 21937...47a

[Anonym bruker]

Min X-kjæreste var sånn. det var helt grusomt og jeg mistet meg selv mye i den perioden .

Når forholdet var bra så var det virkelig BRA men når sjalusien og i tillegg fantasien hans tok av var det helt grusomt ! Jeg begynte rett og slett og tvile på meg selv og min sosiale omgang med andre. Var jeg flørtete? Så jeg mye på andre menn? Kom jeg til å være utro ? Alle disse tankene hele tiden. Men NEI,det var ikke min oppførsel det var noe galt med . Det var han som var syk.

Han terroriserte meg i lang tid etter jeg dro fra han,han ville sikkert gjort det enda om jeg ikke hadde blokkert han fra alle steder samt byttet telefonnummer .

Til deg HI. Tenk deg godt om. Kanskje er ikke dette så bra som du kanskje føler det er? Har du prøvd å være fri?

Å nå fikk jeg er et støkk i meg :/ Det er akkurat de tankene jeg går med også..."Er jeg flørtete? Gir jeg utrykk for at jeg er ledig? Det må være meg det er noe galt med..."

Jeg har allerede prøvd å dempe meg sosialt sett, ikke få øyekontakt med bekjente i butikken, ikke si hei... Bare så jeg ikke risikerer å få en melding i etterkant eller bli beskyldt for noe... Pluss at jeg jo ikke vil framstå som at folk kan få meg - noe jeg har blitt beskyldt for bare ved å si hei...

Så jeg merker jo allerede at dette ikke er bra. Jeg er egentlig en veldig sosial jente med godt humør og stort nettverk...

Hvordan klarte du å komme deg videre?

 

Anonymous poster hash: 21937...47a

[Anonym bruker]

Se programmet på TLC som heter forfulgt,så ser du konsekvensene av sjalue menn.

Det er dokumentar så det er ting som faktisk har skjedd.

Anonymous poster hash: ba2ca...6d5