One night stand- abort?

[Anonym bruker]

Hei. Jeg møtte en gutt i sommer som jeg ble utrolig forelsket i. Jeg TRODDE han var forelsket i meg også, men det viste seg at han var "utro" og en utrolig dårlig person - når det kommer til kvinner og respekt. Jeg kom over han, i og med at han ikke var den jeg trodde han var. 2 mnd senere sitter han alene i byen, full, og har ingen plass å sove. Jeg sa han kunne ringe meg klokken 3 hvis han enda ikke hadde funnet noe. Han ringte, og dumme meg sa at han kunne komme, men jeg hadde drukket litt selv den kvelden. Det endte opp med at vi hadde sex. Jeg går på pilla, men etter mye forvirring kom legen min og jeg frem til at jeg hadde omgangssyken 5-6 dager før jeg hadde sex me han- noe som kan være grunnen til at jeg har blitt gravid, ettersom jeg er ung(18), er nøye på pilla og egentlig ikke vil ha et barn før jeg er ferdig med utdanningen. Men det viser seg så at jeg er gravid, og jeg vil ikke ta en abort.

 

Vi snakker ikke så mye sammen men han er helt i mot dette og sier at hvis jeg har barnet vil han ikke engang innrømme at det er mitt. Han prøver så mye han bare kan å få meg til å ta abort, og da tenker jeg - ja, jeg var dum(og ung) og skulle ikke hatt sex me han i det hele, men jeg vet ikke om jeg kunne klart å levd med en abort..

 

Har han rett i at det er feigt og dumt av meg å beholde barnet? Burde jeg virkelig ta abort på grunn av det han sier? Han er jo "halvparten av barnet" holdt jeg på å si...

 

 

Anonymous poster hash: 045a4...6bf

[Anonym bruker]

Om du ønsker å beholde barnet så beholder du barnet, dette er ditt valg.

 

Det er sant at han "eier halve barnet", men han kan ikke bestemme at du skal ta det vekk likevel. Det er din kropp og du bærer en spire i kroppen din som sakte men sikkert vokser frem til å bli ditt barn, han kan ikke tvinge deg til å ta det bort.

 

Han tok også et valg da han hadde sex med deg, for alle menn vet at ingen prevensjon er 100% sikker. Har man sex risikerer man svangerskap, sånn er det bare. Nå må han leve med valget sitt, uansett hva du velger å gjøre.

 

Han kan nekte til han blir blå, men alle barn har rett på å vite hvor de kommer fra, så far på papiret blir han uansett. Han kan velge å ikke være en del av livet til barnet og da må du etterhvert som barnet vokser til fortelle at pappaen ikke ønsket barn og derfor ikke er en del av deres liv. Men navnet på pappaen sin mener jeg alle barn har rett til å få vite etterhvert som de blir gamle nok til det, mannen kan ikke nekte deg det. Barnet har også rett på bidrag og etterhvert arv fra sin far, mannen har laget et barn sammen med deg og det kommer han ikke unna.

 

Anonymous poster hash: c78b4...f5c

[Isola&Lille+julegave]

Hadde du vært 30 år, hadde jeg sagt: behold barnet.

 

Du er bare 18. Du har hele livet forran deg. Det å få barn er en enorm forpliktelse, en endring for livet og du blir veldig bundet i mange år. Jeg syns du fortjener å leve litt først, ha muligheten til å bare være ung, studere i utlandet om du har lyst osv. Et barn setter mange begrensninger. Det innebærer selvfølgelig enorm kjærlighet og lykke også, men du har så mye uopplevd som 18 åring. Og ikke minst veldig god tid til å få barn senere.

 

Jeg tok selv abort da jeg var på din alder. Har ikke angret 1 dag! I dag er jeg 37 år, har to små og er så glad for at jeg fikk være ung og fri så lenge! Den tiden får du aldri tilbake!

 

Jeg kan også fortelle deg at det å få barn med noen du ikke er sammen med er utrolig trøblete, kan skape mye konflikter, angst og bekymringer.

Det er en belastning du heller ikke trenger.

 

Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Hvis du vil beholde, så beholder du! Så får han velge om han vil være en del av barnets liv eller ikke.

Anonymous poster hash: f8478...15f

[soleia]

Hvis du ikkje vil ta abort, så tek du ikkje abort.  Dette er det du som bestemmer, og det er ei avgjer du skal leve med resten av livet.

Ta gjerne kontakt med Amathea om du treng rådgjeving rundt det å ha blitt uplanlagt gravid.

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

[Anonym bruker]

Tenk på deg selv, ta ansvar, ta abort.

Ville du virkelig latt et barn leve opp slik?

Du har all verden med tid til å få barn når du har utdannelse, et stabilt forhold der barnet vil føle seg elsket og verdsatt av begge foreldre.

Anonymous poster hash: 61e79...17f

[Anonym bruker]

Hvor egoistisk det enn kanskje høres ut - her har han ingenting han skulle ha sagt. Alle vet at sex kan føre til barn, uansett hvor godt beskyttet man tror man er. Igjen og igjen er det blitt bevist at ingen prevensjon er 100% sikker. 

 

Så dette er ditt valg. At han ikke vil at du skal beholde barnet bør ikke påvirke din beslutning. Det er DU som skal gå gravid, det er du som får føle på det med kroppen, og det er du som skal føde og amme babyen. Og i dette tilfellet er det du som blir eneforsørger. Det gjør det til din avgjørelse. 

Han kan velge å ikke være involvert i barnets liv, det blir helt og holdent hans valg. Han har rett på samvær, og han har rett til å velge det bort. Men far, det blir han uansett (dersom du velger å beholde). Det var en avgjørelse han tok da han valgte å ha sex med deg, og en sjanse man tar hver gang man har sex. Og du har rett på bidrag, så sørg for å få navnet hans ned i papirene. 

 

Å la seg tvinge til abort kan føre til mye anger og stress i ettertid. Flere har skrevet her inne om hvor forferdelig de har hatt det etter at en mann har tvunget de til abort når de selv ikke ville. Så igjen; dette er ikke HANS valg. Han har tatt sitt valg, og helt frivillig gitt sitt bidrag til noe som fort kan føre til barn.

Har du lyst på barnet, så beholder du.

Han får seg forhåpentligvis uansett en grundig lærepenge nå om å ikke være utro. Ikke ha sympati med hans følelser! Tenk på dine egne, og på årene fremover. Hva ønsker DU? 

Anonymous poster hash: bd963...722

[Anonym bruker]

Nei, du bør ikke ta abort på grunn av hva han sier. Men du er veldig ung, og bør tenke deg veldig godt om før du evt bestemmer deg for å beholde barnet.

 

Du vil mest sannsynlig bli helt alene om omsorgen. Å ta vare på en baby er en 24/7-jobb, som ikke nødvendigvis bare er trivelig. Har du et nettverk som vil stille opp for å hjelpe deg, som kan avlaste deg litt i tøffe stunder?

 

Du må også sette alle egne planer på vent. Friheten med å kunne gjøre akkurat det du vil når du vil blir tatt fra deg, og de herlige 20-åra får du aldri tilbake.

 

Men abort er noe som enkelte sliter mye med i ettertid. Spesielt dersom avgjørelsen er tatt på grunnlag av andres meninger i stedet for deres egen. Så tenk deg veldig nøye om, og ikke la barnefarens mening være utslagsgivende for valget ditt.

 

Anonymous poster hash: ecc46...79b

[Fullrulle86]

Viss du vet du ikke kan leve med en abort så beholder du! Enkelt å greit! Et barn vil du ALDRI angre på at du fikk, men viss du allerede nå vet at du kommer til å angre viss du fjerner det, så komme DET til å ødelegge livet ditt!

 

Ikke la han manipulere deg!

 

Masse lykketil og gratulerer med et lite vidunder i magen

[Anonym bruker]

Anbefaler deg å ringe Amathea. Der kan du enten snakke med de over tlf eller få timer der hvor du kan snakke med de om situasjonen. De har masse erfaring om både hvordan faren reagerer, hvordan du bør forholde deg til det., at du selv skal komme frem til en konklusjon om hva du ønsker å gjøre uten at det er alle andres valg

Anonymous poster hash: 51383...7fd

[Anonym bruker]

Uff, syns dette var vanskelig jeg.
Er ikke noe videre for abort, det skal sies, men så har jeg selv fått barn da jeg var 18år..Og selv om det er stygt å si det, så skulle jeg ønsket at jeg hadde ventet.

Det er  et enormt ansvar, ikke bare det, men du mister så mye.
Ja, du får desto mer, men ingen kan ta igjen tapte år av ungdomstiden.

Å være 18år og alenemamma syns jeg var vanskelig, men jeg har ikke vært klar over hvor vanskelig det har vært før i ettertid da jeg har fått satt ting i perspektiv.

Jeg var som deg, klarte ikke ta abort. Og angrer jo selvfølgelig ikke, men det har vært så utrolig tungt, og vi har en pappa som støtter 110%, kan ikke tenke meg hvordan det å være å ikke ha det.

Jeg kan ikke komme med noe råd, bare fortelle at jeg har opplevd det selv og at det går rundt, men det kan også være veldig tøft. Men verdt det? Ja uten tvil.

Anonymous poster hash: 2e8cc...066

[Anonym bruker]

Jeg råder deg til å ta abort. Så kan du få litt flere år på baken, utdanning og treffe en du elsker og som du kan ha som far til barna dine før du får barn.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: af05a...ed2

[Anonym bruker]

Jeg råder deg til å ta abort. Så kan du få litt flere år på baken, utdanning og treffe en du elsker og som du kan ha som far til barna dine før du får barn.

Lykke til!Anonymous poster hash: af05a...ed2

Md andre ord, råder du henne til å drepe ungen sin? Så varmt, empatisk og moralsk riktig?

 

Anonymous poster hash: 71233...a94

[Anonym bruker]

 

Jeg råder deg til å ta abort. Så kan du få litt flere år på baken, utdanning og treffe en du elsker og som du kan ha som far til barna dine før du får barn.

Lykke til!Anonymous poster hash: af05a...ed2

Md andre ord, råder du henne til å drepe ungen sin? Så varmt, empatisk og moralsk riktig?

 

Anonymous poster hash: 71233...a94

Shut it. De fleste ser ikke på abort som mord.

 

Anonymous poster hash: 657c5...bea

[Anonym bruker]

 

 

Jeg råder deg til å ta abort. Så kan du få litt flere år på baken, utdanning og treffe en du elsker og som du kan ha som far til barna dine før du får barn.

Lykke til!Anonymous poster hash: af05a...ed2

Md andre ord, råder du henne til å drepe ungen sin? Så varmt, empatisk og moralsk riktig?

 

Anonymous poster hash: 71233...a94

Shut it. De fleste ser ikke på abort som mord.

 

Anonymous poster hash: 657c5...bea

 

Det er kun HI som vet hvordan hun ser på abort. Jeg ser ikke på abort som mord altså, men kan forstå at noen kan tenke i de baner. Det er vel et definisjonspm

 

Anonymous poster hash: 51383...7fd

[Anonym bruker]

 

Jeg råder deg til å ta abort. Så kan du få litt flere år på baken, utdanning og treffe en du elsker og som du kan ha som far til barna dine før du får barn.

Lykke til!Anonymous poster hash: af05a...ed2

Md andre ord, råder du henne til å drepe ungen sin? Så varmt, empatisk og moralsk riktig?

 

Anonymous poster hash: 71233...a94

i motsetning til katolikker mener jeg ikke det er drap å abortere et foster før uke 12. Jeg synes ikke det er "varmt, empatisk og moralsk riktig" å tvinge unge single mennesker til å beholde. Det er ofte dårlig gjort både mot kvinnen og det kommende barnet. Og ja, det mener jeg selv om jeg slet med infertilitet i to år før jeg endelig ble gravid, og aldri kunne tatt abort selv (hår heller aldri gjort det). Men så er jeg 30 år, i et langvarig kjærlig forhold, har lang utdanning, fast jobb og stor leilighet. Hadde jeg blitt gravid etter en ONS som tjueåring hadde jeg nok tatt abort. Jeg trengte de årene til å modnes og tror jeg blir en mye bedre mor nå enn jeg ville blitt da. Dessuten får barna mine en kjærlig får, og de er ønsket.

 

Jeg ble selv til etter et ONS og savnet en far i hele oppveksten. Moren min ble rådet å ta abort og gjorde deg ikke, og jeg personlig er jo selvsagt glad for å leve, men hadde en vanskelig oppvekst og kan på generelt grunnlag si at jeg støtter abort i slike situasjoner. Nå hjalp det at moren min var nærmere 30 og var ferdig med utdanningen, men det var veldig vanskelig likevel. Hun måtte gå på sosialen, jeg var alltid misunnelig på venner som hadde en pappa.

 

Anonymous poster hash: af05a...ed2

[Anonym bruker]

Hallo? Hi skriver at hun ikke ønsker å abortere, men spør om det er riktig fordi barnefaren er en ekkel drittunge som ikke gidder å ta ansvar (og "krever" abort)

Det er f+en meg mange dumme kjerringer på dette forumet. Vær glad moren deres ikke tenkte som dere, da hadde dere ikke vært her og hatt et liv

 

Anonymous poster hash: 71233...a94

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg råder deg til å ta abort. Så kan du få litt flere år på baken, utdanning og treffe en du elsker og som du kan ha som far til barna dine før du får barn.

Lykke til!Anonymous poster hash: af05a...ed2

Md andre ord, råder du henne til å drepe ungen sin? Så varmt, empatisk og moralsk riktig?

 

Anonymous poster hash: 71233...a94

Shut it. De fleste ser ikke på abort som mord.

 

Anonymous poster hash: 657c5...bea

Det er kun HI som vet hvordan hun ser på abort. Jeg ser ikke på abort som mord altså, men kan forstå at noen kan tenke i de baner. Det er vel et definisjonspm

 

Anonymous poster hash: 51383...7fd

Ja, men å skulle ha en 18 år gammel usikker jente til å beholde et barn utfra den argumentasjonen er stygt gjort. Det er ikke en alminnelig oppfatning, og det ønsker jeg at hi skal være klar over.

 

Anonymous poster hash: 657c5...bea

[Anonym bruker]

Da min mor ble gravid med meg som tyveåring skulle hun egentlig ta abort. Hun gjorde det åpenbart ikke Jeg har aldri hatt noe med faren min å gjøre, men det har aldri føltes som noe tap for meg. Jeg vet hvem han er men har aldri hatt noe ønske om å kontakte han.

 

Som tyveåring ble jeg selv gravid, barnefaren var en jeg hadde sex med iblandt bare, han ville jeg skulle ta abort. Han brukte argument som at han ikke ville ha noe med ungen å gjøre om jeg beholdte. Vi satt senest i går på ett møte og jobbet for hjelp til syvåringen vår som kanskje har adhd. Som du ser beholdte jeg og han valgte å ha noe med barnet å gjøre

 

Etter den tid har jeg tatt abort to ganger fordi barnefedrene ønsket det, ikke fordi jeg ville. Jeg har angret mye på det. Jeg klarer å leve med det, tankene om det blir lettere med tiden som går. Men jeg glemmer aldri at jeg har tatt bort to som jeg aldri kan få tilbake.

 

Om du føler du har styrken og nettverket du trenger for å beholde, så gjør det ! Det er tungt til tider, men verdt det!

 

Hva barnefar sier skal du se bort fra, han bruker alle triks i boken for å få sin vilje, det er hverken deg eller babyen han tenker på, han tenker på å redde sitt eget skinn og da er han ikke verdt å ta hensyn til heller.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: e9314...4bf