Nå tipper det helt seriøst snart over for meg!!

[Anonym bruker]

Fireåringen min har de to siste ukene begynt å tulle veldig om natta! Han har aldri vært spesielt glad i å sove lenge, men nå tar det kaka! Uansett når jeg legger han, uansett hvor sliten han er, uansett hvor mye han har spist osv driver han og tuller veldig mye. Han sovner fint, og sover godt lenge! Men det rare er at uansett når jeg går og legger meg, om det er ni eller tolv, så kan du banne på at han våkner fire timer etterpå og begynner å tulle! Han er LYS våken og mener det er morgen, jeg følger ham selvfølgelig tilbake til seng, og sier det er natta, at han må sove, men ingenting funker!! Han er ikke redd eller noe, han er blid som ei sol, men jeg nekter å starte dagen kl tre på natta altså!

 

Jeg blir helt rar..i natt telte jeg: 48 ganger fulgte jeg han tilbake i seng mellom kl tre og kl seks..da prøvde jeg i min desperasjon å vugge ungen i søvn! Sier seg selv at en fireåring ikke er helt med på den. Som sagt har han aldri sovet lenge, men halv seks er ganske mye bedre enn tre!!

 

Hva skal jeg gjøre? Har prøvd å levere han tidlig i barnehagen og hente han 3-4, har prøvd korte dager i barnehagen med masse aktiviteter etterpå, har prøvd å legge han ni, åtte, syv og seks..spiller ingen trille! Har prøvd hjemmedager fra barnehagen når jeg har mulighet til det.

 

Det "verste" er at han er ikke sliten i det hele tatt ila dagen, blid som en sol hele dagen og blid som ei sol uansett når han står opp! Hjelp meg!!

 

Anonymous poster hash: 6f138...6f8

[oslofrk]

Dessverre ingen råd, men STORE mengder medfølelse!

[Anonym bruker]

Har du prøvd å gjøre akkurat det samme hver dag over lang tid? For veldig mange er endringer det verste for søvn og det kan ta ukesvis å rette opp. Dersom du prøver et par nye ting i måneden, f.eks., KAN det være selve problemet.

 

Anonymous poster hash: 6bf78...7a9

[Anonym bruker]

Skulle stå de to siste månedene, ikke ukene Jeg er ikke helt med her..

Ja, har prøvd det samme over lang tid.. Så jeg skjønner ingenting! Uff..føler meg jo også totalt mislykka som mor!

Hi

 

Anonymous poster hash: 6f138...6f8

[Anonym bruker]

Kontakt helsestasjonen med en gang. Slik kan du jo ikke ha det, det vil jo knekke deg fullstendig!

Anonymous poster hash: 62b7e...026

[Anonym bruker]

Hva med å legge ham i din seng, sikkert bare en fase.

Anonymous poster hash: 02065...715

[Anonym bruker]

Min våkner også alltid på natten, da kommer hun inn til meg og sover videre der

 

Anonymous poster hash: 3f260...e17

[Anonym bruker]

Takk for svar Har time på helsestasjonen 17.oktober.. Føler jeg er tilbake til spesbarnstiden, da våknet han gjerne i det jeg skulle legge meg (uansett når) og holdt det gående i fem/seks timer, blid som ei sol, men ikke trøtt for fem flate øre.

Han nekter å sove i min seng, han blir hundre ganger mer våken av det. Aldri vært glad i å sove med ho mor gitt

 

Han er en veldig smart unge, og ligger langt framme i alt, barnehagen er veldig flinke til å stimulere han der også, og jeg prøver så godt jeg kan å gjøre det samme hjemme. Han er veldig nysgjerrig, lærer raskt og spør om mye. Han kan telle langt på både norsk og engelsk, kan alle farger på norsk og engelsk, kan lese noe (blokkbokstaver, ikke små) og kan skrive sitt navn, mamma, pappa, navnet mitt osv..kan også regne helt enkle mattestykker som pluss og minus (med tall opp til ti). Det er ikke jeg som har "tvunget" han til å lære, han spør meg om slike ting hele tiden.. Kan det være at han prøver å lære seg noe nytt? Kodeknekking liksom?

 

Føler meg helt mislykka som ikke får barnet mitt til å sove.. Og skjønner ikke hva jeg gjør feil

 

Anonymous poster hash: 6f138...6f8

[mamma_til_gutt]

For Guds skyld, dette er ikke din skyld og du skal ikke føle deg mislykket. Ring og be om time før, det er uutholdelig og gå slik. Jeg hadde store problemer før, men har heldigvis funnet løsningen, all medfølelse til deg!

[Anonym bruker]

Dette høres slitsomt ut. Du har min sympati. Jeg vet ikke om jeg har noen gode råd å komme med, men jeg tror jeg hadde lagt meg tidlig selv slik at det ikke går alt for mye ut over mitt eget søvnbehov.

 

I tillegg så tror jeg at jeg hadde prøvd å ignorere han på natta. Passet på at han ikke kunne komme seg til bad og kjøkken (låst dørene) og latt han holde på. Når han kommer inn så ikke følg han tilbake. Si at det er natt og at du skal sove.

Anonymous poster hash: 16011...697

[Anonym bruker]

Takk for svar Har time på helsestasjonen 17.oktober.. Føler jeg er tilbake til spesbarnstiden, da våknet han gjerne i det jeg skulle legge meg (uansett når) og holdt det gående i fem/seks timer, blid som ei sol, men ikke trøtt for fem flate øre.

Han nekter å sove i min seng, han blir hundre ganger mer våken av det. Aldri vært glad i å sove med ho mor gitt

Han er en veldig smart unge, og ligger langt framme i alt, barnehagen er veldig flinke til å stimulere han der også, og jeg prøver så godt jeg kan å gjøre det samme hjemme. Han er veldig nysgjerrig, lærer raskt og spør om mye. Han kan telle langt på både norsk og engelsk, kan alle farger på norsk og engelsk, kan lese noe (blokkbokstaver, ikke små) og kan skrive sitt navn, mamma, pappa, navnet mitt osv..kan også regne helt enkle mattestykker som pluss og minus (med tall opp til ti). Det er ikke jeg som har "tvunget" han til å lære, han spør meg om slike ting hele tiden.. Kan det være at han prøver å lære seg noe nytt? Kodeknekking liksom?

Føler meg helt mislykka som ikke får barnet mitt til å sove.. Og skjønner ikke hva jeg gjør feil Anonymous poster hash: 6f138...6f8

Hvis han er så langt framme som du sier burde det da ikke være noe problem å fortelle ham at nå er det natt nå skal han sove mer? Og instruere ham i at han blir i senga/ på rommet sitt til det er morgen? Kjøp sånn dag/natt klokke. Ha bøker ved senga som han kan lese i om han våkner, men sifra at sålenge drt er natt skal han ikke stå opp eller vekke deg. Sånn klokke hjalp min fra toårsalder. Sover kaninen, holder han seg i senga.

 

Hva sier han selv da? Om hvorfor han holder på slik?

 

Anonymous poster hash: f726e...39e

[Anonym bruker]

Mener jeg leste et sted at begavede barn ofte trenger mindre søvn? Hvis han er blid og opplagt om dagen, så trenger det kanskje ikke være verre enn det?

 

Men støtter forslaget om bøker ved senga og at han må holde seg der, sånn at hvertfall du får sove.

Anonymous poster hash: 286ef...5af

[Anonym bruker]

Kom på en ting til. Det er mulig at i en travel hverdag så har han funnet rom for i hans øyne mere tid til kvalitetstid med sin mor. Kanskje han ser på det som en lek? Stå opp, mor står opp og følger/bærer tilbake. Får pratet og kanskje kost (fysisk kontakt hvertfall). Hvis det ikke nytter snakke med ham på dagtid om dette, instruere eller bruke belønningssystem, En natt uten tull er lik ett klistremerke. Fem klistremerker er lik premie; feks leke, godteri, gjøre noe sammen han kan velge etc (det som passer ham) så må du følge ham til senga uten ekstra underholdning. Ikke kose ikke snakke bare følge. Men ser ikke helt at en oppegående fireåring ikke skulle kunne fikses med instruering/ natt dag klokke eller belønningssystem altså. Da er drt i tilfelle noe underliggende bare han kan si noe om. Snakker dere mye sammen om sånt?

 

Anonymous poster hash: f726e...39e

[Anonym bruker]

Takk for gode svar Han sier at det er noe i ham som gjør at han bare må stå opp. Jeg har spurt om han er sulten eller gleder seg til noe, men han sier bare at han blir vekket av kroppen. Vi har masse tid sammen, jeg leverer han vanligvis i tidtiden, og henter han tre, har freelancejobb og kan styre dagene selv. Vi har hver helg sammen hvor vi gjør alt og ingenting. Han sier at jeg kan sove mer hvis jeg vil, at han kan være våken alene, og det skjer innimellom at jeg gjør det, men får jo så uendelig dårlig samvittighet!

 

Sånn klokke kan jeg kanskje prøve, ja. Har brukt vanlig klokke, og sagt at han kan stå opp seks (viser hvor viserne skal stå) men da kommer han inn og sier at han vet det er for tidlig, men han må stå opp. Han er en solstråle hele dagen gjennom, og virker ikke sliten eller som om han mangler søvn. Men det gjør jeg!

 

Skal prøve ut klokke sammen med belønningssystem å se om ikke det hjelper. Vi snakker sammen om det, og han forklarer så godt han kan at han ikke gjør det med vilje. Jeg følger han bare tilbake til sengen og sier natta, nå må du sove, men det går fem/ti min, så er han ute av senga igjen.

 

-hi

 

Anonymous poster hash: 6f138...6f8

[Anonym bruker]

Har en av akkurat samme type. Han er supersmart og hjernen er på høygir hele tiden. Her hjalp det å roe mer ned om ettermiddagen. Ikke TV eller iPad. Vi bruker heller hjernen på en annen måte ved å gjøre matteoppgaver eller lese bøker hvor han leser selv, evt at han leser vitser for meg fra vitsebok. Jeg utfordrer han også ved å presentere ulike problemstillinger fra dagliglivet. Eks: Hva gjør vi hvis et annet barn gråter og det er mange barn som ikke bryr seg.

 

Vi har også hatt god nytte av nattklokke. Men en ting jeg har prøvd og aldri gjør igjen er å følge tilbake til senga 100 ganger. Jeg har sett ned foten og forklart at jeg skjønner at han er våken, men at jeg trenger å sove. Jeg har sagt at jeg blir stressa og ikke en god mamma om dagen, hvis jeg ikke får sove om natten. Hvis han våkner om natten er det nulltoleranse for å mase på mamma. Jeg gløtter bare bort på ham og reiser meg ikke opp. Vi har en madrass på gulvet og han kan ligge der med beskjed om å være superstille. Om natten er det ikke lov å snakke eller lage lyder, så sant han ikke er syk eller har hatt mareritt. Sett foten ned! Ingen grunn til dårlig samvittighet, så lenge du ikke er sinna og kjefter på han.

 

Anonymous poster hash: 1dac2...9fb

[Anonym bruker]

Ut ifra hva du skriver, tenker jeg at barnet ditt er ferdig utsovet klokka tre. Han er en av dem som trenger lite søvn og kanskje klarer seg med f.eks. sju-åtte timer. Hvis du vil at han skal sove til seks, må du kanskje legge han f.eks. ti istedenfor sju? Det vil sikkert ta tid likevel før han justerer seg til å våkne senere, men det kan være verdt et forsøk (over lengre tid). Har selv ett av disse barna som trenger mindre søvn enn meg selv, og vet hvor krevende det er. Aldri voksentid om kvelden fordi barnet er sent i seng, og likevel er det barnet som våkner først om morgenen...

 

Anonymous poster hash: f1b23...d1b

[Anonym bruker]

Takk for gode svar Han sier at det er noe i ham som gjør at han bare må stå opp. Jeg har spurt om han er sulten eller gleder seg til noe, men han sier bare at han blir vekket av kroppen. Vi har masse tid sammen, jeg leverer han vanligvis i tidtiden, og henter han tre, har freelancejobb og kan styre dagene selv. Vi har hver helg sammen hvor vi gjør alt og ingenting. Han sier at jeg kan sove mer hvis jeg vil, at han kan være våken alene, og det skjer innimellom at jeg gjør det, men får jo så uendelig dårlig samvittighet!

Sånn klokke kan jeg kanskje prøve, ja. Har brukt vanlig klokke, og sagt at han kan stå opp seks (viser hvor viserne skal stå) men da kommer han inn og sier at han vet det er for tidlig, men han må stå opp. Han er en solstråle hele dagen gjennom, og virker ikke sliten eller som om han mangler søvn. Men det gjør jeg!

Skal prøve ut klokke sammen med belønningssystem å se om ikke det hjelper. Vi snakker sammen om det, og han forklarer så godt han kan at han ikke gjør det med vilje. Jeg følger han bare tilbake til sengen og sier natta, nå må du sove, men det går fem/ti min, så er han ute av senga igjen.

-hiAnonymous poster hash: 6f138...6f8

Gjør dere mye fram til bhg på morgenen da? Litt korte dager i bhg synes jeg for en som trenger mye stimuli. Står han opp fem seks er dere jo hjemme fire fem timer hver morgen.. Stimulere hjernen med utfordringer

 

Anonymous poster hash: f726e...39e

[Anonym bruker]

Leste innlegget ditt på nytt. Du sier han ikke er sliten, da er det det som må være fokus. Få stimulert han nok til at han blir det. Bhg 8-1530, masse lek, hjernefor og utelek. Legge 2030 kanskje? Gjøre nye ting, og ting som utfordrer ham. Ta det han liker og øk vanskelighetsgrad. Være med på aktiviteter på kveld, fotball eller noe?

 

 

 

Anonymous poster hash: f726e...39e