Dagens runde av "Hormoner, eller idiotmann?"

[Anonym bruker]

Jeg sliter forferdelig mye med hormoner om dagen.. og kan bli sint for den minste ting (mener hvertfall mannen).. jeg føler alltid at jeg har god grunn. 

 

Akkurat nå ble jeg ganske forbanna, og vil rådføre meg med dere- om dere føler jeg har grunnlag eller bare er teit. Før jeg lar det gå utover han. (Jeg er fortsatt på jobb.. vurderer å jobbe langt over i dag )

 

For drøyt 2 uker siden, fjernet mannen en mistenksom føflekk. Jeg har mistet moren min og bestefaren min til kreft og ble kjemperedd. Var så redd for å miste han.. Jeg er litt dramatisk i tankegangen. Lot det ikke styre hverdagen liksom, men jeg ble jo litt redd- og det ble han også. Vi fortsatte som vanlig allikevel. 

 

Forrige uke skulle han få svar på tirsdag. Det fikk han ikke. Jeg ringte han hver dag for å høre om han hadde hørt noe, men det gjorde han ikke. Utenom fredag, da tenkte jeg at han ville ringt selv om han hadde fått høre noe. 

 

I dag ringer jeg han på jobb, "har du hørt noe enda??" og er bare drit nervøs.. synes jeg har rett til å være ekstra redd. Han er den eneste familien jeg har. Og ungen. 

 

"Jeg fikk jo svar på fredag jeg.. den var godartet". 

 

Først ble jeg glad, men så kom jeg på at jeg har gått og gruet meg over det her i 2 uker også gidder han ikke ringe meg engang når han får vite det??! 

 

Han mener han har sagt det, men det er jeg 200% sikker på at han ikke har gjort, for DET hadde jeg hørt. 

 

Er jeg helt dust? 

Anonymous poster hash: cc59a...348

[Anonym bruker]

Du er overdramatisk og vil du virkelig lage sur stemning pga noe så lite?

 

Skryt til mannen fordi han holder ut!

 

Anonymous poster hash: a6486...e29

[Anonym bruker]

Jeg forstår det LITT.

Men må si at den som har driti seg mest ut er deg.

 

Anonymous poster hash: 5be78...aba

[Anonym bruker]

Du er overdramatisk og vil du virkelig lage sur stemning pga noe så lite?

 

Skryt til mannen fordi han holder ut!

 

Anonymous poster hash: a6486...e29

 

 

Anonymous poster hash: a8ccf...f3f

[Anonym bruker]

Jeg forstår det LITT.

Men må si at den som har driti seg mest ut er deg.

 

Anonymous poster hash: 5be78...aba

 

Hvorfor har jeg driti meg ut? Jeg har jo ikke sagt noe til han enda.. derfor jeg spør her først.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a8ccf...f3f

[Anonym bruker]

Du er overdramatisk og vil du virkelig lage sur stemning pga noe så lite?

 

Skryt til mannen fordi han holder ut!

 

Anonymous poster hash: a6486...e29

 

Mener du det helt seriøst? Er jeg så ille? For meg så synes jeg det virker som om han ikke bryr seg om meg, når han ikke forteller meg sånne ting.. LOVER at han ringte mora si med engang. For hu har vært veldig åpenbart bekymra. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a8ccf...f3f

[Ivf-prøver86]

Mannen min er også litt sånn.. 

Jeg blir også litt irritert, men jeg gidder bare ikke lage dårlig stemning ut av det for jeg vet jo at han ikke gjør det med vilje.

 

Legg det på "menn, altså!!" kontoen, og snakk om noe annet.. 

 

Alternativet er jo å jobbe overtid, komme hjem litt muggen, og få en skikkelig dårlig kveld selv, mens han egentlig ikke helt skjønner hva som skjer.

Og kanskje en krangel som ikke endrer på noe som helst på toppen av det.

 

Og det er det jo egentlig ikke verdt.. :-)

[Anonym bruker]

 

 

Du er overdramatisk og vil du virkelig lage sur stemning pga noe så lite?

 

Skryt til mannen fordi han holder ut!

 

Anonymous poster hash: a6486...e29

Mener du det helt seriøst? Er jeg så ille? For meg så synes jeg det virker som om han ikke bryr seg om meg, når han ikke forteller meg sånne ting.. LOVER at han ringte mora si med engang. For hu har vært veldig åpenbart bekymra.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a8ccf...f3f

Dette her burde du legge fra deg. Dere har fått beskjeden og det var positivt.

 

Hvorfor henge seg opp i det negative og lage en krangel som kan unngås?

 

Gjort er gjort, spist er spist... La det fare!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: a6486...e29

[Anonym bruker]

Hormoner!

 

Anonymous poster hash: 2c38e...ca3

[Anonym bruker]

Dette betyr mye for deg, mtp historikken i familien er det ikke så rart. Men for mannen din var nok ikke dette store greiene. Og med et positivt svar, så har han sikkert lagt det bak seg og glemt det.

Jeg forstår at du blir irritert, men synes du overdramatiserer. 

 

Anonymous poster hash: b3918...b38

[Anonym bruker]

Jeg ville nok også blitt såret over at han ikke hadde fortalt noe slikt, nettopp fordi han visste hvor mye du bekymret deg og bakgrunnshistorien din.

 

Når det er sagt, jeg tviler på at han gjorde det med vilje. Hvis han snakket med moren sin og hun var veldig bekymret så kan det være hun snakket så mye om det at han i ettertid følte han hadde sagt det til dere begge Jada, helt utenkelig i mitt hode, men ut fra mine erfaringer ikke utenkelig i et mannehode...

 

Kanskje du kan greie å snu dette på en litt positiv måte? Å kjefte på ham nå vil bare føre til en negativ stemning, hvor du blir tapende part. Dra fra jobb, kjøp med deg noe ekstra godt til middag eller kos etterpå, og si at det er for å feire at det ikke var noe farlig med den føflekken. Og så fletter du inn på en positiv måte at du hadde satt pris på at han forteller slikt til deg før han forteller det til sin mor i fremtiden, for da slipper du å gå i flere dager og bekymre deg unødvendig... Ikke dvel ved det, bare gi ham en god klem etterpå og si at du bare er glad det ikke var noe farlig.

 

Du kan sitte igjen som den kranglete dama.... eller drømmedama.... 

Anonymous poster hash: 242d6...ead

[Anonym bruker]

Det er klart man gir ektefellen beskjed om resultatet av en prøve som faktisk skal avklare om man har kreft eller ikke! Og når HI i tillegg har opplevd å miste flere nære slektninger i kreft og har vært veldig redd, så er det rett og slett respektløst og dårlig gjort å ikke informere henne umiddelbart! Jeg synes ikke du overreagerer, HI!
 

(Men jeg bare må si det: En føflekk er ikke mistenksom, men mistenkelig. Den forskjellen er stor!)

Anonymous poster hash: 0559c...b9e

[monson]

Det nok en smule hormoner inni bildet om du blir "pottesur" for det. MEEEN, jeg skjønner godt at du synes at det er ganske irriterende at han ikke sa noe til deg! Det hadde jeg også blitt!!

 

Når man går rundt å er redd og engstelig for om mannen kan ha kreft eller ikke.. Så er det ærlig talt ikke noe man bare glemmer av å si altså!.. 

 

Nei, skjønner at du blir sint jeg! (Men, ingen eller liten vits i å gå rundt å være sur.. ) 

[Anonym bruker]

Nå har jeg selv fjernet en føflekk som endret seg mye, og min mann fjernet to store. Jeg og han var aldri bekymret, og jeg spurte aldri han om resultatet, heller ikke han om mitt. Hadde det vært alvorlig, hadde vi jo sagt fra. Jeg har og mistet moren min og besteforeldrene mine til kreft. Så til din manns forsvar, er det godt mulig han bare ikke tenker over det, og det var fredag, siste dag i uken, og man er sliten, godt mulig han trodde han hadde fortalt det til deg.

 

Så det er ikke rimelig at du blir potte sur for dette, du overdramatiserer.

Anonymous poster hash: 6b508...3b0

[Anonym bruker]

 

Nå har jeg selv fjernet en føflekk som endret seg mye, og min mann fjernet to store. Jeg og han var aldri bekymret, og jeg spurte aldri han om resultatet, heller ikke han om mitt. Hadde det vært alvorlig, hadde vi jo sagt fra. Jeg har og mistet moren min og besteforeldrene mine til kreft. Så til din manns forsvar, er det godt mulig han bare ikke tenker over det, og det var fredag, siste dag i uken, og man er sliten, godt mulig han trodde han hadde fortalt det til deg.

 

Så det er ikke rimelig at du blir potte sur for dette, du overdramatiserer.

 

Anonymous poster hash: 6b508...3b0

 

 

Hun skriver at hun ringte hver dag for å høre om han hadde fått vite noe. Han kan ikke ha unngått å forstå at det var viktig for henne!

 

Anonymous poster hash: 0559c...b9e

[Elsker livet]

Jeg syns det var tankeløst av mannen. Han hadde fått hørt det, så hadde jeg vært ferdig med saken.

[Anonym bruker]

Jeg synes det var tankeløst av mannen. Du har gjort det veldig klart at dette er noe som bekymrer deg, og at du vil vite så fort som mulig når han får vite noe. Kreft er helt klart en aktuell trussel i våre dager og selvsagt noe man er veldig redd for at skal ramme de som står en nær. Særlig når du allerede har mistet flere nær deg til sykdommen! Han har helt sikkert ikke gjort det med overlegg, men menn glemmer ofte at det er andre rundt de som står og tripper og venter på svar når, så lenge de får et positivt svar selv og kan senke skuldrene. Da er det liksom ute av verden. 

 

Kanskej ikke lage noen stor sak ut av det, men frese fra deg litt nå på jobb. Så kan du nevne for han når du kommer hjem at du synes han kunne ha fortalt deg resultatet når han fant det ut, siden du har vært nesten syk av bekymring for han, og siden han tross alt vet at du har mistet nære familiemedlemmer til kreft og derfor var ekstra redd for at noe skulle være galt. Men at du er veldig glad for at alt er i orden, og at det er det viktigste. Avslutte med en god klem  

Anonymous poster hash: 30472...008

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, HI. Jeg hadde også blitt forbannet om min mann hadde ventet flere dager med å la meg få vite noe sånt!!

Anonymous poster hash: a896b...94a

[Nodisc]

Utrolig dårlig gjort av han! 

[Anonym bruker]

Ser at det er mange ulike tankemåter ute å går. Men er glad for at det hvertfall ikke bare er jeg som reagerer litt på det. Jeg valgte å lage en god middag og litt dessert. Sa at det var for å feire at det gikk bra- og at jeg var veldig bekymret for det. Så jeg ble glad når jeg fikk høre at det gikk bra. Sa også at jeg har tenkt mye på det.. 

 

Hadde selvfølgelig ikke klikka på han. Ble mer skuffet og litt lei meg enn at jeg ble sint sånn sett. Ble jo utrolig glad for at det ikke var noe!! 

 

HI

Anonymous poster hash: a8ccf...f3f