Jeg tror jeg er utbrent...

[Anonym bruker]

Jeg føler jeg har null å gi til barna mine. Jeg har problem med å engasjere meg mer enn jeg må. Det er befriende at de sitter med iPad. Jeg burde jo egentlig funnet på ting sammen med de. Men, jeg orker ikke.

Har to skolebarn og et barnehagebarn.

Mannen jobber hver eneste ettermiddag/kveld bortsett fra lørdager. Så det er jeg som ordner med alt. Føler jeg oppdrar de alene, og nå er det liksom blitt nok.

Det er ikke aktuelt at mannen jobber mindre.

Hva pokker gjør man da?

 

Anonymous poster hash: fd8db...aa9

[Anonym bruker]

Hvis mannen jobber ettermiddag/kveld har han jo mye han kan få gjort hele dagen før han begynner på jobb - vaske hus, vaske klær, forberede middag til du og barna kommer hjem.

 

Det at mannen jobber ettermiddag/kveld kan ikke frita ham for ansvar i heimen. Og hvis han bidrar mer med det praktiske på dagtid vil det være mindre for deg å gjøre på ettermiddag/kveld og du får mer tid med barna og mer overskudd.

Anonymous poster hash: bf5d4...411

[Anonym bruker]

Hvis du tror du er utbrent, er min erfaring (personlig og andres erfaring) at du ikke er det. Som utbrent tror man det er noe fysisk galt pga sterke og ubehagelige symptomer, f. eks svimmelhet, hjertebank, nummenhet/lammelser etc

Men, du høres veldig sliten ut. Er det ikke mulig for mannen å bidra mer?

Anonymous poster hash: 9f95f...ea8

[Anonym bruker]

 

Hvis du tror du er utbrent, er min erfaring (personlig og andres erfaring) at du ikke er det. Som utbrent tror man det er noe fysisk galt pga sterke og ubehagelige symptomer, f. eks svimmelhet, hjertebank, nummenhet/lammelser etc

Men, du høres veldig sliten ut. Er det ikke mulig for mannen å bidra mer?

 

Anonymous poster hash: 9f95f...ea8

 

Slikt tull. Jeg var kjempe sliten i 6 mnd. og hadde mistanke at jeg var på vei til å bli utbrent. Tok det ikke på alvor, så etter 6 mnd. kom meg ikke opp fra badegulvet. Så svimmel og vondt i kroppen. 

Ikke gi råd når du ikke har peiling.

 

Anonymous poster hash: aa22f...c27

[Anonym bruker]

 

Hvis du tror du er utbrent, er min erfaring (personlig og andres erfaring) at du ikke er det. Som utbrent tror man det er noe fysisk galt pga sterke og ubehagelige symptomer, f. eks svimmelhet, hjertebank, nummenhet/lammelser etc

Men, du høres veldig sliten ut. Er det ikke mulig for mannen å bidra mer?

 

Anonymous poster hash: 9f95f...ea8

 

 

Tøys. Jeg forsto jeg var utbrent på grunn av fysiske og psykiske problemer. Jeg tok legeutviklede tester på nettet for å se an formen og fikk "rød sone, søk legehjelp!!", men fortsatte. Utivklet angst, ble utrolig fort oppfarende og sint, orket ingenting, kollapset på sofaen da jeg kom hjem, hadde mye migerne, greide enten ikke å spise eller spiset masse drittmat, gikk opp masse i vekt, fortsatte likevel å jobbe beinhardt.

 

Da jeg endelig tok til vettet og ble sykemeldt tok det tre år med hvile og to år med deltidsjobbing før jeg var klar for å jobbe hundre prosent igjen. 

 

Det er det ikke verdt, og den tiden unner jeg ikke NOEN!

 

Søk hjelp, ro ned, hvil mye. Mannen din må steppe inn for å unngå at du faktisk krasjer. Jeg gikk på veggen, igjen og igjen, og reiste meg uten å lære, helt til jeg da lå der i månedsvis der hverdagen var sånn at om jeg hadde hatt en venninne på besøk måtte jeg hvile hele neste dag. 

 

Ta grep nå, ikke tenk at det går over, for det sporet som du er i nå går ikke over, du må gjøre ting på en annen måte for å få et nytt resultat. 

 

 

 

Anonymous poster hash: db375...3ab

[Anonym bruker]

Takk for svar. Han jobber dagtid også, men har mer fri på dagen. Det han foretar seg hjemme da er veldig lite. Sier han må jobbe på dataen.

Jeg er så lei av at han aldri bidrar med barna. Jeg må følge opp alt av lekser, besøk, aktiviteter og oppdragelse generelt.

Nytter ikke å ta det opp. Han mener at så lenge han sørger for mat på bordet, så bør jeg være fornøyd.

Jeg er bare sur og grinete på barna. Jeg kunne like gjerne vært alenemor.

 

Anonymous poster hash: fd8db...aa9

[Anonym bruker]

Du ER nok ikke utbrent. Når du er det så vet du det.

Derimot kan du være på vei mot å bli det.

Tar du ikke grep nå så går det galt.

 

Anonymous poster hash: 2c4c4...d4b

[Mrs Smith]

Han MÅ bidra mer. Klart du blir sliten av og føle opp 3 barn.

Iallefall må du få deg fri en og annen helg, så du får hentet deg inn igjen. Dra bort med venninner el. Det gjør faktisk underverker😄

[Anonym bruker]

Hun ER jo utbrent!

Du må ta grep NÅ.

Forlang niks mer overtid. (Det viktigste punktet!)

Book time til deg selv hver uke de neste to månedene. (Hudpleie, kino, kafé, trening, hva som helst)

Finn ut hva du savner mest og rydd tid til det hver uke.

Du er helt nødt til å prioritere deg selv litt. Uten påfyll blir du TOM.

 

Anonymous poster hash: 01bea...c8c

[Anonym bruker]

Takk for svar. Han jobber dagtid også, men har mer fri på dagen. Det han foretar seg hjemme da er veldig lite. Sier han må jobbe på dataen.

Jeg er så lei av at han aldri bidrar med barna. Jeg må følge opp alt av lekser, besøk, aktiviteter og oppdragelse generelt.

Nytter ikke å ta det opp. Han mener at så lenge han sørger for mat på bordet, så bør jeg være fornøyd.

Jeg er bare sur og grinete på barna. Jeg kunne like gjerne vært alenemor.

 

Anonymous poster hash: fd8db...aa9

 

Da tar du ham med på familievernkontoret! Selv om han "sørger for mat på bordet" så fritar det ham ikke for alt ansvar i hjemmet! Dere er sammen om familien, dvs. han må også bidra!

 

Du sier at det ikke nytter å ta det opp... da mistenker jeg at utbrentheten din ikke bare er forårsaket av at du er fysisk sliten, men også at du er mentalt/psykisk sliten av et forhold med en mann som tar deg for gitt og som ikke bidrar i hverdagen. I praksis er du jo mer eller mindre alenemor med en mann som bor på hotell.... Har du tenkt å fortsette slik? Det kan godt være at du trenger en sykemelding nå. Men en sykemelding vil ikke hjelpe mye hvis dere ikke får endret ting på hjemmebane slik at det blir enklere i fremtiden. Tvert imot kan en sykemelding faktisk gjøre at du får enda mer å gjøre hjemme - fordi mannen da mener at du uansett "bare" går hjemme, så da skal han fritas fra det minimale han gjør i dag.

 

Still krav til ham, få ham med på fvk. Når mannen din nekter å bidra mer når du er så sliten som du er, da er han en egoistisk mann, som ikke ser deg, respekterer deg eller tenker på ditt beste.

Slik kan du ikke fortsette å ha det!

 

Ta tak i dette og få gjort noe med det!

 

Bestill deg en legetime og en time til fvk. Gå alene til fvk først og så får du mannen til å bli med også.

 

Anonymous poster hash: bf5d4...411

[Anonym bruker]

Her må du og mannen bli enige.

Skal du ta alt hjemme kan du kanskje redusere stillingen din?

Huset kan dere vaske sammen i helgene.

 

Hvorfor er det uaktuelt at mannen jobber mindre? Kanskje han bør bytte jobb dersom dere ikke får familielivet til å fungere?

 

Anonymous poster hash: 57fb6...09d

[Anonym bruker]

Hvis dere ikke har råd til at han jobber mindre bør dere vurdere å bo billigere f.eks. Å jobbe forholdet i hjel kommer ingen til gode.

 

Hadde krevd familievernkontoret, og at han skjerpet seg kraftig.

Anonymous poster hash: 4671f...b03

[Anonym bruker]

Hun ER jo utbrent!

Du må ta grep NÅ.

Forlang niks mer overtid. (Det viktigste punktet!)

Book time til deg selv hver uke de neste to månedene. (Hudpleie, kino, kafé, trening, hva som helst)

Finn ut hva du savner mest og rydd tid til det hver uke.

Du er helt nødt til å prioritere deg selv litt. Uten påfyll blir du TOM.

 

Anonymous poster hash: 01bea...c8c

 

Si meg. Har DU vært utbrent?

 

 

 

Anonymous poster hash: 2c4c4...d4b

[Anonym bruker]

Dra til legen, få deg en sykemelding, og så reiser du vekk noen dager, en uke kanskje. Tving mannen til å måtte bidra hjemme. Du er utbrent, du er syk, du må ha hvile. La han få merke hvordan du har stilt opp og gi han en sjanse til å sette pris på alt du gjør i hverdagen. Selv om han jobber ettermiddager og kvelder,så må han bare få stablet om dette de dagene du er borte. Helsa kommer først, og særlig helsa til sin kjære bør komme før noe annet! Så dra bort noen dager, besøk foreldre eller ta inn på hotell og slapp av med verdens beste samvittighet. 

 

Hvis det er økonomiske  grunner til at mannen jobber så mye, så sett dere ned og skriv et budsjett. Se hvor dere kan kutte penger for å kunne redusere arbeidstid. Bor dere dyrt, så vurder å flytte til et billigere sted. Har barna mange aktiviteter, så begrens det, si at de kan få ha f.eks en eller to hver, alt ettersom hva dere har råd og anledning til. Osv. Ta gjerne kontakt med en økonomisk rådgiver eller fvk, bare for å få hjelp til hvordan dere kan få ting til å gå rundt på lavere økonomi. 

 

Er det personlige grunner, at han er så glad i jobben sin at han bare "må" jobbe så mye, så ville jeg krevd at han satte av tid til familien. At dersom han skulle være borte hver ettermiddag og helg alle hverdager, så skal du ha helgen fri til å gjøre det DU vil, etterosm han tydeligvis er så glad i jobben sin at han har den som hobby. Evt sette oppe en avtale på at han kan ha f.eks tre overtidskvelder i uka, og at du skal ha to frikvelder i uka, og så har dere lørdagskvelden sammen som "date night" hvor dere skal finne på noe koselig etter barnas leggetid. Og de dagene/kveldene som er hans, så har han også ansvar for husarbeid, følge opp barna, legge de og gjøre klart til neste skoledag. 

 

Å ha en familie krever at man gir og tar. Det går ikke at en bare gir og en annen bare tar. Man må stadig kompromissere og jobbe sammen, ikke alltid få det som man vil, og ikke alltid sette egen tid først. Faktisk får man satt veldig lite av egen tid først. 

 

Hvis mannen din ikke vil skjønne at du er på vei utfor et stup, så hadde jeg seriøst revurdert hele fyren. EN mann som bare tenker på seg selv og sitt bidrar minimalt til en god familie og vil bare være et ekstra stressmoment og en irritasjon i hverdagen. Du tar deg jo allerede av barn og husholdning på egenhånd, så du klarer deg helt sikkert også uten mannen. Still hardt mot hardt og krev at han stiller mer opp. 

 

Lykke til! Husk å tenke på egen helse først nå, det er ikke verdt det for noen, aller minst deg selv og barna, at du tipper utfor stupet og blir skikkelig utbrent. Det kan ta lang, lang tid å komme seg opp igjen. 

Anonymous poster hash: 5c987...a61