Gutten på 3 sier de andre barna ikke vil leke med han

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal legge i det. Det høres jo innmari trist ut dersom det er sånn, men det er ikke det inntrykket jeg får fra de ansatte i barnehagen, eller fra han selv i hentesituasjoner. Noen ganger leker han for seg selv, mens andre ganger er han sammen med andre. Men alltid er han perleblid. 

 

Likevel hører jeg ofte, feks ved middagsbordet når jeg spør hva han har gjort i barnehagen, "den og den ville ikke leke med meg" eller mer generelt "de andre ville ikke leke med meg". Han har akkurat begynt på ny avdeling, og jeg kjenner ikke navnene på alle barna enda (det er mange kjente fra tidligere avdelingen hans der også så han er ikke ukjent med de andre barna), så jeg spør ofte litt mer om hva som har skjedd, hva de nevnte barna sa, for å prøve å få et bilde av det. Ofte er det litt rotete, som om han ikke helt har det klart for seg hva som har skjedd, men at han tydeligvis føler seg avvist og tilsidesatt. 

 

Gutten er veldig åpen og utadvent, men kan også være veldig sjenert og bli usikker på seg selv, og ikke tørre å gå inn i lekesituasjoner med andre hvis han ikke blir invitert inn, selv om han har veldig lyst til å være med. Og å invitere inn er det ikke så mange som gjør, da det er vanlig at barna bare blir med på leken. Så jeg er redd for at han blir usikker og står utenfor, og så føler han seg avvist fordi ingen spør om han vil være med, og at han derfor tenker at de andre barna ikke vil leke med han. Men det er litt for avansert å spørre en treåring om, føler jeg, så jeg bør vel heller snakke med de ansatte om akkurat det. 

 

Noen som har tips til hvordan jeg kan gripe fatt i dette? Han snakket ofte om at han har venner som heter sånn og sånn i barnehagen, men etter at han byttet avdeling har det blitt mindre av dette. Og så kommer dette her med at de ikke vil leke med han, og at han er veldig usikker, spesielt i leveringssituasjon, og ikke vil gå bort til noen andre, men heller sitte med en voksen. 

 

Ble langt det her, men jeg blir jo bekymret for gutten min, vil så gjerne at han skal ha det bra og få seg venner, og jeg vil ikke gi slipp på dette før jeg finner et svar og en løsning. Noen andre som har lignende erfaringer eller råd? 

Anonymous poster hash: 3cf65...a14

[Dajm]

Hei

Vi opplevde det samme for noen uker siden, og jeg tok det opp med ped leder. Hun ble glad for at de fikk bekjed om at han følte det slik og skulle følge det opp. 

Jenten vår virker mye mer fornøyd nå og når vi spør sier hun at hun leker med alle :-)

 

SÅ anbefaler deg å ta det opp med ped leder så fort som mulig. Nevn det imorgen tidlig ås får de ankket om det og tatt tak i det.

[Anonym bruker]

Takk for fint svar! Så godt at det løste seg så fint for jenta deres Håper det er like enkelt for oss også.

Ja, skal ta det opp med pedleder i morgen, det virker ikke som om de har reagert noe på det heller. Og gutten er jo stort sett blid og glad selv, ser vi selv når vi henter. Ofte "skal han bare" etellerannet, og så forsvinner han en stund, og vi må finne han på nytt fordi han fant noe spennende å gjøre. Så det virker ikke som mangel på trivsel generelt i alle fall. 

 

Men absolutt, jeg skal snakke med pedleder i morgen og høre hva de mener om det, og om de har merket noe som helst.

Jeg kjenner igjen veldig mye av meg selv som barn, jeg var også veldig utadvent, men samtidig sjenert og usikker, og var ofte utenfor leken som liten, fordi jeg ikke turte å bli med uten å bli spurt. Og siden ingen tok tak i det med meg var det den usikre delen som ble fremtredende hos meg etter barneskolen, og jeg ble mer og mer innadvendt og hadde ikke mange venner. Ønsker ikke det for gutten min! 

Anonymous poster hash: 3cf65...a14