Anonym bruker Skrevet 21. september 2014 #1 Skrevet 21. september 2014 Livet mitt er ikke bare en lek, men også en dans på roser. Haha.. ja jeg har alt jeg trenger, familie, jobb, kjæreste som stiller opp som en mann, god råd, har et sted å bo, bil og mye mer. Men likevel er jeg ikke lykkelig. Ikke har jeg lyster, ønsker eller noe særlig håp. Ikke ser jeg det positive i alt det fine med livet. Hva mangler jeg? Ingenting. Anonymous poster hash: 62f76...327
Anonym bruker Skrevet 21. september 2014 #2 Skrevet 21. september 2014 Du mangler motstand. Vi har det så bra at vi blir syke og deprimert. Anonymous poster hash: 3f79c...c8f
Anonym bruker Skrevet 21. september 2014 #3 Skrevet 21. september 2014 Du kan faktisk være deprimert, men jeg lurer mer på om du mangler en sjelevenn og en hobby. Min erfaring er at det meste er morsomt hvis man har noen å dele det med (du skriver at du har en mann, men er dere nære? Deler dere livet?) og så må man finne en hobby. Liker du og organisere? Organiser ting: hjemmet ditt, ferieturer, barnas aktiviteter... Liker du å skape? Skap ting: familiealbumer, sy kjoler, lag et lekestativ til hagen... Liker du å reflektere? Bli med i en bokklubb, diskutér på forum, les blogger, delta i samfunnsdebatten... Så ja... Mine to tips til deg: 1 - Se om ikke mannen din kan bli din sjelevenn. Begynn å del livet med han. Prat med han, gå turer, heng opp klesvasken sammen... 2 - finn ut hva du er flink til og begynn å bruk talentet ditt i ulike settinger Anonymous poster hash: 081b7...a5e
Anonym bruker Skrevet 21. september 2014 #4 Skrevet 21. september 2014 Det var to gode svar som er ganske passende.. om mannen min er min sjelevenn. :/ der vet jeg ikke, det tror jeg ikke. Jeg hadde en gang en slik venn. Men alle mine beste venner er borte nå. Tror ikke mannen er en som kan leve med meg slik jeg er levende i livet. Vi er et traust par. Anonymous poster hash: 62f76...327
Anonym bruker Skrevet 21. september 2014 #5 Skrevet 21. september 2014 Når jeg leser det tenker jeg kanskje at du mangler barn? Det varierer jo selvsagt fra person til person hva som gir livet mening, men jeg føler nå i en alder av 30 og endelig gravid (med termin om tre uker!) etter tre år med prøving at alle brikkene har falt på plass. Og jeg har hatt en fantastisk mann i mange år, men det å bli tre blir fantastisk Som sagt er dette individuelt, men jeg tror livet mitt hadde føltes veldig tomt og trist om jeg ikke hadde fått barn. Anonymous poster hash: 307f0...659
Anonym bruker Skrevet 21. september 2014 #6 Skrevet 21. september 2014 Jeg har barn. Et barn.. kunne kanskje tenkt meg flere barn. Men det skremmer meg. Jeg tørr ikke helt. Det passer aldri.. kanskje senere når fagbrevet er bestått. I slike perioder der jeg ikke er lykkelig. Da ønsker jeg ingenting. Livet er tomt og uten mening. Jeg ønsker jeg ikke hadde barn slik at jeg bare kunne ha forsvinne helt.. og slippe å ha slike følelser. Det er så tungt å ikke ha kontroll på det Anonymous poster hash: 62f76...327
Anonym bruker Skrevet 23. september 2014 #7 Skrevet 23. september 2014 Det var to gode svar som er ganske passende.. om mannen min er min sjelevenn. :/ der vet jeg ikke, det tror jeg ikke. Jeg hadde en gang en slik venn. Men alle mine beste venner er borte nå. Tror ikke mannen er en som kan leve med meg slik jeg er levende i livet. Vi er et traust par. Anonymous poster hash: 62f76...327 Jeg er ikke sikker på om jeg skjønner hva du mener. Er det mannen din som ikke orker å leve med deg hvis dere blir nære? Eller er det ingen mann som kan tenke seg å være sammen med deg? Hvis du tenker sånne tanker er det et tegn på at du har alvorlige problemer med selvfølelsen din. Du fortjener å glede deg over livet, og du fortjener å være sammen med en du gleder deg over å være sammen med - og som gleder seg over deg alle mennesker gjør det. Hvis ikke du og mannen er et sånt par som gleder seg over hverandre, så kan dere kanskje bli det? Du kan uansett begynne med å forandre livet ditt til det bedre, steg for steg. Skriv en plan for hvordan du vil at livet ditt skal se ut, og jobb mot det målet (Anbefalt bok: "Life Code" av Dr. Phil ) Anonymous poster hash: 081b7...a5e
Anonym bruker Skrevet 23. september 2014 #8 Skrevet 23. september 2014 Jeg for min del følte at jeg surfet gjennom livet og at det egentlig var ganske tomt. For min del falt mye på plass da jeg fikk nummer to, da følte jeg familien var komplett. I tillegg tar jeg på meg tillitsverv på jobben, studerer litt, perfeksjonerer matpakkelaging, lager bare hjemmelaget mat, jogger og er ute i naturen. Hvis jeg ikke har noe å bryne meg på så visner jeg. Anonymous poster hash: 2906f...8e4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå