HJELP! :(

[Anonym bruker]

Jeg blir snart sprø Har en liten gutt på 15 mnd som ikke gjør annet enn å trasse/surve/hyle om dagen. Uansett hva som skjer, så er det galt. Det er så slitsomt at jeg blir snart gal! .

Jeg er alene hele uka, og har ikke noe avlastning. Det har blitt så ille at det er vanskelig for meg og min 8 år gamle datter å føre en samtale her. Han hyler bare jeg snur ryggen til han og går på kjøkkenet. (Vi har åpen løsning, så han ser meg hele tiden) Hvordan han blir når jeg går opp trappa for å gå på do, orker jeg ikke å gå inn på engang

Han startet i barnehagen 11 august, og dette har nå vart i 14 dager. Han er frisk, spiser normalt, og STORTRIVES i barnehagen. Der er han blid som ei sol, og gleder seg til å være der

 

Han våkner også på natten (eller sent på kvelden ved midnatt) og hyler som en gal  Han er tørr, ikke tørst, har smokk og kosekluter. Når jeg legger han kl 19 etter en god kveldsmat, så sovner han som et fjell, uten en lyd. Jeg har prøvd å ta han over i min seng når han hyler, og da er alt bra. Men dette er jo en dum vane, eller hva tenker dere? Mannen er hjemme i helgene, og da er det greit å slippe å ha han i vår seng.

Er det flere som har opplevd dette? Hvor lenge sto det på og hvor intenst var det? Det er også hyl og skrik om jeg tar fra han f.eks fjernkontrollen til tv'n hvis han får tak i den, eller sier nei fordi han står å slår ting i bordet så det smeller høyt. Det meste er veldig galt Tar gjerne imot tips hvis noen har Begynner å bli veldig sliten av dette

Anonymous poster hash: 19176...2ee

[Mamma_til_2]

Det er en fantastisk slitsom og krevende periode, eneste løsningen er og ta han med på do og la han komme inn når han våkner på natten du skjemmer han ikke bort men du lar resten av familien slippe noe av hylingen 😊 din datter på 8 må få vite fra deg at detter en fase i lillebrors liv og det blir bedre!

[Anonym bruker]

Takk for svar Noen som vet hvor lenge dette kan holde på? Har snakket med storesøster, men nå har det kommet til det punkt at hun trekker seg tilbake på rommet sitt, og blir der :/

Jeg tar han gjerne i sengen vår, men han tuller en del, og er ikke lett å få til å sove der, men han slipper å slite seg ut pga gråt, og jeg får litt ro i kroppen

Men hva med denne trassen på dagtid? Skal jeg overse han på ting som jeg VET er trass? Irettesette? Husker ikke hvordan dette var når storesøster var på denne alderen

Anonymous poster hash: 19176...2ee

[Anonym bruker]

Ingen flere som har opplevd dette og kan gi meg noen råd og tips på veien?

Anonymous poster hash: 19176...2ee

[Anonym bruker]

Tror det er ganske vanlig at de har en periode med mye frustrasjon i den alderen der, de har så mye vilje, så mange tanker om hva de ønsker og ser for seg at skal skje osv også har de veldig liten/dårlig formidlingsevne. Eneste måten for dem å få ut sin frustrasjon over at ting ikke blir slik de hadde tenkt at de skulle bli er jo å skrike ut sitt sinne.

 

Det varierer jo selvfølgelig hvor intens denne perioden blir, der kommer barnets personlighet inn. Noen har så mye mer vilje enn andre.

 

Min erfaring er at det løsner når språket kommer.

Har fire barn selv og den perioden der hvor de vil så mye med ikke får formidlet ønskene sine skikkelig kan være ganske intens, men likevel forskjellig fra barn til barn. Men skrikingen har gitt seg når språket kommer.

Anonymous poster hash: a7dce...46d

[Anonym bruker]

 

Jeg blir snart sprø Har en liten gutt på 15 mnd som ikke gjør annet enn å trasse/surve/hyle om dagen. Uansett hva som skjer, så er det galt. Det er så slitsomt at jeg blir snart gal! .

Jeg er alene hele uka, og har ikke noe avlastning. Det har blitt så ille at det er vanskelig for meg og min 8 år gamle datter å føre en samtale her. Han hyler bare jeg snur ryggen til han og går på kjøkkenet. (Vi har åpen løsning, så han ser meg hele tiden) Hvordan han blir når jeg går opp trappa for å gå på do, orker jeg ikke å gå inn på engang

Han startet i barnehagen 11 august, og dette har nå vart i 14 dager. Han er frisk, spiser normalt, og STORTRIVES i barnehagen. Der er han blid som ei sol, og gleder seg til å være der

 

Han våkner også på natten (eller sent på kvelden ved midnatt) og hyler som en gal Han er tørr, ikke tørst, har smokk og kosekluter. Når jeg legger han kl 19 etter en god kveldsmat, så sovner han som et fjell, uten en lyd. Jeg har prøvd å ta han over i min seng når han hyler, og da er alt bra. Men dette er jo en dum vane, eller hva tenker dere? Mannen er hjemme i helgene, og da er det greit å slippe å ha han i vår seng.

Er det flere som har opplevd dette? Hvor lenge sto det på og hvor intenst var det? Det er også hyl og skrik om jeg tar fra han f.eks fjernkontrollen til tv'n hvis han får tak i den, eller sier nei fordi han står å slår ting i bordet så det smeller høyt. Det meste er veldig galt Tar gjerne imot tips hvis noen har Begynner å bli veldig sliten av dette

 

Anonymous poster hash: 19176...2ee

Jeg skal ikke påstå at jeg har løsningen, men gutten vår er helt lik. Det er en periode, og barn og voksne håndterer den forskjellig, så det er ikke noe fasitsvar. Jeg lar gutten vår hyle jeg, og så går jeg bort og gir han noen klemmer eller en suss på hodet, så han vet at jeg elsker han, selv om jeg ikke kan gi han full oppmerksomhet hele tiden. Om natten lar vi han hyle i senga si (med mindre han er syk eller det er noe annet galt selvfølgelig). Når han roper på natta får tilbud om vann første gangen vi går inn. Etter det må han vente til morgenen før han får noe mer oppvartning. Det er sikkert helt ok å ta barnet inn i senga si også, men jeg tror det er viktig å være konsekvent, så barnet vet hvilke regler som gjelder. Ellers er det lett å bli usikker hvis han én dag får komme inn med en gang, andre dager får han komme hvis han skriker en halv time først og noen dager får han ikke komme i det hele tatt.

 

Men som sagt: det finnes ingen fasit. Gjør det du synes er best du og vit at det er en helt normal periode. Det er ikke du som gjør noe galt.

 

Anonymous poster hash: 9fe3f...e08