Nabojente som ringer på hele tiden.

[Anonym bruker]

Ja, høres kanskje ut som et luksusproblem men idag har hun altså allerede vært 6 ganger på døra.

Hun er egentlig ikke nabo heller men virker som hun nesten bor hos naboen vår, som er oldemoren hennes. Ung og sprek oldemor så ikke noe galt med henne, men hun er her hver dag etter skolen og i alle helger.

 

Har gitt beskjed så mange ganger; etter skoletid er det lekser- men neida; hver dag ringer hun på rett etter skoletid. Har ett barn på samme alder men de hører til forskjelli skolekrets, selv om hun ikke bor så langt unna. Er barna ute og jeg roper inn til middag, ringer hun på gjerne 2 ganger under middag for å høre om de snart kommer ut igjen. Under lekser ringer hun på for om de er ferdig. Idag hadde vi avtalt at vi skulle spise god frokost, se fil. I spille et nytt spill. Under dette har hun altså vært på døren 6 ganger. Gir tydelig beskjed om at barna kommer ut når de er ferdige men synker ikke inn.

 

Og ja- koblet ut ringeklokken så nå banker hun i ett til vi åpner.

 

Skjønner jeg vil få svar som; inviter på middag, la henne se film sammen med dere men noen ganger som idag; etter full uke og jobbhelg med jobb i kveld har en lyst være alene som familie. Barna mine har heller ingenting felles med denne jenta så de syns ikke det er så veldig stas leke med henne. Hun går forresten i 3. Klasse.

 

Hvordan få det til å synke inn at en ikke kommer på døra ustoppelig?

 

Og der kom hun igjen ja; lurte for 7.gang på om barna kom ut.

 

Anonymous poster hash: 36c78...174

[Anonym bruker]

Hvorfor i allverden tar du det ikke opp med oldemoren??

Anonymous poster hash: 39bfd...89c

[MammantilNurket]

Oj! Denne er litt lei ... og jeg mistenker at "skjenn" vil prelle av henne som vann på gåsen.

Tror kanskje jeg ville snakket med oldemor og forsøkt å få til en slags avtale om _når_ det er OK å ringe på, eksempelvis mellom to gitte klokkeslett, når utelyset er satt på, når det henger en kleshenger e.l.på døren.

Synes barna dine det er greit å leke med henne, forresten?

[Anonym bruker]

 

Hvorfor i allverden tar du det ikke opp med oldemoren??

 

Anonymous poster hash: 39bfd...89c

Har sagt ifra men ble ingen bedring. Sa ifra i vår/sommer når jeg jobbet natt og ble vekket hele tiden npr jeg lå å sov. Tok det opp med både oldemora og jenta da; noenganger gikk jeg ut i bare skjorte og med håret til værs og ga beskjed til jenta. Og akkurat da- de timene fikk jeg fred. For da skjønte hun barna var i veien nedfor hos besteforeldrene og da begynte hun gå dit isteden. Har plaget de også mye når vi ikke er hjemme osv. Da sjekker hun om barna er der. Blitt noe bedre der nede men er vel på grunn av at de har hund og hun er noe redd.

 

Anonymous poster hash: 36c78...174

[Anonym bruker]

Du må gå bort til oldemoren og gi beskjed.. Samtidig går hun i 3 klasse, si klart fra om at ungene IKKE kommer ut, og at hun må slutte å mase. Ikke hint, vær tydelig.

 

Anonymous poster hash: 4db41...96d

[Anonym bruker]

Oj! Denne er litt lei ... og jeg mistenker at "skjenn" vil prelle av henne som vann på gåsen.

Tror kanskje jeg ville snakket med oldemor og forsøkt å få til en slags avtale om _når_ det er OK å ringe på, eksempelvis mellom to gitte klokkeslett, når utelyset er satt på, når det henger en kleshenger e.l.på døren.

Synes barna dine det er greit å leke med henne, forresten?

Nei, de oppsøker henne aldri men lar henne være med i leken da. Hun er ganske freidig og blir sjalu når de får sine venner på besøk så har måtte snakke il henne flere ganger siden hun er stygg mot vennene deres. De syns ikke det er gøy leke ute lenger siden hun er her med en gang.

 

Anonymous poster hash: 36c78...174

[Anonym bruker]

I dette tilfellet har du egentlig bare to valg slik jeg ser det siden det ikke hjelper å snakke med oldemoren heller.

 

Du kan:

 

1. Velge å inkludere barnet i det som dere gjør. Det vil kreve mye av deg, spesielt siden dine barn ikke trives noe særlig med henne(?). Det er så klart det mest politisk korrekte å gjøre da det virker som om dette er et ensomt barn som kanskje har en ganske svart fortid siden hun nå tydeligvis mer eller mindre bor hos oldemor i stede for foreldrene sine.

 

2. Bli hardere når du snakker til henne. Si at hun må slutte å ringe på og at du blir sint på henne dersom hun fortsetter. Rett og slett jage henne vekk slik at hun forstår alvoret. Koseprating har jo ikke hjulpet, så da blir dette et alternativ.

Anonymous poster hash: e8f22...a3a

[MammantilNurket]

Hun virker jo totalt grenseløs

Av med silkehanskene, legg det pedagogiske til side og gi henne _skikkelig_ kjeft slik at du setter en støkk i henne. Du kan ev.true med å ringe foreldrene hennes.

Vis tydelig at du er sint.

Endret 21. september 2014 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

 

I dette tilfellet har du egentlig bare to valg slik jeg ser det siden det ikke hjelper å snakke med oldemoren heller.

 

Du kan:

 

1. Velge å inkludere barnet i det som dere gjør. Det vil kreve mye av deg, spesielt siden dine barn ikke trives noe særlig med henne(?). Det er så klart det mest politisk korrekte å gjøre da det virker som om dette er et ensomt barn som kanskje har en ganske svart fortid siden hun nå tydeligvis mer eller mindre bor hos oldemor i stede for foreldrene sine.

 

2. Bli hardere når du snakker til henne. Si at hun må slutte å ringe på og at du blir sint på henne dersom hun fortsetter. Rett og slett jage henne vekk slik at hun forstår alvoret. Koseprating har jo ikke hjulpet, så da blir dette et alternativ.

 

Anonymous poster hash: e8f22...a3a

Syns ikke det er det mest rette å gjøre, så er uenig i den. Mine barn vil ikke ha så mye med henne å gjøre og siden jeg er alene og jobber skift/ mye natt er de hos besteforeldre. Skal jeg kreve at dem passer henne også? Eller la henne sitte å se tv inne mens mine må gjøre lekser?

Jeg er også avlastningshjem for et barn som er året yngre enn henne, så har kontakt med bv pga henne. Kanskje jeg rett og slett skal snakke med kontakten min i bv- jeg tenker den veien er rett å gå om en tror barn sliter. Ikke å ta dem inn til seg- å trosse egne barns ønsker. Isåfall må det gjøres gjennom ordnede former.

 

Har vært ganske hard noen ganger, er vel spesielt når jeg har sovet og hun ringer på helt til jeg åpner- da er det ikke lett å være blid og imøtekommende 😝 Får begynne bruke den strategien ellers også.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 36c78...174

[Anonym bruker]

Jeg tenker at en mellomting kanskje er best, slik at du lærer henne noe om grenser og normale reaksjoner. Dvs første gang(ene) så sier du at det ikke passer. Desto mer hun ringer på og maser på over en kort tidsperiode, desto mer "eskalerer" du reaksjonen. Vet ikke om det ble forståelig, men slik at hun skjønner at å spørre en gang kan være greit, men et nei er et nei og hvis hun ikke respekterer det får hun kjeft.

 

Ellers synes jeg å lufte problemstillingen for BV var en tanke, dette må jo være noe annet enn "normal" masing. Hvis de hadde gått i samme skolekrets ville jeg tatt det med læreren. Eventuelt snakket med oldemoren (igjen), og prøvd å finne ut hvorfor hun er sånn.

Anonymous poster hash: cd301...f7e

[Anonym bruker]

Hun virker jo totalt grenseløs

Av med silkehanskene, legg det pedagogiske til side og gi henne _skikkelig_ kjeft slik at du setter en støkk i henne. Du kan ev.true med å ringe foreldrene hennes.

Vis tydelig at du er sint.

 

Du tenker ikke at dette er et barn som tydelig mangler oppmerksomhet, som har få venner og som ofte er overlatt til seg selv? Det tenker jeg og da hjelper det lite å kjefte på jenta. Er det noen som bør ha kjeft så er det oldemor og foreldrene til jenta.

Vet at det ikke er HI sitt problem, men noe voksne bør sette i til de voksne i jentas liv så hun slipper å "vagabondere" ute alene.

 

Anonymous poster hash: 39bfd...89c

[MammantilNurket]

 

 

Hun virker jo totalt grenseløs

Av med silkehanskene, legg det pedagogiske til side og gi henne _skikkelig_ kjeft slik at du setter en støkk i henne. Du kan ev.true med å ringe foreldrene hennes.

Vis tydelig at du er sint.

Du tenker ikke at dette er et barn som tydelig mangler oppmerksomhet, som har få venner og som ofte er overlatt til seg selv? Det tenker jeg og da hjelper det lite å kjefte på jenta. Er det noen som bør ha kjeft så er det oldemor og foreldrene til jenta.

Vet at det ikke er HI sitt problem, men noe voksne bør sette i til de voksne i jentas liv så hun slipper å "vagabondere" ute alene.

 

Anonymous poster hash: 39bfd...89c

Barn "forstås" jo halvt fordervet (les:bedervet). Det finnes absolutt barn som sliter, men i de fleste tilfeller handler det om dårlig oppdragelse og mangel på manerer. Uavhengig av ev.diagnoser eller livssituasjon: det er ikke OK å ringe på hos naboen hvert 5.minutt.

På tide å sette ned foten.

[Anonym bruker]

 

 

Hun virker jo totalt grenseløs

Av med silkehanskene, legg det pedagogiske til side og gi henne _skikkelig_ kjeft slik at du setter en støkk i henne. Du kan ev.true med å ringe foreldrene hennes.

Vis tydelig at du er sint.

Du tenker ikke at dette er et barn som tydelig mangler oppmerksomhet, som har få venner og som ofte er overlatt til seg selv? Det tenker jeg og da hjelper det lite å kjefte på jenta. Er det noen som bør ha kjeft så er det oldemor og foreldrene til jenta.

Vet at det ikke er HI sitt problem, men noe voksne bør sette i til de voksne i jentas liv så hun slipper å "vagabondere" ute alene.

 

Anonymous poster hash: 39bfd...89c

Barn "forstås" jo halvt fordervet (les:bedervet). Det finnes absolutt barn som sliter, men i de fleste tilfeller handler det om dårlig oppdragelse og mangel på manerer. Uavhengig av ev.diagnoser eller livssituasjon: det er ikke OK å ringe på hos naboen hvert 5.minutt.

På tide å sette ned foten.

 

 

Enig i at det er på tide å sette ned foten. Men for hvem?

 

Skal barn oppdra seg selv når de voksne svikter? Eller skal vi sette ned foten for de voksne? Det er ikke barna som "forstås" ihjel, men foreldrene til disse barna når ingen vil eller gidder å si fra til dem.

Å straffe et barn med kjeft pga. foreldrenes dumskap vil neppe føre noen steder. Man blir bare nok en voksen som svikter....

 

Og ja, jeg har tatt noen slike kamper med foreldre. Det er tøft å stå i det, men jeg gjør heller det enn å kjefte på et barn som ikke kan ansvarliggjøres for foreldrenes mangel på oppdragelse. De færreste barn klarer å oppdra seg selv.

 

Anonymous poster hash: 39bfd...89c

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hun virker jo totalt grenseløs

Av med silkehanskene, legg det pedagogiske til side og gi henne _skikkelig_ kjeft slik at du setter en støkk i henne. Du kan ev.true med å ringe foreldrene hennes.

Vis tydelig at du er sint.

Du tenker ikke at dette er et barn som tydelig mangler oppmerksomhet, som har få venner og som ofte er overlatt til seg selv? Det tenker jeg og da hjelper det lite å kjefte på jenta. Er det noen som bør ha kjeft så er det oldemor og foreldrene til jenta.

Vet at det ikke er HI sitt problem, men noe voksne bør sette i til de voksne i jentas liv så hun slipper å "vagabondere" ute alene.

 

Anonymous poster hash: 39bfd...89c

Barn "forstås" jo halvt fordervet (les:bedervet). Det finnes absolutt barn som sliter, men i de fleste tilfeller handler det om dårlig oppdragelse og mangel på manerer. Uavhengig av ev.diagnoser eller livssituasjon: det er ikke OK å ringe på hos naboen hvert 5.minutt.

På tide å sette ned foten.

Enig i at det er på tide å sette ned foten. Men for hvem?

 

Skal barn oppdra seg selv når de voksne svikter? Eller skal vi sette ned foten for de voksne? Det er ikke barna som "forstås" ihjel, men foreldrene til disse barna når ingen vil eller gidder å si fra til dem.

Å straffe et barn med kjeft pga. foreldrenes dumskap vil neppe føre noen steder. Man blir bare nok en voksen som svikter....

 

Og ja, jeg har tatt noen slike kamper med foreldre. Det er tøft å stå i det, men jeg gjør heller det enn å kjefte på et barn som ikke kan ansvarliggjøres for foreldrenes mangel på oppdragelse. De færreste barn klarer å oppdra seg selv.

 

Anonymous poster hash: 39bfd...89c

 

Nei, vanskelig å oppdra seg selv. Samtidig vil det å gi beskjed om at ting ikke er greit kunne sees på som en viss oppdragelse. At en gir beskjed- og blir en smule sint når det ringes på for 8.gang bør en tredjeklassing forstå, og siden hun ikke gjør det må det være liv gi utrykk for det. Direkte kjefting er ikke greit, men å si ifra i klartekst funker ikke. Er klart vi blir lei.

Barna dro uansett ned til besteforeldrene for litt siden og fikk allerede meld fra moren min om at hun hadde ringt på 2 ganger bare den halvtimen de var der. Antagelig fordi pappa var ute på tur med hunden.

Det er ikke greit å ha det slik, men jeg skal snakke med oldemoren og evt ta det opp med kontakten min i bv i morgen.

 

 

Anonymous poster hash: 36c78...174

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hun virker jo totalt grenseløs

Av med silkehanskene, legg det pedagogiske til side og gi henne _skikkelig_ kjeft slik at du setter en støkk i henne. Du kan ev.true med å ringe foreldrene hennes.

Vis tydelig at du er sint.

Du tenker ikke at dette er et barn som tydelig mangler oppmerksomhet, som har få venner og som ofte er overlatt til seg selv? Det tenker jeg og da hjelper det lite å kjefte på jenta. Er det noen som bør ha kjeft så er det oldemor og foreldrene til jenta.

Vet at det ikke er HI sitt problem, men noe voksne bør sette i til de voksne i jentas liv så hun slipper å "vagabondere" ute alene.

 

Anonymous poster hash: 39bfd...89c

Barn "forstås" jo halvt fordervet (les:bedervet). Det finnes absolutt barn som sliter, men i de fleste tilfeller handler det om dårlig oppdragelse og mangel på manerer. Uavhengig av ev.diagnoser eller livssituasjon: det er ikke OK å ringe på hos naboen hvert 5.minutt.

På tide å sette ned foten.

Enig i at det er på tide å sette ned foten. Men for hvem?

 

Skal barn oppdra seg selv når de voksne svikter? Eller skal vi sette ned foten for de voksne? Det er ikke barna som "forstås" ihjel, men foreldrene til disse barna når ingen vil eller gidder å si fra til dem.

Å straffe et barn med kjeft pga. foreldrenes dumskap vil neppe føre noen steder. Man blir bare nok en voksen som svikter....

 

Og ja, jeg har tatt noen slike kamper med foreldre. Det er tøft å stå i det, men jeg gjør heller det enn å kjefte på et barn som ikke kan ansvarliggjøres for foreldrenes mangel på oppdragelse. De færreste barn klarer å oppdra seg selv.

 

Anonymous poster hash: 39bfd...89c

 

Nei, vanskelig å oppdra seg selv. Samtidig vil det å gi beskjed om at ting ikke er greit kunne sees på som en viss oppdragelse. At en gir beskjed- og blir en smule sint når det ringes på for 8.gang bør en tredjeklassing forstå, og siden hun ikke gjør det må det være liv gi utrykk for det. Direkte kjefting er ikke greit, men å si ifra i klartekst funker ikke. Er klart vi blir lei.

Barna dro uansett ned til besteforeldrene for litt siden og fikk allerede meld fra moren min om at hun hadde ringt på 2 ganger bare den halvtimen de var der. Antagelig fordi pappa var ute på tur med hunden.

Det er ikke greit å ha det slik, men jeg skal snakke med oldemoren og evt ta det opp med kontakten min i bv i morgen.

 

 

Anonymous poster hash: 36c78...174

 

 

Sier ikke noe på om dere blir litt streng med henne. Det jeg reagerte på var setningen: "og gi henne _skikkelig_ kjeft slik at du setter en støkk i henne".

 

Anonymous poster hash: 39bfd...89c

[Anonym bruker]

Glemte å si; kan godt være jenta ikke har det bra. Derfor vurderer jeg rådføre meg med bv. Kan være så enkelt som at hun har få venner der hun bor og da må enten skole eller bv kunne hjelpe. Bv kan hjelpe meg mye, og første må jo være at jenta får være med på en aktivitet og at foreldrene tar litt initiativ- ikke minst til å ha henne hjemme.

Jeg er alene på fulltid med to og har barn her på avlastning i tillegg hver tredje helg og noe i uken og ferier. Alt etter behovet på barnets hjemmebane. I tillegg er det åpent hus her for barnas venner. Jeg har ikke ressurser til å ta til meg mer enn jeg gjør så sliter hun sendes ansvaret videre. Sliter hun ikke må hun bare ta konsekvensene av mas og at vi blir lei.

 

Anonymous poster hash: 36c78...174

[Anonym bruker]

Bor hun hos oldemoren? Aner du noe om foreldrene til jenta? Virker jo som en utrolig ressurssvak familie. 

Anonymous poster hash: 4c075...13c

[Anonym bruker]

Snakk med oldemor igjen, kontakt foreldrene. Og ja, snakk med barnevernet! Du er inne på noe, lurt å melde fra tilfelle hun ikke har det så greit. Du kan jo ikke la henne holde på slik om dette bare er et barn som er dårlig oppdratt. Jeg hadde blitt skikkelig lei og sagt tydelig i fra!

 

Anonymous poster hash: d4ade...57a