Trass allerede ved 16 måneder?

[Anonym bruker]

Vår datter er plutselig ikke til å kjenne igjen. Hvis hun ikke får viljen sin, kaster hun seg ned på gulvet og gråter og skriker. Det kan være fordi hun ikke får rosiner fra skapet, fordi jeg ikke følger etter når hun drar i meg eller hva som helst. Vi syns det er vanskelig å vite hvordan vi skal takle det, dette er vår første. Da jeg var liten og ble sint eller lei meg, ble jeg sendt på rommet uansett årsak og uten noe som helst samtale om årsaken. Dette har ført til store vanskeligheter for meg senere og jeg merker at dette gjør det ekstra vanskelig nå. Jeg er veldig opptatt av at hun skal føle seg hørt, samtidig så kan hun ikke få viljen sin bare fordi hun gråter, det skjønner jeg. Så vi forsøker å distrahere med leker eller andre ting, noen ganger prøver jeg å ta henne inntil meg og "vugge", vi prøver å snakke rolig, men syns ikke at noe hjelper. Og vi vil ikke gå fra henne eller snu ryggen til, for henne er jo dette høyst reelle følelser som må tas på alvor?

Et typisk eksempel er hvis vi sitter ved middagsbordet og hun er ferdig før oss. Da gjør hun tegn til å ville ned, og vi vasker hender og ansikt og setter henne ned. Da kommer hun og trekker i meg og vil at jeg skal være med på gulvet. Jeg sier at jeg ikke er ferdig enda og vil sitte litt til, og da begynner hun å hyle med en gang. Vil ikke sitte i fanget, vil ikke se på noe annet, hun er bare rasende.

Kan vi "overse" henne? Etter å ha sagt noe sånn som at jeg skjønner at du er sint, men mamma vil sitte litt til, vi kan leke etterpå? Hva gjør dere andre?

Jeg er redd for å overse følelsene hennes, samtidig kjenner jeg at jeg også er redd for at jeg skaper en liten prinsesse-vil-ha-det-på-min-måte....

 

Anonymous poster hash: 815a7...f7f

[Anonym bruker]

Det er vel ikke akkurat trass. Men testing av vilje kan det være, ikke uvanlig at det skjer rundt den alderen.

Anonymous poster hash: 95fcb...79a

[Anonym bruker]

Hehe, min er helt lik, akkurat samme alder tester grenser.

 

Anonymous poster hash: 5ac23...11d

[Anonym bruker]

Allerede? Mine begynte slik ved 9-10 mnd alder og har hatt det gående av og på siden... eldste er 12 år Neida, det endrer seg jo veldig med alderen, men at barna er bestemte og vil vise viljen sin er jo egentlig bare bra.

Anonymous poster hash: e19be...054

[Anonym bruker]

Og ja, du kan godt overse henne litt så lenge du bare forklarer litt også først/etterpå. Selv om hun ikke forstår alt du sier, så vil det komme litt etter litt. Når du spiser, så må hun vente, sånn er det bare. Og da skal du ikke gi oppmerksomhet til henne dersom hun hyler. Når du er ferdig med å spise, da kan du heller løfte henne opp og si "NÅ er mamma ferdig, skal vi leke sammen?".

Anonymous poster hash: e19be...054

[mamma_til_gutt]

Er nok trass/grensetesting ja.

 

Det er i grunn ingen sammenheng mellom å bli hørt og å få viljen sin. Nå vet ikke om jeg gjør det rett, er ikke pedagog, men jeg pleier å si det som det er, det er greit at han blir sint, men at det er mamma som bestemmer allikevel og at nå får han ikke xxxx. Da pleier han å si at han blir veldig lei seg også snakker vi litt om det. Noen ganger hyler han bare, og da pleier jeg å si at det jeg er glad i han, men at han ikke får xxx nå. Så lar jeg ham være i fred litt. Etter et minutt eller så avledet jeg gjerne. Min gutt er 2 da, så kan snakke med ham nå, men jeg begynte med dette tidlig.

Endret 21. september 2014 av mamma_til_gutt

[Anonym bruker]

Du må speile følelsene hennes og for all del ikke avlede henne for mye. Følelser er sunt, flott og bra og det som gjør oss til mennesker. Det er ikke farlig å ha en ubehagelig følelse. Den skal snakkes om og løftes frem i lyset. På den måten vil hun bli kjent med seg selv og skape grobunn for et liv uten psykiske vansker.

 

Hvis hun vil ha rosiner så kan du si: "Ville du så gjerne ha rosiner?". "Det forstår jeg godt, for rosiner smaker veldig deilig". "Jeg har også lyst på rosiner veldig ofte, men jeg kan ikke spise det hver dag, for det er ikke bra for meg". Da får hun aksept og føler seg sett, samtidig som hun forstår at du også føler det på samme måte innimellom. 😊 Da blir ikke følelsen så ubehagelig lenger og hun kan gå videre. Hvis hun legger seg ned på gulvet, så sier du bare: "Nå ser jeg at du er veldig sint. Jeg er her hos deg og vil gjerne hjelpe deg hvis du trenger det."

 

Anonymous poster hash: 9547b...478

[Anonym bruker]

Høres helt normalt ut. Ville ikke brukt trass-ordet, som du sier så handler det om anerkjennelse av at man er til! Tror barn i den alderen ofte har begynt å få språk inni seg, men ut kommer stort sett bare lyder. Må være frustrerende! Da må man hjelpe seg med å dra i mamma ved middagsbordet eller hyle. Det hjelper av og til, oppdager barnet. Om det funker av og til, vil hun fortsette å bruke denne metoden - så klart! Da hjelper det å fortelle vennlig hvordan mamma vil ha det. Tenk over hvordan du kan si det med ditt kroppsspråk. Bare noen tanker.

 

Anonymous poster hash: 158b7...e5e

[Anonym bruker]

Ha!

Allerede sier jeg også 😜

Her begynte det i 8-9 mnd alder, og nå er han 14 mnd og er som en drøm ❤️

 

Anonymous poster hash: a8aaf...00c