jeg blir gal av ventinga!

[Anonym bruker]

Jeg har en lang sykdomshistorie som jeg har jobbet meg igjennom i det stille i håp om at det skulle gi seg. Den gang ei, jeg ble bare værre. Kort sagt er jeg nummen, doven, synsforstyrrelser , balanse/ tale problemer(sånn smått), mye svimmel osv. Måtte bite i det sure eple å dra til legen etter streke smerter i føttene. (Strevd med lenge) merket at legen ble urolig og sendt rekvisisjon? (Eller hva det heter) hos div i tilegg til nevrolog, noe hun mente var veldig viktig. Jeg har ikke vært bekymret før, men kjenner jeg er det nå.. etter de sisste ``annfallene`` kan man si, og nå bekymra lege? Hva tror dere?

 

Anonymous poster hash: ad8b3...19e

[Anonym bruker]

Jeg synes det er godt legen nå har henvist deg til nevrolog, for slik kan du jo ikke fortsette å ha det!

 

Det kan være skremmende, men ikke gruble for mye på det. Ja, de symptomene du har kan være tegn på sykdommer man helst ikke ønsker seg (noe noen her garantert kommer til å komme med forslag om også..).

Men symptomene du har kan også komme av andre årsaker som er enklere å gjøre noe med.

 

Jeg har hatt omtrent alle av dine problemer, og flere i tillegg, hos meg er det en mineralmangel som er årsaken til det. Nå gjenstår det å finne ut hvorfor kroppen min ikke greier å ta opp dette, det sliter de med.

 

Poenget mitt er at du ikke skal bekymre deg altfor mye før du har blitt undersøkt videre. Blir du verre så tar du kontakt med legen din igjen. Du kan også kontakte sykehuset du er henvist til og si at du kan komme på kort varsel hvis de får avbestillinger, da kan det hende du er heldig og kommer raskere til.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 96d1e...283

[Anonym bruker]

Takk for godt svar:) det hjelper liksom litt når man skriver hær og får slike koselige svar! Håper alt løser seg for deg også, lykke til:) hi

 

Anonymous poster hash: ad8b3...19e

[Anonym bruker]

Takk for godt svar:) det hjelper liksom litt når man skriver hær og får slike koselige svar! Håper alt løser seg for deg også, lykke til:) hi

 

Anonymous poster hash: ad8b3...19e

 

Takk for det

 

Men enig i at man kan føle man blir gal av ventingen innimellom, ja :/

 

Og en ting til... siden du har forsøkt å jobbe deg gjennom dette selv, så vil jeg tro at du ikke akkurat er typen som overdriver symptomene dine. Jeg er samme typen, men har innsett at jeg må være veldig tydelig på symptomene og hvor plagsomme de faktisk er for å bli tatt på alvor.

Så når du kommer til spesialisten så skal du legge fra deg "flink pike-syndromet" og fortelle hvor ille du faktisk har det! Det er også viktig for hvor raskt du ev. får oppfølging i en utredning, har jeg opplevd.

Jeg greide ikke å formidle hvor dårlig jeg egentlig var første time hos spesialist (jeg mente jeg gjorde det, men tydeligvis ikke...), derfor måtte jeg også vente flere måneder før neste time. Andre time var jeg ekstremt tydelig, og nå er det plutselig blitt mer fart på dem. Har ikke fått neste time enda, men nå er flere spesialister involvert.

 

Så fortell hvordan du faktisk har det, ikke underdriv!

 

Siden du har mange symptomer så kan det også hjelpe deg om du lager en liste over de symptomene du har. Når man kommer til en time så er det fort gjort å glemme noe, noe man sier kan få spesialisten til å avbryte med et spørsmål, og da er det fort gjort å komme ut av listen du har bare i hodet.

Om du føler dette hemmer deg veldig i hverdagen så kan det også være en hjelp å føre en form for enkel "dagbok", spesielt om det svinger mye. Det har ikke jeg gjort, men ser at det kunne vært til hjelp av og til nå, for nå må jeg bare huske tilbake og komme med ca på når en del ting oppstod osv.

 

Satser på at de greier å fikse oss begge

 

Anonymous poster hash: 96d1e...283