Hva kan man gjøre når barnets mor påvirker eget barn

[Anonym bruker]

til ikke å like og ville være med sin nye søster.

Vet jo ikke helt om alt er sant men hun har sagt ting som

-mamma sier småbarn bråker og ødelegger og om jeg ikke like det så har jeg lov til det.

-om søster tar på lekene mine sier mamma at jeg kan si nei.

-hvis søster bråker så jeg ikke får sove så sier mamma jeg ikke trenger besøke dere.

-mamma sier søster er en ekkel baby.

 

Klart noe kan være fantasi men det kommer ikke helt ut av det blå.

 

Dette synes jeg er så leit. Hun er fantastisk med sin lillesøster så det går greit men jeg er redd dette skal påvirke henne på sikt.

Hvis vi spør kommer hun til å lage et helvete for oss. Endelig har samarbeidet gått smertefritt et år. (Lang runde med advokater og mekling)

Hva hadde dere gjort?

Sitter med barseltårer og klump i halsen her.

 

Anonymous poster hash: a531a...168

[Himmel og hav]

Jeg tror jeg ville prøvd å ignorere det, og heller satset på å bygge opp forholdet mellom søstrene. La henne delta så mye hun ønsker med babyen, og så trekker hun kanskje sine egne konklusjoner om hvordan det er å ha fått en lillesøster. Å ta det opp med moren hennes fører antagelig ikke noe godt med seg.

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville prøvd å ignorere det, og heller satset på å bygge opp forholdet mellom søstrene. La henne delta så mye hun ønsker med babyen, og så trekker hun kanskje sine egne konklusjoner om hvordan det er å ha fått en lillesøster. Å ta det opp med moren hennes fører antagelig ikke noe godt med seg.

Nei det gjør ikke det.

Jeg har sagt til henne at hun får lov å bestemme selv hva hun synes. Hun deltar ivrig med kos og stell og sier hun elsker søster. Er redd det skal snu for da blir det vanskelig.

Huff. Lei situasjon. Skjønner ikke hvordan mennesker kan bruke barn slik?

HI

 

 

Anonymous poster hash: a531a...168

[Anonym bruker]

Hvis hun har sagt punkt 3 og 4 så er det direkte tullete av henne.

Men akkurat punkt 1 og 2 er jo litt sant, men det kommer mye an på hvordan det har blitt sagt.

 

Jeg blir nemlig beskyldt for å sabotere av min eksmann. Han har ny samboer som har en sønn på 9år med ADHD. Og det er så utrolig mye klaging på denne stesønnen fra mine barn. "åååhh... han gjorde ditt, sa datt og bla bla".. Og hvis en av ungene f.eks sier at han tok fra dem det de lekte med, så kan jeg også svare at "ja, men da må du jo bare ta den tilbake. Ikke la han holde påbehandle deg slik" eller at de skal si ifra til faren. (svar til punkt 2). Jeg svarer jo ikke det for å ødelegge forholdet mellom stesøskna, men hvis ungene mine har problemer så prøver jeg så klart å hjelpe dem å takle det eller kommunisere med dem. Men så lenge jeg ikke svarer mine unger at "det er helt naturlig at stebror får lov til å gjøre ditt og datt mot dere" (f.eks) eller jatter med faren som mener ungene overdriver, så blir jeg altså beskyldt for å sette ungene opp imot dem.. Men jeg er ikke hos dem og ser ting selv, jeg bare forholder meg til hva ungene sier. Og ofte kan de si en ting hos far og en annen ting hos mor. Bare vær klar over det.

 

Og hun har jo lov til å ikke like at søsken ødelegger og bråker, men igjen, det kommer veldig an på hvordan dette blir sagt og i hvilken setting.. Mine 3 minste klager på hver på hverandre rett som det er, og de er helsøsken.

 

Det kan være mora er sjalu på at dere har fått et barn sammen, og om hun da bruker dattera så er det kjempeleit. Men det kan også være din datter sliter litt, men ikke tør å si det til dere, men heller betror seg til sin mor.

 

Mitt tips til deg er det samme som Himmel og hav svarer, inkluder henne i lillesøsters liv, bygg en god relasjon og prøv å kommuniser godt med jenta

 

Lykke til, dette går seg nok til

Anonymous poster hash: 8b6d2...4d3

[Anonym bruker]

*FÅ BEHANDLE ble visst "påbehandle"

 

Anonymous poster hash: 8b6d2...4d3

[smiia]

Hvis hun har sagt punkt 3 og 4 så er det direkte tullete av henne.Men akkurat punkt 1 og 2 er jo litt sant, men det kommer mye an på hvordan det har blitt sagt. Jeg blir nemlig beskyldt for å sabotere av min eksmann. Han har ny samboer som har en sønn på 9år med ADHD. Og det er så utrolig mye klaging på denne stesønnen fra mine barn. "åååhh... han gjorde ditt, sa datt og bla bla".. Og hvis en av ungene f.eks sier at han tok fra dem det de lekte med, så kan jeg også svare at "ja, men da må du jo bare ta den tilbake. Ikke la han holde påbehandle deg slik" eller at de skal si ifra til faren. (svar til punkt 2). Jeg svarer jo ikke det for å ødelegge forholdet mellom stesøskna, men hvis ungene mine har problemer så prøver jeg så klart å hjelpe dem å takle det eller kommunisere med dem. Men så lenge jeg ikke svarer mine unger at "det er helt naturlig at stebror får lov til å gjøre ditt og datt mot dere" (f.eks) eller jatter med faren som mener ungene overdriver, så blir jeg altså beskyldt for å sette ungene opp imot dem.. Men jeg er ikke hos dem og ser ting selv, jeg bare forholder meg til hva ungene sier. Og ofte kan de si en ting hos far og en annen ting hos mor. Bare vær klar over det. Og hun har jo lov til å ikke like at søsken ødelegger og bråker, men igjen, det kommer veldig an på hvordan dette blir sagt og i hvilken setting.. Mine 3 minste klager på hver på hverandre rett som det er, og de er helsøsken.  Det kan være mora er sjalu på at dere har fått et barn sammen, og om hun da bruker dattera så er det kjempeleit. Men det kan også være din datter sliter litt, men ikke tør å si det til dere, men heller betror seg til sin mor. Mitt tips til deg er det samme som Himmel og hav svarer, inkluder henne i lillesøsters liv, bygg en god relasjon og prøv å kommuniser godt med jenta  Lykke til, dette går seg nok til Anonymous poster hash: 8b6d2...4d3

Siden HI sier hun sitter med barselstårer er det tydelig at dette er et nyfødt barn, da er det veldig lite sannsynlig at stedatteren har luftet frustrasjoner over stjeling og ødelegging av leker med moren.

Moren burde uansett hjelpe datteren å fokusere på det positive med å ha fått en ny søster, ikke liste opp alt det negative en baby kan føre med seg. En slik mor har ikke sitt eget barna beste i fokus, men sine egne smålige følelser av sjalusi og misunnelse.

Ellers er jeg enig med de andre her, dere får gjort fint lite med moren, fokuser på å bygge en best mulig relasjon mellom søstrene når hun er hos dere. Det at det går så bra allerede er et godt tegn, fokuser på det

[Anonym bruker]

Tusen takk for hyggelige fine svar.

Ja, lillesøster er bare 1 måned og hittil har det gått over all forventning og storesøster er fantastisk snill.

Disse kommentarene hun kommer med er liksom, er det sant at "mors påstand"

Vi forsøker å ikke falle ned på mors nivå og sier at hun får lov å mene og føle som hun vil. Jeg er bare litt redd at mor skal drive med langvarig negativ påvirkning.

Vi koser oss veldig alle sammen, jeg er nok veldig følsom også, med en nyfødt på brystet synes jeg det er grusomt at noe kan sitte og ha vonde følelser ovenfor mitt nyfødte uskyldige barn.

HI

 

Anonymous poster hash: a531a...168