Blir så lei meg :-(

[Anonym bruker]

Har termin om 2 uker...og gleden er stor hos oss begge om at lillegutt er rett rundt hjørnet. Jeg VET samboeren min gleder seg stort...snakker med familien sin masse om hvor kjekt dette skal bli men....han snakker aldri med meg om dette. Jeg snakker og snakker når jeg vet han har tid, men jeg maser ikke om det sånn at han blir lei, men jeg må vell få lov å snakke om det? Han blir ikke sur eller noe, og han tar delaktig i samtalen i max 2 min så ser jeg interessen bare forsvinner, og han begynner å snakke om noe annet, vill legge seg, se på tv eller legge seg.

Vi snakker masse sammen, bare ikke om forventningene til at vi skal bli foreldre.

Kjenner meg skikkelig ensom rundt dette og snakker mest med jm om ting jeg kanskje er litt redd for og generelle ting som er normalt å snakke om. Noen andre som har hatt/har det slik?

Tro meg, jeg elsker samboeren min og vi har ett godt forhold, men merker dette at han trekker seg masse unna samtaler ang baby. Som sagt, prøver å beherske baby snakkingrn da det selvfølgelig kan bli mye, men de skjeldne gangene jeg tar opp temae og jeg trenger å snakke, da bare viser han 0 interesse.. *sukk

 

Anonymous poster hash: 25bc1...92d

[Anonym bruker]

Skjønner frustrasjonen. Trøst deg med at snart kommer han ikke unna samtaleemnet, når den lille melder sin ankomst :-)

 

Anonymous poster hash: f60cd...a48

[Gjest Antarctica]

Han er nervøs selv, kanskje?

[Anonym bruker]

Tror egentlig hele barnet er litt abstrakt for menn før det først er der. Min mann var også litt unnvikende og delte ikke mye tanker om hvordan det ville bli. Men han er jo en veldig engasjer far nå.

 

Anonymous poster hash: e01ca...517

[IHHE]

Jeg tror dette er helt vanlig Min samboer var også sånn. Jeg visste han gledet seg stort til gutten vår kom, men han var ikke like interessert i å prate om det som jeg var. Jeg kunne prate masse om forventninger, fødsel, barseltiden, osv, men han datt fort ut. Husk at det er vi som kjenner det på kroppen, som bærer barnet. Fedrene har ikke den samme tilknytningen til barnet som vi har, under graviditeten og ventetiden. Ta det med ro, når babyen deres kommer blir alt annerledes

[Anonym bruker]

Ja uff menner skal virkelig ikke være lette, men godt å høre at det ikke bare er min som skal være sånn careface surpomp.

Når babyen kommer får han helt sikker deb følelsen om at det faktisk ER ekte, og ikke noe jeg har sittet å jattet om de siste 9-10 månene....bare til å snøre seg med tolmodighet å snakke med jm isteden om tanker og følelser rundt dette med fødsel og tiden etterpå :-) tusen takk for svar, og at dere tar dere tid til å svare så fint tilbake hi

 

Anonymous poster hash: 25bc1...92d

[håperpåvinterbarn]

Samboeren her var lik din. Tror babyen var for "abstrakt" samtidig som han nok var litt nervøs/redd for den nye livssituasjonen.

 

Han har vært superpappa siden første sekund av ungene liv! Det var han som maste om nr 2, og han gleder seg mer sammen med meg denne gangen .

 

Lykke til med fødsel! Han blir nok en god pappa når han kan holde og se ungen med egne øyne

[Anonym bruker]

Mannen min er også slik, men i andre sammenhenger også :-P f.eks når jeg spør om hva vi skal kjøpe i gave til den og den, han er aaaaaaldri helt med :-P

Men angående graviditet og fødsel, så var jeg kansje litt heldigere siden han har vært gjennom det før, så han vet hva som skjer fra ungen er ute og framover :-)

 

Anonymous poster hash: 1b36f...4ef