Anonym bruker Skrevet 19. september 2014 #1 Skrevet 19. september 2014 Føler meg som en byrde! Er mye alene med de tre barna våre, siden mannen min er mye borte på jobb. Har mye familie i nærheten, og bruker innimellom å høre om vi skal finne på ting sammen(dette er besteforeldre og tanter til barna mine). Spurte i dag besteforeldrene om de ville dra på utflukt med oss i morgen, og fikk beskjed om at de kunne spare det til en annen gang jeg kanskje trengte hjelp, siden søsteren min også skulle være med denne gangen. Vel, jeg spurte ikke for å få hjelp, jeg spurte fordi vi ønsker å tilbringe tid med dem.. Er vi virkelig så slitsomme? Ble rett og slett lei meg! Koser meg stort alene med barna mine, og synes det er sårt at det blir oppfattet som ønske om avlastning når jeg inviterer til ting... Anonymous poster hash: 86a3b...38d
Marriet Skrevet 19. september 2014 #2 Skrevet 19. september 2014 Da ville jeg spurt faktisk. Rett ut. Er vi en pest og en plage å være sammen med? For jeg spør faktisk bare fordi vi hadde lyst til å tilbringe en lørdag sammen med dere.
overlord Skrevet 19. september 2014 #3 Skrevet 19. september 2014 Er de mer med deg enn med din søster? Ønsker de kanskje litt alenetid med henne? Har hun unger? Er ikke til å komme fra at tre unger tar all plass.
Anonym bruker Skrevet 19. september 2014 #4 Skrevet 19. september 2014 Er de mer med deg enn med din søster? Ønsker de kanskje litt alenetid med henne? Har hun unger? Er ikke til å komme fra at tre unger tar all plass. Var kanskje litt uklar, min søster (forøvrig barnløs) skal være med meg og barna mine på utflukt i morgen. Besteforeldrene takket nei siden min søster allerede var med og kunne "hjelpe meg". HI Anonymous poster hash: 86a3b...38d
overlord Skrevet 19. september 2014 #5 Skrevet 19. september 2014 Er de mer med deg enn med din søster? Ønsker de kanskje litt alenetid med henne? Har hun unger? Er ikke til å komme fra at tre unger tar all plass. Var kanskje litt uklar, min søster (forøvrig barnløs) skal være med meg og barna mine på utflukt i morgen. Besteforeldrene takket nei siden min søster allerede var med og kunne "hjelpe meg". HI Anonymous poster hash: 86a3b...38d Da skjønner jeg. Jeg ser imidlertid ikke at dette er noe å bli lei seg for. Når besteforeldre er med på ting sammen med barnebarna blir det gjerne avlastning for foreldrene uansett siden barna ofte da henvender seg til besteforeldrene og forventer kanskje et annet fokus fra dem enn fra foreldrene. Slik er det iallefall hos oss. Er vi med besteforeldrene er det de barna ønsker skal hjelpe dem med alt og se på alt de gjør.
Anonym bruker Skrevet 19. september 2014 #6 Skrevet 19. september 2014 Mulig jeg overreagerer, tror kanskje det er følelsen av at besteforeldrene bare ser det som "jobb" å være med barnebarna. Skal kanskje drøye litt til jeg inviterer til noe igjen, så kan vi heller møtes på besteforeldrenes premisser. Anonymous poster hash: 86a3b...38d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå