Går det an å elske og hate samme person?

[Anonym bruker]

Jeg har et veldig forvirret forhold til samboeren min.. Og jeg klarer ikke å finne ut hvorfor. 

 

Den ene dagen (ene øyeblikket) kan jeg få en sånn enorm følelse av kjærlighet! Det føles såå riktig, jeg vil at det skal være oss for alltid og alt føles så utrolig bra. 

 

Så plutselig får jeg en fæl følelse i magen.. at han er en drittsekk, kommer til å såre meg, ikke liker meg og flørter med andre damer fordi han er lei av meg (han gjør nok ikke det og jeg har ingen grunn til å tro det), at han synes jeg er dum, jeg synes han er barnslig og kan aldri se for meg han som far til et barn.. Så får jeg lyst til å gjøre det slutt. Veldig ofte i sånne perioder, begynner jeg å ta opp ting med han.. klager over ting og forteller han hva jeg føler.. 

 

Han blir lei seg, såklart. 

 

Litt etter, angrer jeg! Nå har jo han blitt fraværende og lei seg.. plutselig er det nære forholdet vi som regel har, ganske borte.. og det kan ta mange dager før vi har det igjen.. Føles egentlig ut som at jeg har ødelagt forholdet allerede, for det ligger for mye tvil og tanker rundt det fra oss begge. 

 

Så tenker jeg at "herregud, hvorfor reagerte jeg på den filletingen?".. 

 

Kan gå fra at jeg har bestemt meg for å slå opp- til å ha lyst til å gifte meg med han på SAMME DAG. O_o...... 

 

Hva feiler det meg? Går det an? Flere som har opplevd dette.. jeg trenger hjelp  

 

 

Anonymous poster hash: 01f3b...266

[Anonym bruker]

Jeg får inntrykk av at du har problem med å tro at du fortjener en god mann, kanskje problemer med å stole på en mann.... og derfor lager deg grunner til å dumpe ham/ødelegge forholdet slik at du slipper å bli skuffet?

 

Har du opplevd store svik av nære personer i livet ditt? Hvordan er selvtilliten din?

 

For din egen del tror jeg det kan være nyttig å ha noen samtaler med en psykolog for å finne ut hvorfor du lager problemer der de kanskje ikke finnes.

 

Du ser at det kan være forferdelig vanskelig for ham når du nesten anklager ham for å gjøre noe før han har gjort det - og kanskje aldri kommer til å gjøre det?

Du viser ham at du ikke stoler på ham, og for hans del vil jeg tro at han blir betenkt over forholdet - for det er ikke noe godt å tenke seg en fremtid sammen med en som stadig vil tvile på ham, lage problemer som ikke finnes osv.

 

Så få hjelp til å takle disse følelsene, og si gjerne til ham at du skaffer deg hjelp også.

Anonymous poster hash: cd5a0...c33

[januarsurprise]

 

Jeg har et veldig forvirret forhold til samboeren min.. Og jeg klarer ikke å finne ut hvorfor. 

 

Den ene dagen (ene øyeblikket) kan jeg få en sånn enorm følelse av kjærlighet! Det føles såå riktig, jeg vil at det skal være oss for alltid og alt føles så utrolig bra. 

 

Så plutselig får jeg en fæl følelse i magen.. at han er en drittsekk, kommer til å såre meg, ikke liker meg og flørter med andre damer fordi han er lei av meg (han gjør nok ikke det og jeg har ingen grunn til å tro det), at han synes jeg er dum, jeg synes han er barnslig og kan aldri se for meg han som far til et barn.. Så får jeg lyst til å gjøre det slutt. Veldig ofte i sånne perioder, begynner jeg å ta opp ting med han.. klager over ting og forteller han hva jeg føler.. 

 

Han blir lei seg, såklart. 

 

Litt etter, angrer jeg! Nå har jo han blitt fraværende og lei seg.. plutselig er det nære forholdet vi som regel har, ganske borte.. og det kan ta mange dager før vi har det igjen.. Føles egentlig ut som at jeg har ødelagt forholdet allerede, for det ligger for mye tvil og tanker rundt det fra oss begge. 

 

Så tenker jeg at "herregud, hvorfor reagerte jeg på den filletingen?".. 

 

Kan gå fra at jeg har bestemt meg for å slå opp- til å ha lyst til å gifte meg med han på SAMME DAG. O_o...... 

 

Hva feiler det meg? Går det an? Flere som har opplevd dette.. jeg trenger hjelp

 

 

 

Anonymous poster hash: 01f3b...266

 

Gå til fastlegen din og få henvisning til psykolog. Dette trenger du hjelp med. Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg både elsker og hater min mamma. Elsker henne for den jeg vet hun er. Hater henne for alt hun gjør.

Det er utrolig slitsomt å ha det slik, men jeg klarer ikke å gjøre noe med det....

Anonymous poster hash: ffbbe...0f0

[Anonym bruker]

Herreguri trodde jeg var alene i verden om samme situasjon som det her...

Det er helt utrolig vanskelig å leve slikt, og har opplevd at jeg også har ødelagt oss flere titusenvis av ganger, jeg anklager han for ALT, og har utrolig liten tillit til han, pga. han har såra meg uendelig ganger.. Men så må en bare se over slike ting og lære seg å tilgi,- som er en verdi jeg slettes ikke eier når det kommer til han.

Ser at du ikke har DET samme problemet som meg, HI. At du nærmere anklager han for ting han "ennå" ikke har gjort. Jeg kjenner frykten din.
Kan også krangle mye med han på en dag, og når vi har skværa opp og ender opp med å ha det mye bedre med hverandre etter hver krangel, så er jeg sikker på at han er den rette for meg.. Kan også både hate han for alt i verden og samt. ha sååå store giftemål med han samme dag..
Er helt tragisk, egentlig, hvertfall hos meg. Og selvtilliten min er på bunn, så er kanskje det som er problemet vårt, HI? Slik som første svar her i tråden viser til

Anonymous poster hash: a49eb...74d

[Anonym bruker]

 

Herreguri trodde jeg var alene i verden om samme situasjon som det her...

 

Det er helt utrolig vanskelig å leve slikt, og har opplevd at jeg også har ødelagt oss flere titusenvis av ganger, jeg anklager han for ALT, og har utrolig liten tillit til han, pga. han har såra meg uendelig ganger.. Men så må en bare se over slike ting og lære seg å tilgi,- som er en verdi jeg slettes ikke eier når det kommer til han.

 

Ser at du ikke har DET samme problemet som meg, HI. At du nærmere anklager han for ting han "ennå" ikke har gjort. Jeg kjenner frykten din.

Kan også krangle mye med han på en dag, og når vi har skværa opp og ender opp med å ha det mye bedre med hverandre etter hver krangel, så er jeg sikker på at han er den rette for meg.. Kan også både hate han for alt i verden og samt. ha sååå store giftemål med han samme dag..

Er helt tragisk, egentlig, hvertfall hos meg. Og selvtilliten min er på bunn, så er kanskje det som er problemet vårt, HI? Slik som første svar her i tråden viser til

 

Anonymous poster hash: a49eb...74d

 

 

Jeg hadde skjønt det hvis han hadde gjort meg noe, for jeg har veldig vanskelig for å tilgi. Og jeg synes ikke alt fortjener å bli tilgitt heller.. BF trodde jeg var drømmemannen. Litt nerdete type og kjempesnill med alt og alle. Jobbet i barnehage og var superflink med barn, og voksne. Ble drit forelsket i han.. En stund inn i graviditeten begynte han å holde seg unna meg.. satt bare på data og spilte :/ Fant sakte men sikkert ut at han hadde jugd om det aller meste om seg selv, for at jeg skulle like han. Når babyen ble født ble det verre og verre.. også begynte han med andre damer.. Han hadde forhold til andre over nett i 2 år, mens jeg gråt hver dag og prøvde å redde forholdet vårt. Jeg var HELT utslitt. Hjernen min var ødelagt og jeg hadde lyst til å ta livet mitt. Han er fra et annet land, og jeg var overbevist om at det hadde vært lettere om jeg var borte og de kunne dra å bo hos hans familie. Han har en kjempefin familie! Og jeg har ingen familie igjen.. 

 

Måten jeg kom meg ut av forholdet på, var at jeg traff en annen. En som lovte meg gull og grønne skoger. Vi snakket sammen lenge før vi møttes (etter at det var slutt med bf), og vi hadde det så fint når vi snakket sammen. Hadde samme verdier og likte de samme tingene. Det virket perfekt det også. 

 

Så møttes vi noen ganger. Lå sammen, og så tok han ikke kontakt mer........ Jeg var allerede rivd i fillebitter innvendig av xn.. 

 

Faren min har også svikta meg gang på gang.. har generelt et jævlig dårlig syn på menn Har opplevd så mye dritt og faenskap fra mannfolk.. Kan ikke forstå at det finnes noen som er gode. 

 

Nåværende samboer har som sagt aldri gjort meg noe. Han har sagt litt for mye av tidligere forhold (men det har jo vært "uhell".), han er 26 og har ikke barn eller noe ansvar sånn sett- så han er ganske umoden til tider, det kan være litt frustrerende. Også liker han ikke å bli tatt på, og det tolker jeg som avvising. Men han koser masse på meg og er veldig åpen om det. Han ringer meg hver eneste dag for å høre hvordan jeg har det (på jobb), han lager god mat, han hjelper til hjemme, han er ikke kjempeflink til å hjelpe til med mitt barn- men jeg tror helt ærlig at han ikke vet helt hva han skal gjøre. Han er ute å går med bikkjene våre morgen og kveld. Vi har et helt fantastisk sexliv, men også etter sex blir han litt fraværende- og det tolker jeg igjen som avvising og blir veldig lei meg. 

 

Jeg må ha bekreftelse hele tiden på at han er glad i meg, og han er liksom ikke helt typen. Han viser kjærlighet på andre måter. Og han trenger ikke bekreftelse selv, så han ser ikke min side av akkurat det. 

 

Jeg er helt utslitt, og lurer på om jeg må gjøre det slutt for begge våres del. Selvom jeg tror vi er ment for hverandre innerst inne, og at vi kunne fått et kjempefint liv sammen.. 

 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 01f3b...266

[Anonym bruker]

 

 

Herreguri trodde jeg var alene i verden om samme situasjon som det her...

 

Det er helt utrolig vanskelig å leve slikt, og har opplevd at jeg også har ødelagt oss flere titusenvis av ganger, jeg anklager han for ALT, og har utrolig liten tillit til han, pga. han har såra meg uendelig ganger.. Men så må en bare se over slike ting og lære seg å tilgi,- som er en verdi jeg slettes ikke eier når det kommer til han.

 

Ser at du ikke har DET samme problemet som meg, HI. At du nærmere anklager han for ting han "ennå" ikke har gjort. Jeg kjenner frykten din.

Kan også krangle mye med han på en dag, og når vi har skværa opp og ender opp med å ha det mye bedre med hverandre etter hver krangel, så er jeg sikker på at han er den rette for meg.. Kan også både hate han for alt i verden og samt. ha sååå store giftemål med han samme dag..

Er helt tragisk, egentlig, hvertfall hos meg. Og selvtilliten min er på bunn, så er kanskje det som er problemet vårt, HI? Slik som første svar her i tråden viser til

 

Anonymous poster hash: a49eb...74d

 

 

Jeg hadde skjønt det hvis han hadde gjort meg noe, for jeg har veldig vanskelig for å tilgi. Og jeg synes ikke alt fortjener å bli tilgitt heller.. BF trodde jeg var drømmemannen. Litt nerdete type og kjempesnill med alt og alle. Jobbet i barnehage og var superflink med barn, og voksne. Ble drit forelsket i han.. En stund inn i graviditeten begynte han å holde seg unna meg.. satt bare på data og spilte :/ Fant sakte men sikkert ut at han hadde jugd om det aller meste om seg selv, for at jeg skulle like han. Når babyen ble født ble det verre og verre.. også begynte han med andre damer.. Han hadde forhold til andre over nett i 2 år, mens jeg gråt hver dag og prøvde å redde forholdet vårt. Jeg var HELT utslitt. Hjernen min var ødelagt og jeg hadde lyst til å ta livet mitt. Han er fra et annet land, og jeg var overbevist om at det hadde vært lettere om jeg var borte og de kunne dra å bo hos hans familie. Han har en kjempefin familie! Og jeg har ingen familie igjen.. 

 

Måten jeg kom meg ut av forholdet på, var at jeg traff en annen. En som lovte meg gull og grønne skoger. Vi snakket sammen lenge før vi møttes (etter at det var slutt med bf), og vi hadde det så fint når vi snakket sammen. Hadde samme verdier og likte de samme tingene. Det virket perfekt det også. 

 

Så møttes vi noen ganger. Lå sammen, og så tok han ikke kontakt mer........ Jeg var allerede rivd i fillebitter innvendig av xn.. 

 

Faren min har også svikta meg gang på gang.. har generelt et jævlig dårlig syn på menn Har opplevd så mye dritt og faenskap fra mannfolk.. Kan ikke forstå at det finnes noen som er gode. 

 

Nåværende samboer har som sagt aldri gjort meg noe. Han har sagt litt for mye av tidligere forhold (men det har jo vært "uhell".), han er 26 og har ikke barn eller noe ansvar sånn sett- så han er ganske umoden til tider, det kan være litt frustrerende. Også liker han ikke å bli tatt på, og det tolker jeg som avvising. Men han koser masse på meg og er veldig åpen om det. Han ringer meg hver eneste dag for å høre hvordan jeg har det (på jobb), han lager god mat, han hjelper til hjemme, han er ikke kjempeflink til å hjelpe til med mitt barn- men jeg tror helt ærlig at han ikke vet helt hva han skal gjøre. Han er ute å går med bikkjene våre morgen og kveld. Vi har et helt fantastisk sexliv, men også etter sex blir han litt fraværende- og det tolker jeg igjen som avvising og blir veldig lei meg. 

 

Jeg må ha bekreftelse hele tiden på at han er glad i meg, og han er liksom ikke helt typen. Han viser kjærlighet på andre måter. Og han trenger ikke bekreftelse selv, så han ser ikke min side av akkurat det. 

 

Jeg er helt utslitt, og lurer på om jeg må gjøre det slutt for begge våres del. Selvom jeg tror vi er ment for hverandre innerst inne, og at vi kunne fått et kjempefint liv sammen.. 

 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 01f3b...266

 

Jeg skjønner veldig godt det når du forteller om din forrige kjærest. Har hatt det på samme måte. Og en kan lett se hvorfor du sliter så mye den dag i dag pga. din fortid med en dårlig kjærest. Du har det tungt å med å legge din lit på noen, og det er jo 110% forstårlig. Syns det var en veldig kjip situasjon som du havna i med eksen.. Ingen fortjener slikt. Så når han bedro deg med i tillegg til andre damer var involvert, så har du gått igjennom det meste.

 

Og kanskje det var eneste løsning, det å møte på en ny mann, som ble en "trøsteper" for at du skulle glemme han forrige. For at jeg også skulle glemme eksen, så måtte jeg finne andre karer som tok min oppmerksomhet bort fra eksen. Og da endte det jo oftest med at jeg snakka med en ny fyr hver uke, og ga dem alle opp etter en uke med hver av dem (møtte dem aldri og slikt, bare snakka på FB).

og vet også om flere kvinner som også gjør slikt, men jeg mener ikke at det er skam å gjøre slikt, det blir mer som en redning for oss når vi er så knust innveding av tidligere, dårlige forhold.

Men veldig kjipt det at han ikke lot seg mer høre av seg.. Så han kunne vel bare vært en skjørtjeger?

 

Åååh der er vi to om!!!! Faren min er også helt utrolig.. uforstårlig person.. Så jeg vet at jeg selv har blitt mannevond etter en vond oppvekst med faren min som slo meg ofte som 3 åring - 13 år.

Og skal jo skamten ikke meg værra lett å skjønne seg på disse vesenene av motsatt kjønn

 

Din nåværende samboer hører jo tipp topp ut da Men ser den at han virke litt umoden, men det kommer seg etterhvert, skal du se Han høres kjempekoselig ut! Han bryr seg jo om deg, men jeg hadde også tolka det på samme måte om gubben min slettes ikke likte at jeg hadde berørt han.. Det hadde jo bokstavlig talt skjært meg i hjertet..

Kan vær han ikke vet hva å gjøre med barnet ditt, så hva om du kan vise han litt på vei? Fortell han hva han kan gjøre, han trenger nok litt veivisning og bruksanvisning fra deg om hvordan å bli bedre til å passe på barnet ditt.

Huff :/ Men er han klar over at du føler at han blir avvisende etter intimititet? Hadde reagert på helt kliss lik måte som du..

 

Jeg er også sånn! MÅ HA bekreftelser hele tiden på alt! Min er heller ikke helt typen, da vi bodde sammen, så følte jeg meg rett og slett ikke ønset av han og følte han ikke satte pris på meg engang. Og noen mannfolk kan jo slettes ikke sette seg inn i andres situasjon, så du burde ta det opp med han, om han allerede ikke er klar over det

 

Har samme tankene selv hver dag om min. Vet vi eksisterer for kun hverandre, men så er det det derre at en ikek får tilpasset seg helt inn i hele systemet, og det vil ta mange år for enkelte. Noen klaffer perfekt sammen med engang. Men det er den tilpasningen liksom.

 

Hva med å vente litt, og se hva som skjer? Regner med du ikke vil være alene så lenge til du evt. hadde funnet deg en ny? Kanskje også å legge litt mer fokus på ting som er bra med ham og dere to som par?

Er klart en henger seg kun opp i de dumme sidene av partneren sin, det er naturlig å klage, og kun der det negative kommer fram. Men det er fullt lovt å klage

Er i samme sko som deg.

 

Anonymous poster hash: a49eb...74d