Nå bryr jeg meg plutselig om sladder...

[Anonym bruker]

Jeg bor på et lite sted, alle kjenner alle og alle har alltid snakket om alle! Dette har jeg alltid visst og for mange år siden tok jeg et personlig oppgjør med dette da jeg har en spesiell livshistore har alle "fulgt" ekstra med og visst mye. Jeg tok oppgjøret mitt og klarte å innse at jeg visste de andre trodde, fant på og mente, dette var noe jeg var helt ok med.

Så nå har det skjedd en del ting igjen ( ganske vanlige ting i livet, men tragiske) , både med meg som voksen og med barna mine. Vi prøver å guide barna våre gjennom denne vanskelig tiden og oss selv, men så kommer den følelsen av at "alle" slarver igjen, alle vet, mener og tror.

Jeg vet at uansett hva jeg sier så kommer det til å være fantasiversjoner rundt meg og oss, så det er ikke noe vits å ta den kampen for jeg vet!!

 

I denne perioden føler jeg at jeg blir dratt inn i mye baksnakking, ikke helt frivillig. Det er noen som lurer på ting/tror ting/"vet" ting  ang oss voksene som jeg føler jeg må rette opp i. Altså få sagt det jeg mener er sannheten ( den er jo objektiv)

Også er det også historier om barna, barn i vår omgangskrets og de voksne som er helt på jordet, så jeg føler jeg må rette historien før jeg får dårlig samvittighet for at jeg slarver!

Jeg føler jeg bryter tillit og bedrar meg selv, for jeg vet at slarva kommer til å gå uansett og at selv om jeg kommer med en versjon som er MYE nærmere sannheten enn de versjonene som jeg får servert så kommer ikke de til å stoppe drittslengingen, slarvingen eller få ut versjonen som er nærmere sannheten!

Nå føler jeg at folk snakker om oss, kommer med ting historier som er tatt ut av sammenheng og nå plutselig skal jeg bry meg!!

 

Dette ble langt og kanskje det ikke var noe fornuftig for noen andre enn meg selv. Jeg skulle ønske at jeg igjen klarte å heve meg over ting, ikke ha denne tranger til å føle at jeg må få fortalt den rette historien og rett å slett klare å bry meg om meg og mine.. Har du noen tips til hvordan jeg skal klare det så er jeg evig takknemlig. Jeg vet jeg kan bare holde munn, men tankene klarer jeg ikke å stoppe.!!!

 

 

 

Anonymous poster hash: 78211...b96

[Anonym bruker]

Det høres veldig vondt ut. Må du bo der? Så trangt hadde jeg ikke ønsket å ha det.

Anonymous poster hash: 97c68...1cb