Hva er det med meg?

[Anonym bruker]

Veldig kort fortalt.

Føler i fhhv år at jeg bare har sagt ja, ja, ja!

Hjulpet alle, god venn, flink pike syndrom.

 

Jeg har bevisst tatt avstand fra folk i slekta mi som jeg føler ikke har gitt meg noe, nesten kun bedt meg om hjelp.

Har følt meg brukt, rett og slett.

 

Kommet til et punkt hvor jeg nesten ikke orker gjøre noe for noen, og det føles DEILIG!

Barnet mitt og de jeg er oppriktig glad i får alt av hele meg og mitt hjerte. Samtidig er jeg flinkere til å ta hensyn til meg selv.

 

Fikk i dag høre av barnefaren at jeg mot ham og andre er blitt kynisk og kald. Han er jo en av de som har drenert meg for krefter ved å være protoegoist.

Jeg gir blanke rett og slett.

 

Hva tenker dere? Kanskje jeg har mistet evnen til å bry meg om andre enn mine aller aller nærmeste?

 

Anonymous poster hash: f0f79...835