Mulig diagnosebarn og tilbakemeldinger fra bhg

[Anonym bruker]

Jeg er litt oppgitt nå, og er nok litt preget av det i innlegget. Barnet mitt har noen utfordringer i hverdagen og er under utredning. Som foreldre syns jeg det er vanskelig da jeg helst vil det beste for barnet og vil at det skal være som "alle andre".

 

På tross av utfordringene er dette verdens beste barn og har mange positive sider. Men i møter med bhg fokuseres det kun på problemene. Får inntrykk av at dette er et problembarn som må endres. Jeg ser flere av problemene selv også, men hva med alt det andre. Er ingen god følelse å gå fra et møte hvor kun negative ting har blitt sagt!

 

Er dette vanlig? Litt oppgitt og lei meg rett og slett.

 

Anonymous poster hash: 55d31...c64

[Anonym bruker]

Jeg opplevde også dette med mitt diagnosebarn i bhg. Lurer på om bhg kan og vet for lite, særlig i møte med foreldre til diagnosebarn?

Noen førskolelærere som vil gi sin opplevelse?

 

Anonymous poster hash: d9fd9...143

[Anonym bruker]

Jeg er pedagog og jobber i bhg. Når vi står foran møter med foreldre til batn med utfordringer, starter vi ALLTID møtet med å trekke fram positive ting og ting barnet mestrer. Hvis ikke tar man jo helt motet fra foreldrene! Et barn er aldri udelt "problematisk", alle barn har positive egenskaper. Her skorter det nok på både antenner og evnen til å ordlegge seg hos ledelsen i barnehagen. Og du trenger ikke sitte der og høre på det - si fra! Sitter PPT også på denne måten, forresten? De burde i alle fall vite bedre...

Anonymous poster hash: 4bbfb...466

[Anonym bruker]

Hele prosessen har vært veldig rar egentlig. Vi har flytta til ny kommune og ppt er ikke kommet inn enda, lang ventetid... Men er i systemet på sykehuset og de er ikke med på vanlige samtaler med bhg.

 

Neste gang tror jeg vi må si noe, er ikke kjekt når det blir slik som dette. Barnet er jo fantastisk og flott på mange måter og det må ikke glemmes selv om man må ha fokus på det som ikke er fullt så bra.

 

Anonymous poster hash: 55d31...c64

[Anonym bruker]

Jeg følte det veldig sånn de første møtene med ppt og støttepedagogen. Men jeg sa i fra og støttepedagogen sa at det var veldig vanlig at foreldre følte det sånn, men sa at det absolutt ikke skulle være sånn og ho er veldig flink til å trekke frem det positive først og sist i møtet.

 

Anonymous poster hash: 59faf...571

[Anonym bruker]

Jeg jobber i skole/sfo og bhg og er samtidig mamma til et diagnosebarn.

Jeg har både på skole og i bhg jeg jobbet tatt det opp med de at det er utrolig viktig å komme med det positive også når det gjelder både diagnosebarn og barn som eller er en del utfordringer med.

 

Mange vet at de må si fra når noe problematisk må tas opp, men glemmer å ta opp positive ting.

Husker godt en mor rett etter jeg hadde begynt i jobben min i sfo, jeg kom bort for å fortelle henne noe fra barnets dag og hun virket ekstremt på vakt med en gang.

Når det jeg sa var positivt senket hun skuldrene og lyste opp. Senere fant jeg ut grunnen, hun var mor til et av disse barna som kommer med store utforinger til tider selv om barnet ikke har diagnose. Men barnet har to sider og er også snill, hjelpsom og veldig hyggelig å ha rundt seg mye av tiden. Men det var det visst ingen som  hadde gitt tilbakemeldinger på.

Og som mor til et barn med mye utfordringer så vet jeg hvor vondt det kan være når all fokus er på det negative.

Men selv om mange glemmer å si fra så betyr det ikke at de ikke ser alle de gode sidene til barnet.

 

Anonymous poster hash: b5f33...f0c

[Anonym bruker]

Jeg har sagt tydelig fra at jeg trenger å høre positive ting om barnet mitt også.

Det følger heldigvis barnehagen opp.

 

Anonymous poster hash: ea7f9...515