Mangel på nærhet og oppmerksomhet av mor

[Lurifaxa]

Noen her som er oppvokst med lite nærhet og oppmerksomhet/fravær fra mor? 

Hvordan ser du på deg selv som person? Føler du at du har fått noen vanskeligheter i livet på grunn av dette? 

[Anonym bruker]

Jeg!

Beskrive meg som person:

Fremstår som:

Stort sett selvsikker, snill, hjelpsom, hyggelig, morsom. Helt normal. Er nok mye av det også.

 

Har noen sider INGEN kjenner til:

Egoistisk, manipulerende, løgner, litt ond

 

Anonymous poster hash: 024d9...b24

[Anonym bruker]

Jeg!

Beskrive meg som person:

Fremstår som:

Stort sett selvsikker, snill, hjelpsom, hyggelig, morsom. Helt normal. Er nok mye av det også.

 

Har noen sider INGEN kjenner til:

Egoistisk, manipulerende, løgner, litt ond

 

Anonymous poster hash: 024d9...b24

[Anonym bruker]

Jeg!

Beskrive meg som person:

Fremstår som:

Stort sett selvsikker, snill, hjelpsom, hyggelig, morsom. Helt normal. Er nok mye av det også.

 

Har noen sider INGEN kjenner til:

Egoistisk, manipulerende, løgner, litt ond

 

Anonymous poster hash: 024d9...b24

[Lurifaxa]

Jeg!

Beskrive meg som person:

Fremstår som:

Stort sett selvsikker, snill, hjelpsom, hyggelig, morsom. Helt normal. Er nok mye av det også.

 

Har noen sider INGEN kjenner til:

Egoistisk, manipulerende, løgner, litt ond

 

Anonymous poster hash: 024d9...b24

Hmm.. Er du seriøs nå?

[Anonym bruker]

Helt sant!

Men, aner ikke om DET er grunnen, men det er nå slik jeg er som person da!

 

Eller, sikkert veldig sammensatt. Har aldri hatt et nært forhold til mine foreldre, de var i grunn ganske egoistiske

 

Anonymous poster hash: 024d9...b24

[Anonym bruker]

Jeg!

Beskrive meg som person:

Fremstår som:

Stort sett selvsikker, snill, hjelpsom, hyggelig, morsom. Helt normal. Er nok mye av det også.

 

Har noen sider INGEN kjenner til:

Egoistisk, manipulerende, løgner, litt ond

 

Anonymous poster hash: 024d9...b24

Hva mener du med ond ? Hvordan?

 

Anonymous poster hash: f649b...dc9

[Anonym bruker]

 

Jeg!

Beskrive meg som person:

Fremstår som:

Stort sett selvsikker, snill, hjelpsom, hyggelig, morsom. Helt normal. Er nok mye av det også.

 

Har noen sider INGEN kjenner til:

Egoistisk, manipulerende, løgner, litt ond

 

Anonymous poster hash: 024d9...b24

Hva mener du med ond ? Hvordan?

 

Anonymous poster hash: f649b...dc9

Ond:

- Har sex med mannen til venninne, kun fordi jeg er sjalu på deres "perfekte" liv. Bryr meg ikke om hva dette gjør med mannen min, vil bare at venninne ikke skal ha det perfekt

- Gjør bevisste feil på jobben, som jeg vet andre kommer til å bli mistenkt for

- Avtalef ting jeg ikke har noen planer om å gjennomføre

 

 

Jeg har 3 barn, disse er jeg direkte bare snill med. Indirekte lider også de, bla pga min utroskap

 

Anonymous poster hash: 024d9...b24

[Anonym bruker]

Natta her nå

 

Anonymous poster hash: 024d9...b24

[Anonym bruker]

Jeg har.

 

Er et veldig følelsesmenneske, høyt oppe og kan være langt nede. Gledestårer sitter løst, og mennesker kan røre meg dypt. Er positiv, morsom og elsker andre mennesker og er veldig glad type. Er bestemt, men reflektert, og elsker barna mine og mannen høyere enn alt. Vet at vennene mine er glad i meg.

 

Har dårlig selvtillit, hater konflikter og at mennesker ikke liker meg. Kalde og avstumpede mennesker skremmer meg, og minner meg om min mamma som ikke var eller er tilstede i livet mitt, hun bare eksisterer.

 

Er ekstremt heldig, for har en bauta av en mann som holder beina mine godt plantet i jorden og elsker meg akkurat slik jeg er.

 

Selvsagt preger det meg som person at oppvekst og forholdet til mamma er så dårlig. Men jeg har valgt å ta det med et smil og si at Hey, det er ikke min feil. Jeg lever livet mitt nå og ikke da. Når mamma engang dør kommer jeg til å gråte over savnet etter en mamma som jeg aldri hadde og ikke savnet etter henne.

 

Anonymous poster hash: 35d57...f2f

[Lurifaxa]

Jeg har.

 

Er et veldig følelsesmenneske, høyt oppe og kan være langt nede. Gledestårer sitter løst, og mennesker kan røre meg dypt. Er positiv, morsom og elsker andre mennesker og er veldig glad type. Er bestemt, men reflektert, og elsker barna mine og mannen høyere enn alt. Vet at vennene mine er glad i meg.

 

Har dårlig selvtillit, hater konflikter og at mennesker ikke liker meg. Kalde og avstumpede mennesker skremmer meg, og minner meg om min mamma som ikke var eller er tilstede i livet mitt, hun bare eksisterer.

 

Er ekstremt heldig, for har en bauta av en mann som holder beina mine godt plantet i jorden og elsker meg akkurat slik jeg er.

 

Selvsagt preger det meg som person at oppvekst og forholdet til mamma er så dårlig. Men jeg har valgt å ta det med et smil og si at Hey, det er ikke min feil. Jeg lever livet mitt nå og ikke da. Når mamma engang dør kommer jeg til å gråte over savnet etter en mamma som jeg aldri hadde og ikke savnet etter henne.

 

Anonymous poster hash: 35d57...f2f

Kan du beskrive litt mer hvordan moren din var?

[Anonym bruker]

Jeg fikk da nærhet men mamma er en oppmerksomhetssyk dramaqueen så nærheten gikk på hennes premisser.

Jeg skulle være en søt liten pyntedukke som oppførte meg eksemplarisk. Da vanket det kos og klem. Hun var aldri direkte slem men var mer opptatt av fasade. Hjemme var det en kjølig distanse med mindre hun hadde bestemt seg for å være ekstra god en dag.

 

Jeg har blitt en mistenksom person. Problemer med å knytte meg til mennesker. Har problemer med å tro de liker meg. Utad virker jeg vellykket og jeg er en del av en fin venninnegjeng der vi bryr oss om hverandre. Ingen av jentene kjenner meg egentlig, men jeg er glad i de.

Jeg er psykologen og omsorgsgiveren i gruppen.

Mennesker jeg ikke liker er jeg ekstremt kynisk og kald mot. De har null verdi for meg.

Jeg er ganske beregnende på jobb og kan manipulere de fleste til å få viljen min. Har manipulert sjefen til mye rart.

De få menneskene jeg virkelig elsker. Mannen, barna, pappa og en gammel tante får alt jeg har å gi.

 

Anonymous poster hash: 3537c...b24

[Anonym bruker]

Jeg fikk lite oppmerksomhet og nærhet fra min mor de første årene jeg levde. Da jeg ble tatt ut av hjemmet (jeg var 2 år) hadde jeg tilknytningsforstyrrelser og jeg var svært ukritisk i min kontakt med andre. Det vedvarte ganske lenge. Jeg var så sugen på kontakt at jeg hadde ikke de normale sperrene som barn ofte har, men samtidig slet jeg med å knytte realsjoner. Det sliter jeg enda med.

 

Har ingen kontakt med mor i dag.

Anonymous poster hash: 05f34...e8b

[Lurifaxa]

Jeg setter veldig pris på tilbakemeldingene deres! Jeg tenker veldig mye på dette fordi jeg selv har blitt mamma og er så redd for å bli slik som moren min.

Det som er, er at  moren min er veldig snill og kan si at hun er en varm person. Men like vel så har hun vært så fraværende. Jeg tror hun kanskje har ADHD. (Og jeg tror kanskje jeg har arvet dette, bare jeg mest sansynlig har ADD.) Og derfor er jeg så redd for at jeg skal bli en mor som henne. 

Hun er veldig selvsentrert og tenker for det meste på seg selv. Har aldri vært interessert å snakket med meg, spurt hvordan jeg hadde det. Aldri opptatt av å lære meg opp til å bli voksen og selvstendig. Det lot hun alle andre ta seg av. (barnehage, skole, naboer og venner) Fikk aldri være med f.eks å lage mat, (fordi det sikkert tok for lang tid, lettere å gjøre det selv) Unntatt å skrelle og hakke poteter, raspe ost eller hakke salat, for det hatet hun selv å gjøre. Jeg fikk også en husoppgave, det var å støvsuge. For det hatet hun også selv. Jeg kunne heller ikke fordra det selv og vi kranglet mye om det. Det var aldri snakk om at jeg fikk prøve andre ting f.eks vaske badet, doen, sette på en klesvask, tørke støv... osv. Jo, jeg fikk vanne blomster og gå ut med søpla, for det også hatet hun selv. 

Det var alltid jeg som måtte springe å hente noe hvis hun hadde glemt noe på middagsbordet. Da var det fordi at mamma hadde laget maten, da måtte jeg hente. Hvis hun hadde glemt noe oppe, briller, bok, så var det å rope på meg, kan du hente. Jeg følte meg som en slave. Jeg ble ofte sur for dette og da ble jeg satt på plass og måtte lære meg å høre etter. Jeg lærte aldri det at vi skal hjelpe hverandre. Mamma gadd sjelden å hente noe for meg. Jeg skal ikke si at jeg måtte gjøre så mye, men alt jeg fikk gjøre var alt mamma ikke gadd. Alt ble veldig negativt. Det hadde vært så mye bedre om vi kunne ha gjort ting i felleskap. 

Hun gadd aldri å bli med "å heie på meg",  være med på juleavslutning osv.

 

Jeg følte aldri at hun deltok i noe i livet mitt. Jeg bare var der. Jeg var datteren hennes, datteren som hun var så stolt av. (Jeg lignet jo så mye på henne, og det var hun så kry av! ) Men det var alt. Vi lo aldri sammen. Vi gråt aldri sammen. Det var ingen følelser i livet mitt. Jeg sliter veldig med følelser nå i dag. De som kjenner meg, sier jeg alltid er så bli og spruddlene. Jeg sjuler meg bak en maske. Men jeg greier ikke vise mine ekte følelser. Jeg sliter med nærhet og takler ikke at mamma rører ved meg. Syns det er ekkelt!

(Men med mannen min så syns jeg nærhet er veldig bra, heldigvis)

Dette ble rotete, men måtte bare lufte tankene mine. Har tenkt til å bestille en time hos psykolog snakke ut og å få en utredning om jeg kan ha ADD. 

[Lurifaxa]

 

Jeg fikk lite oppmerksomhet og nærhet fra min mor de første årene jeg levde. Da jeg ble tatt ut av hjemmet (jeg var 2 år) hadde jeg tilknytningsforstyrrelser og jeg var svært ukritisk i min kontakt med andre. Det vedvarte ganske lenge. Jeg var så sugen på kontakt at jeg hadde ikke de normale sperrene som barn ofte har, men samtidig slet jeg med å knytte realsjoner. Det sliter jeg enda med.

 

Har ingen kontakt med mor i dag.

 

Anonymous poster hash: 05f34...e8b

 

Så bare 2 år av ditt liv har gjort så mye skade i livet ditt. Det er litt skumelt å lese. De første leveårene har tydelig mye å si!

[Anonym bruker]

Jeg var veldig kontaktsøkende. Knyttet meg alltid en voksenperson der jeg var, lærer, trener, foreldre til andre osv.

Sånn var jeg nok til jeg var 16 år.

 

I voksen alder er jeg ganske tilbakeholden og lukket. Har vanskeligheter for å stole på noen, at de bryr seg nok om meg til at jeg vil åpne meg for de.

 

Anonymous poster hash: 7dab2...074

[Anonym bruker]

Noen her som er oppvokst med lite nærhet og oppmerksomhet/fravær fra mor?

Hvordan ser du på deg selv som person? Føler du at du har fått noen vanskeligheter i livet på grunn av dette?

Veldig lite, og mest negativ oppmerksomhet. Til vi til slutt bare hadde sporadisk kontakt da jeg var tenåring, og til slutt mistet kontakten helt (heldigvis).

 

Det er klart det preger meg som person. Jeg lurer jo alltid på hvor grensene går i forhold til det å kreve noe av andre f.eks. Når ingen har vist deg hvor grensene går og hva som er normalt er det vanskelig å finne ut av disse tingene som voksen. Heldigvis har jeg en mann som har hatt en normal oppvekst, så jeg har en slags rettesnor. Det har vært til stor hjelp etter jeg fikk barn. Jeg føler jeg må være ekstra påpasselig og tenke meg om mye så jeg ikke gjør de samme feilene eller overdriver og gjør motsatt for å kompensere.

 

Som person har jeg blitt veldig tøff og kjenner meg selv veldig godt. Jeg vet at jeg kan tåle mye. Samtidig er jeg også veldig skjør. Hver gang jeg ikke lykkes i noe eller tar et valg som er litt på siden av normalen blir jeg veldig usikker på om det er meg det er noe galt med.

 

Anonymous poster hash: 90ab3...ef6

[Anonym bruker]

 

 

Jeg fikk lite oppmerksomhet og nærhet fra min mor de første årene jeg levde. Da jeg ble tatt ut av hjemmet (jeg var 2 år) hadde jeg tilknytningsforstyrrelser og jeg var svært ukritisk i min kontakt med andre. Det vedvarte ganske lenge. Jeg var så sugen på kontakt at jeg hadde ikke de normale sperrene som barn ofte har, men samtidig slet jeg med å knytte realsjoner. Det sliter jeg enda med.

 

Har ingen kontakt med mor i dag.

 

Anonymous poster hash: 05f34...e8b

 

Så bare 2 år av ditt liv har gjort så mye skade i livet ditt. Det er litt skumelt å lese. De første leveårene har tydelig mye å si!

 

 

De 2 årene har preget store deler av livet mitt og største reaksjonen kom da jeg ble mamma. Fikk hjelp gjennom barnevernet til tilknytning, samspill og relasjon med babyen.

 

Anonymous poster hash: 05f34...e8b