"Feite barn"...

[Anonym bruker]

Når dere ser overvektige barn, hva tenker dere da? Tenker dere at det er foreldrene sin feil? At det på en måte er barnemishandling når de ikke gir sunn nok mat?

 

Anonymous poster hash: 128bb...78e

[Anonym bruker]

Tenker at det er synd i barna og at foreldrene burde sjerpe seg. Å overfore et barn er like ille som å sulte et barn.

Anonymous poster hash: ad29a...25e

[Anonym bruker]

Vanligvis tenker jeg ikke over hvem det er sin feil sån til hverdags, ellers blir det vell fort sånn at jeg legger skylden på foreldrene hvis jeg misliker  dem og unskylder dem om jeg liker dem.

Anonymous poster hash: 0a653...0ed

[Anonym bruker]

Tykke barn spiser foresten statistisk sett vell så sunn mat som tynne, de spiser bare mer.

Anonymous poster hash: 0a653...0ed

[januarsurprise]

Jeg tenker at man ikke vet hva som ligger bak, og før jeg vet det vil jeg ikke dømme noen. Når det er sagt mener jeg at overvekt hos barn som ikke skyldes medisinske tilstander er omsorgssvikt. 

[Villbringebringebær]

Tenker foreldrene burde få veiledning asap så de ikke ødelegger barna sine totalt!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner jeg blir lei meg på barnas vegne. Foreldrene vet kanskje ikke bedre, de har kanskje selv oppvokst med et usunt forhold til mat. Også håper jeg at barna fanges raskt opp av bhg slik at foreldrene får kostholdsveiledning.

Anonymous poster hash: 32c53...aed

[Anonym bruker]

Før dere kaster stein på foreldrene, tenk at de kanskje er fortvilt over situasjonen og ikke vt hvordan de skal komme ut av det.

 

Jeg trøstespiste i smug som barn. Har gjort det så lenge jeg kan huske (4-5 år?) når jeg var trist eller kjedet meg. Min mor lurte veldig på hvorfor jeg este ut når hun ga meg bare sunn mat med masse grønnsaker og lite junk, men saken var at jeg raidet matskapet når hun ikke var på kjøkkenet. Jeg hadde ellers helt vanlig kost for 80-talls barn der jeg kommer fra, man var ikke like bevisst på sukker som nå, men det var mye grønnt, lite brød og generelt variert.

 

Legene fant selvsagt ikke noe feil, jeg ble sendt til endokrinolog som heller ikke fant noe. Til sutt satt Mamma meg på slankekur (Weight Watchers) som 15-åring, og jeg endte opp med spiseforstyrrelser: testet hvor lenge jeg kunne gå uten mat på ukedager, for så å sprekke om helgene.

 

Jeg har forstått i ettertid at det var min måte å takle en melankolsk personlighet (les: anlegg for depresjon og grubling). Jeg har hatt en fin barndom, har ikke vært utsatt for noe traumatisk, jeg er bare en som grubler og funderer på alt mulig og tankene tar fort overhånd. Jeg trøstespiser ikke lenger, men sliter med overvekt som jeg bærer siden min siste stor depresjon for 15 år siden.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1f7e4...0de

[Anonym bruker]

Tenker først at foreldrene har svikta, før jeg tar meg i det. Kjenner nemlig en familie som virkelig sliter, ungene er overvektige til tross for at foreldrene har kjempet mot overvekta deres siden de var småbarn. De har kun sunn mat og prøver iherdig å bremse mengden samt holde aktivitetsnivået oppe, men barna er av typen som trasker rundt på fotballbanen i stedet for å springe og forsyner seg meg begge hender når de er på besøk. De er nå bare lett overvektige, men for et år tilbake var det riktig ille. Ungene har hatt voldsomme vekstspurter heldigvis.

 

Anonymous poster hash: d0d26...0bb

[Anonym bruker]

Visst foreldrene er like svære sånn som de veldig ofte er,så tenker jeg mitt ja..

Da tenker jeg fort at kostholdet er nok veldig usunt og de spiser nok veldig mye til hvert måltid.

Anonymous poster hash: 09c12...e33

[Anonym bruker]

Har ei venninne med feite barn, og de er feite fordi hun ikke vil begrense matinntaket deres, fordi hun er redd de skal få et galt forhold til mat...

 

Blir litt matt, og synes synd på barna som kommer til å bli enorme hvis de fortsetter i det tempoet.

Anonymous poster hash: d26c4...b18

[Anonym bruker]

Når det gjelder fremmede barn så tenker jeg ingenting om hverken dem eller foreldrene. Det vet jeg ikke nok til å gjøre.

 

Men når jeg ser at folk jeg omgås ofte til stadighet gir barna fri tilgang på brus, kjeks og godteri, da tenker jeg ikke så pene tanker om dem. Men det gjelder uansett om barna er overvektige eller ikke da.

Anonymous poster hash: 41f96...1d8

[Anonym bruker]

Tenker at foreldrene er late og uengasjerte. 

Anonymous poster hash: 5f227...342

[Anonym bruker]

Jeg tenker ÆSJ.

Det tenker jeg om voksne og barn som er feite.

Vil selvsagt aldri innrømme det for noen.

Feite mennesker er ekle og svette.

 

Anonymous poster hash: 8a658...3cb

[Anonym bruker]

Min  datter 6 år overvektig, har i hele sitt liv vært tung og tykk.

Vi blir fulgt opp av ærnæringsfysiolog og er på trening  med fysioterapeuter og sånn tykkas gruppe for barn,

Hun  Trener svømming en gang i uken og er på fotablltrening.

 

Ingen av leger eller oss har noe svar på hvorfor hun er som hun er og hun spiser ikke mer eller mere fett en andre barn.

 

 

Men hvordan KAN DU vite dette?? skal jeg hengen en lapp på ryggen hennes eller på min.

 

HVor det står UNNSKYLD min datter er tykk spør meg  om forklaring og bekrivelse av hennes hverdag og kosthold.

Anonymous poster hash: a3444...801

[Anonym bruker]

Min  datter 6 år overvektig, har i hele sitt liv vært tung og tykk.Vi blir fulgt opp av ærnæringsfysiolog og er på trening  med fysioterapeuter og sånn tykkas gruppe for barn,Hun  Trener svømming en gang i uken og er på fotablltrening. Ingen av leger eller oss har noe svar på hvorfor hun er som hun er og hun spiser ikke mer eller mere fett en andre barn.  Men hvordan KAN DU vite dette?? skal jeg hengen en lapp på ryggen hennes eller på min. HVor det står UNNSKYLD min datter er tykk spør meg  om forklaring og bekrivelse av hennes hverdag og kosthold. Anonymous poster hash: a3444...801

Jeg var også overvektig som barn, og drev med turn, ballett, ridning og ski på høyt nivå (utfor), i tillegg til svømming. Som tenåring gikk jeg på en skole der vi hadde 1 time gym hver dagm i tillegg til skitrening om helgene og ridning fredager og hele sommeren.

 

Ingen av mine foreldre er overvektig.

 

Som sagt, jeg trøstespiste en del i smug, men jeg tror også det er et eller annet i systemet som skurrer og gjør at jeg har anlegg for å være overvektig. Jeg legger jo på meg det øyeblikket jeg spiser mer enn det som er absolutt nødvendig, må gå på "slankern" bare for å holde vekten stabilt, uansett aktivitetsnivå.

 

Jeg var forøvrig meget liten som baby og min mor veide 45 kg når hun ble gravid ned meg. Hun var så radmager at hun aldri produserte melk. Har lest at meget undervektige mødre kan få barn som sliter med vekten og lurer litt på om det er tilfelle med meg.

 

Anonymous poster hash: 1f7e4...0de

[Anonym bruker]

Tenker vel ikke så mye, annet enn at jeg ofte reagerer på at foreldrene som oftest er enda mer overvektig. Som oftest er vel problemet et uheldig kosthold kombinert med genetikk. I steinalderen var det jo de som lagret ekstra energi i form av fett som overlevde.

I min familie har jeg eksempler på skikkelige sukker-junkier som var tynne som strek. Farmor var en sånn. To av barna mine har et kosthold jeg til tider er fortvilet over. Vi spiser sunn mat og har regelmessige måltider, men allikevel greier de halvstore ungene å tylle i seg usunt kliss. Lager seg etter skolen(kaker ol. ) Kjøper seg snop straks de har anledning. I motsetning til sin eldre bror nekter de å spise fisk, sulter seg heller hvis det står på menyen. Men har dere sett barna mine har dere sikkert applaudert, for de er ikke overvektige, heller tvert om. Sannheten om det håpløse kostholdet er det bare vi i familien som kjenner....

 

Anonymous poster hash: a4226...d27

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det kan være en grunn til det som jeg ikke vet om og at jeg ikke bør dømme, men i tilfeller der jeg vet at det bare er dårlig kosthold/lite mosjon/bortskjemte barn, da synes jeg at det grenser til barnemishandling ja.

Anonymous poster hash: bd043...cd4

[Anonym bruker]

Vil bare si at jeg mener det går an å unngå overvekt, men å kalle det barnemishandling når man ikke vet hvorfor barnet er tykt blir for drøyt. Nå må vi huske på at evnen til å lagre fett i kroppen i sin tid var en suksessfaktor for menneskehetens overlevelse, "feilen" i dag er jo at vi får feit og usunn mat nesten kastet gratis etter oss. Mens den sunne maten ofte er både dyrere og mer utilgjengelig. Du får jo nesten ikke handlet mat uten å gå spissrotgang mellom store 200 grams sjokoladeplater på tilbud.

 

Anonymous poster hash: a4226...d27

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en slik familie med overvektige barn. Og det er ikke merkelig at de er overvektige !

 

1. De setter ingen grenser for hvor mye barna får spise, feks så kan 4 åringen spise 8 skiver med nugatti eller syltetøy. Å det syns foreldrene er helt ok, dette skyller han gjerne ned med sjokolademelk eller saft.

 

2. Grønnsaker, bær og frukt liker de ikke. Det som er riktig her er vel at foreldrene selv ikke er begeistret for dette så dermed gidder de heller ikke og kjøpe dette.

 

3. Middagene deres består av pølser, fritert kylling, pølser, hamburgere, lasagne, pizza osv. Ofte bestiller de kinamat, kebab, pizza og annen søppelmat.

 

4. De har alltid snacks tilgjengelig : chips, snop, sjokloade, brus ol ligger det altid plenty av i skapet  eller på kjøkkenbordet, så det er fritt frem for barna og forsyne seg av dette.

 

5. Mor er selv veldig overvektig, far er slank, men det er nok fra naturens side, da han spiser det samme som resten av familien sin. 

 

5. Ingen gidder og trene så verken fotball ol står på programet. barna deres er 4, 8 og 12 år 

 

Jeg har tatt dette opp med mor flere ganger for jeg mener at det er hennes ansvar og gi ungene skikkelig mat. Dette er hun alltid enig i, men hun klarer aldri og følge opp.

Hun har sagt at helsesøster er bekymret for barnas helse siden alle 3 barna er så pass overvektige som de er.

Anonymous poster hash: 3a9ce...e2f