Dette med kjærestekurs...

[Anonym bruker]

Er det bare jeg som synes det er ufattelig teit? 

 

Altså jeg kan forstå at noen trenger litt hjelp etter noen år i et forhold som kanskje ikke er så bra en periode, men...

 

Flere jeg kjenner melder seg på kjærestekurs og parterapi når de kun har vært sammen i type halvt år - år.... Ingen felles barn eller slikt heller. Jeg tenker vel at hvis man etter 6 mnd sliter så mye i forholdet at man trenger å gå på diverse kjæreste kurs hvor man lærer å kommunisere og løse konflikter, så er kanskje ikke det forholdet noe å satse på?

 

 

Anonymous poster hash: 101bc...30e

[Anonym bruker]

Enig med deg der ja. Tror det i stor grad handler om at man går for en som egentlig ikke er en bra match og tenker at man ikke får noen bedre. Føler at mange av mine venner bare har endt opp med den første og beste når de er klare for barn. Så får de barn da alt for tidlig og oppdager samtidig at partneren er en dårlig match. Siden de ikke kjenner hverandre godt i utgangspunktet blir små barn og våkenetter for mye for forholdet og de skilles. Igjen sitter barna som taperne. Kjærestekurs høres for meg helt håpløst ut og passer man ikke sammen tviler jeg på at de kan kurses til et godt samliv.

 

Anonymous poster hash: 20085...af1

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ikke til de kursene du snakker om, men for å gifte oss katolsk måtte vi gjennom et ekteskapsforberedende kurs. Man tilbragte en helg på et kloster og det var forskjellige øvelser som stort sett handlet om å avdekke hvorvidt man hadde lik/kompatibelt verdigrunnlag samt å utvikle god "krangleteknikk".

 

Typisk "verdi" sesjon var å svare på diverse spørsmål ang. et tema (f.eks. penger og personlig økonomi) hver for seg og deretter diskutere svarene. Ble ganske intense diskusjoner, og overraskende mange hadde aldri snakket skikkelig sammen om disse tingene før. Det var faktisk 2 av 10 par på kurset vårt som avlyste bryluppet i etterkant fordi de hadde funnet ut at de ikke passet sammen.

 

Kranglekurset som jeg kaller det gikk ut på å lære triksene for å unngå at en konflikt kjører seg fast.

 

Også ble det en del erfaringsutveksling fra parene som ga kurset (3 par som hadde vært gift super lenge) om hvordan det er å være sammen gjennom tykt og tynt.

 

Vi er begge 2 ateister og giftet oss i kirken av hensyn til min familie, men kurset hadde lite religiøst preg utenom et kort foredrag om "naturlig prevensjon".

 

Jeg fikk mye utbytte av kurset, vi var unge (20 og 22 år) og hadde lite livserfaring men vi var kanskje mer åpne og fleksible sammenlignet med eldre par. Vi passerte i hvert fall vårt 18. bryllupsdag for noen mndr siden, og jeg bruker fremdeles en del av tipsene jeg fikk der.

 

Anonymous poster hash: 82b72...00c

[soleia]

Poenget er vel å få eit godt utgangspunkt med god kommunikasjon i forholdet, og dermed ha reiskapar til å takle konfliktar som før eller seinare oppstår. Og kanskje til å unngå ein del av konfliktane. 

Forebygging er betre enn etterslokking.

[Anonym bruker]

Jeg var veldig innstilt på samlivskurs tidlig i vårt forhold! Fordi vi hadde det fantastisk! Og jeg ville at det skulle vare og bevares og for å forebygge at vi tok hverandre for gitt. Og for å forberede oss på familieliv og hverdager.

Fikk ikke mannen med på det..

Og etter 20 år sammen er det ikke mye som er fantastisk hos oss! Det er fantastisk at vi faktisk fortsatt bor under sanne tak. For ellers mangler vi vennskap,kommunikasjon,nærhet,fellesskap,samhold,felles interesser,intimitet,sex og respekt for hverandre. Tviler på at vi får 20 år til sammen.

Samlivskurs burde alle par bli kalt inn til med 5 års mellomrom! Lar man hverdagen ta kvelertak mister man veldig mye! En bevisstgjøring og tidlig forebygging av alle "parfellene" man går i vil jeg si er å invistre i forholdet!

 

Anonymous poster hash: 4246d...4dd

[Anonym bruker]

De er kjempe smarte som investerer i forholdet sitt! Begge vil lykkes!

Dette har blitt veldig populært og de fleste går FØR man trenger det Smart spør du meg.

Anonymous poster hash: 4cda4...083