rusavhengig.

[Anonym bruker]

Med fare for å bli pepra av alle de tilsynelatende perfekte damnene her inne, så vil jeg lufte noen tanker og komme med noen spm. Og vær så snill, spar meg for lange tirader om at jeg er ett grusomt menneske og en forferdelig mor. For det er jeg ikke, bare så det er sagt.

 

Jeg har blitt avhengig av piller.

Begynte med paracett, har spist mye paracet i mane år, pga hodepine, menssmerter osv. aner ikkehvor mye, tengte aldrig over det.

 

Har siste året brukt en del migrene medisinog paralgin forte.

Den sste mnd har jeg spist 5-6 paralgin forte hver dag, og 4.5 paracet. Ikke nødvendigvis for smerter, men for en svak rus, lette litt på trykket.

 

Har tatt 9 paralgin forte i dag. + 4 paracet.

Har i 2 år uten untak hver eneste kveld brkt 7.5 mg Imovane.

 

JA,jeg har en lege som skriver ut piller uten spørsmålstegn.

Men nå sist jeg var der, og ba om paralgin mumlet han noe om at det var no ikke så lurt da,nr jeg nå skulle inn til detox.... men.....

 

Jeg ser jo at dette umulig kan være bra.  mtp lever osv.

 

Om 2 uker skal jeg innlegges for å avmedsineres da legene tror jeg har medikamentutløst hodepine.

 

De snakka om 3-4 dager på sykehushotellet. Jeg gruer meg veldig.

 

Noen andre med erfaring med rusmiddelavhengighet.

 

Jeg er ikke akkurat narkoman da. men jeg kjenner panikken når jeg ikke har mer paralgin forte. Jeg løy meg til å få ett brettmed pappa i går, og hos tannlegen i dag når han trekte en tann sa jeg at jeg måtte ha smertestillende, og jeg fikk en eske paralgin forte.

 

Tar to og to eller tre og tre paralgin sammen, da får jeg en lett, veldig lett rus effekt.

Bare litt sånn glad og god følelse, trugg, og deilig.

 

Men jeg er 40 år, og VET dette må være rus.

Men kjeære vene, JEG??

En narkoman??

 

Mmm, særlig........

 

Nei fy søren detta er vanskelig.

9 paralgin forte i dag, nå har jeg riktignok vert hos tannlegen i dag da. Så for all del les no dette rett. JEg tar ikke 9 stk daglig.  Som regel 3 stk ved leggetid, eller før en sosial event osv.

Anonymous poster hash: 57005...6c7

[Anonym bruker]

Jeg tror det viktigste du nå gjør er å være ærlig med både deg selv og lege, sykehus, tannlege, familie osv.

 

Ja, du er avhengig!

Ja, du er pillemisbruker!

Ja, du er rusavhengig!

Ja, du har adferd som er vanlig for narkomane og rusavhengige!

 

Du tar altfor mye, du lurer familie og behandlere for å få ut mer paralgin, selv om du på ene siden er ærlig om hvor mye du bruker, så bagatelliserer du det på andre måter, du får panikk ved tanken på å ikke ha tilgang til stoffet, du pumper ulike kilder for stoff, du liker rusfølelsen...

Ingen tvil - du har alle tegnene til en narkoman!

Selv om du kanskje mener det høres bedre ut med pillemisbruker eller rusavhengig.

 

Kjører du bil? Jeg håper du ikke gjør det...

Da risikerer du å skade noen for livet, kanskje til og med noen andre. Hva om du tar livet av noen du kjenner? Eller noen du ikke kjenner? Kan du leve med å skade noen for livet fordi du kjører i rus? Kan du se barna dine i øynene om det skjer? Eller hva om barnet eller barna dine sitter i bilen og skades eller dør pga ditt rusmisbruk? Kan du leve med risikoen for at det skjer?

 

Ved langvarig bruk slik du har holdt på med så har du betydelig økt risiko for alvorlig leverskade!

 

 

Først og fremst så må du innrømme at JA du har et alvorlig rusproblem! Og du må slutte å finne unnskyldninger for deg selv for å bruke piller, og du må slutte å be familie og andre om tabletter!

 

Har du tenkt over hva det vil gjøre med din far hvis du plutselig oppdager at du har pådratt deg alvorlig leverskade pga tablettene, og han innser at han er medskyldig fordi han har vært med på å gi deg tabletter?

Tenk motsatt - hva om du i beste mening ga disse tablettene til dine barn, selv om du visste at det ikke er lov... og så ble de alvorlig syke av det? Ønsker du å påføre din far eller andre du kjenner den følelsen?

 

 

Jeg er så tydelig som jeg er fordi jeg hadde en person i familien som brukte samme pillene som deg og som ødela livet sitt av den grunn. Det var jo bare piller, fikk dem da av legen, ikke hennes feil at legen ikke skrev ut nok, bare låne ett brett for har så ulidelige smerter, nei, jeg har ikke en eneste tablett igjen helt sant.... Løgnene var mange. Når vi satte foten ned, da begynte snikingen, spilling på samvittighet, stjelingen. Når heller ikke det var nok så var det å oppsøke det illegale markedet. "Må bare en kjapp tur på butikken...." og kom hjem uten varer men i rus...

For de som ikke kjente henne svært godt, så så de ikke dette, de så bare den masken hun ville de skulle se. Hun ødela helsen sin totalt pga dette misbruket. Hun var inne til avvenning noen ganger på sykehus, men hun ville aldri gå i behandling for å bearbeide årsaken til at hun følte hun trengte rusen.

 

Jeg forstår at det er skremmende å tenke på avrusingen og tiden fremover! Jeg har stor forståelse for det!

Hvordan er oppfølgingen din ut over de dagene på sykehuset? Får du tilbud om videre behandling? Hvis ikke så be om det selv. Mest for å ikke stå så alene, for de som sliter med rusproblematikk føler seg ofte veldig ensomme, det er ofte skambelagt osv. og da trenger man noen man kan lufte tankene for, noen som kan hjelpe deg når du ev. får uro eller sug etter rusen.

 

Hun i min familie hadde en sterk psykisk avhengighet. Det startet med at hun fikk tabletter for et reelt problem, men likte rusen og overdrev beskrivelsen av smertene sine, ville ikke se at hun brukte rusen for å dempe ting hun hadde opplevd og ikke bearbeidet. Etter hvert fikk hun mer og mer plager, greide ikke å holde på jobben sin, forsøkte andre jobber, ble uføretrygdet, og til slutt alvorlig syk, hovedsaklig pga pillemisbruket. Fantastisk person - men dessverre ødela hun livet sitt. Ikke gjør det samme!

 

Selve avrusningene hun gikk gjennom gikk bra, hun kom gjennom det og var rusfri en stund etterpå - men pga sine ubearbeidede problemer og det at hun også hadde stukket unna tabletter på forhånd, så var veien tilbake til rusen ikke lang.

 

Vær åpen om hvor mye du bruker, fortell at du fikk tabletter av både din far og av tannlegen i dag etter at legen ikke ville gi deg særlig mer. Hvis du ikke innrømmer dette, da vil du trolig sprekke ganske fort etter avrusingen.

 

Jeg kjenner til en annen person som også har gått gjennom avrusing, der var det ikke bakenforliggende problemer, det var rett og slett for mye medisiner pga uoppdaget medisinsk tilstand. Problemet ble fikset, hun var på avrusing og fikk et helt nytt liv i ettertid - selv om jeg vet at også hun slet noe med suget i ettertid. Men hun var så bestemt på at hun aldri skulle gå ruset igjen, at hun gjennomførte på viljen. Dette er 3-4 år siden og hun er rusfri fremdeles

 

 

Husk at tankene dine slik de er i dag formes av suget etter rusen. Etter avrusningen på sykehuset vil du ikke lenger ha det sterke fysiske suget - og det vil gjøre det lettere for deg å stå imot. Kjenner du at du likevel føler du må ruse deg rundt sosiale settinger osv., da må du jobbe med dette, og det er der videre behandling kommer inn.

 

Tenk at nå skal du snart inn til avrusning - det er en utrolig sjanse til å bli fri for det som styrer deg. Barna dine kan få en rusfri mor (selv om du kan være en god mor og tro at andre ikke oppfatter at du er ruset, så oppfatter de nærmeste det likevel), de vil slippe å bekymre seg i fremtiden over en mor som får stadig større problemer pga rus.

 

Så gi deg selv denne muligheten til å bli helt fri fra denne tvangstrøyen som rusen er!

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 662d7...a7b

[Anonym bruker]

Paralgin forte metaboliseres til morfin i leveren,så i praksis er det morfinist du er! Det er veldig veldig bra at du får hjelp! Masse lykke til,dette klarer du!!!!!

 

Anonymous poster hash: a16df...087

[Anonym bruker]

Takk for seriøse tilbakemeldinger.  Hvilken oppfølging jeg får videre vet jeg ikke. Jeg kjenner ar jeg må være ærlig. Men det er skremmende.

 

Men jeg må, og jeg skal.

Anonymous poster hash: 57005...6c7

[Iiiiik]

 

Takk for seriøse tilbakemeldinger.  Hvilken oppfølging jeg får videre vet jeg ikke. Jeg kjenner ar jeg må være ærlig. Men det er skremmende.

 

Men jeg må, og jeg skal.

 

Anonymous poster hash: 57005...6c7

 

Du har tatt et viktig første skritt ved å erkjenne at dette er et problem og ved å ta imot et tilbud om hjelp. Så tar du ikke kloke valg i mellomtiden hører jeg ved å tuske til deg paralgin forte fra pappa og legen din. Det viser jo at det er riktig at du ikke har kontroll lenger og at det er viktig at noen lager en plan sammen med deg og følger deg tett.

 

Å komme seg ut av dette er dessverre vanskeligere enn å rote seg inn i det, men stå på - dette klarer du!