Jenta mi har begynt å bli en mobber :(

[Anonym bruker]

Det er kanskje noen som mener at det er helt uskyldig ettersom hun bare er 4, men jeg tenker at dette må jeg ta tak i så snart som mulig - jeg vet bare ikke helt hvordan.

 

Det er ei spesiell jente hun bruker iblant å være sammen, ei veldig søt jente som er veldig anonym av seg pluss at hun gjør alt som alle andre sier. Jenta mi er veldig dominant og er aldeles ikke redd for å si det hun mener.

I dag var det en episode i barnehagen som gjorde at jeg fikk skikkelig vondt i magen. Jenta mi hadde samlet sammen flere unger og beordret dem til å erte jenta! De hadde ertet henne og sagt masse stygt til henne Jeg er helt sjokert over at hun kan være så vondsskapsfull Dette MÅ jeg få bort!

Jeg har snakket rolig med henne i dag om hvordan jenta mi ville følt det hvis jeg f.eks hadde sagt stygge ting til henne og jeg tror det har sunket litt inn. Vi avtalte at i morgen skulle hun si undskyld så snart hun så henne.

Legger jeg for mye i det med tanke på alderen? Jeg føler at jeg må få fikset opp i dette så snart som mulig, skal snakke med barnehagen i morgen!

Anonymous poster hash: a1fe6...25d

[Anonym bruker]

Oppdaget ikke barnehagen dette- drikke det litt rart? Viktig å ta tak i med en gang. Så små kan absolutt mobbe ja.

 

Anonymous poster hash: 022ae...dc7

[Anonym bruker]

Oppdaget ikke barnehagen dette- drikke det litt rart? Viktig å ta tak i med en gang. Så små kan absolutt mobbe ja.

 

Anonymous poster hash: 022ae...dc7

Nei, ikke som jeg vet. Var jenta mi og naboungen som fortalte hva dem hadde gjort.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a1fe6...25d

[Anonym bruker]

Oj, det var ganske ille ja! Er dette en enkeltepisode eller har hun gjort mer mot denne jenta?

 

Synes det er flott at du tar tak i dette. Det finnes dessverre altfor mange foreldre som lager unnskyldninger for barna sine (ung alder, bare vennskapelig erting, litt må man tåle osv). Men mobbing starter allerede i barnehagen.

 

Jeg tror jeg ville gjort noe mer enn en rolig prat og en unnskyldning. Hvis mine barn gjør noe så galt viser jeg med hele meg - kroppsspråk og ord - hvor sjokkert, sint og skuffet jeg blir. En fireåring er stor nok til å tåle og forstå det.

 

I tillegg ville jeg fortsatt å ha dette som samtaleemne hver eneste dag. Enten sammen med en ansatt fra bhg (dersom det har vært flere episoder og et gjentagende problem) eller bare dere to (dersom det er en engangshendelse). Slik at hun hver dag må svare på om hun har gjort noe slemt mot denne jenta eller andre. Da vil hun skjønne hvor viktig dette er og ikke minst vil hun vite at du kommer til å spørre henne etter bhg og dermed lettere styre seg.

 

Anonymous poster hash: d8f91...09a

[Anonym bruker]

Barn blir mobbet fra de går i barnehagen. Veldig viktig at du tar tak i det. Mye lettere å gjøre noe med det nå, enn da hun er i tenårene. Så er du flink å følger opp dette, og lærer henne empati. Er jeg sikker på at jenta di blir en flott jente.

Anonymous poster hash: e2bcb...6e6

[Marsipanmor]

Synes du absolutt tar ansvar ved å snakke med henne og få henne til å beklage seg.. minner meg om den mobbevideoen om at det er voksne som skaper vennskap.

Jeg kjenner en gutt som ble mobbet så han byttet barnehage. . Så ja, mobbing skjer tidlig og må absolutt tas tak i.

[Anonym bruker]

Misforstå meg rett, men dette var godt å lese. Hvordan du oppriktig bryr deg om å motarbeide dette. Jeg ville gjort det du selv sier, å fortsette å prate med barnet ditt ofte om dette.

Du er en god mor, og jeg tror jenta di kan lære noe av dette, og ikke fortsette å mobbe:)

 

Anonymous poster hash: 38a75...f85

[Anonym bruker]

Oj, det var ganske ille ja! Er dette en enkeltepisode eller har hun gjort mer mot denne jenta?

 

Synes det er flott at du tar tak i dette. Det finnes dessverre altfor mange foreldre som lager unnskyldninger for barna sine (ung alder, bare vennskapelig erting, litt må man tåle osv). Men mobbing starter allerede i barnehagen.

 

Jeg tror jeg ville gjort noe mer enn en rolig prat og en unnskyldning. Hvis mine barn gjør noe så galt viser jeg med hele meg - kroppsspråk og ord - hvor sjokkert, sint og skuffet jeg blir. En fireåring er stor nok til å tåle og forstå det.

 

I tillegg ville jeg fortsatt å ha dette som samtaleemne hver eneste dag. Enten sammen med en ansatt fra bhg (dersom det har vært flere episoder og et gjentagende problem) eller bare dere to (dersom det er en engangshendelse). Slik at hun hver dag må svare på om hun har gjort noe slemt mot denne jenta eller andre. Da vil hun skjønne hvor viktig dette er og ikke minst vil hun vite at du kommer til å spørre henne etter bhg og dermed lettere styre seg.

 

Anonymous poster hash: d8f91...09a

Takk for tips! Jeg kunne sikkert vært veldig streng og satt en skikkelig straff, men det var hun selv som fortalte det så det var derfor jeg valgte og bare snakke om det, men jeg har selvfølgelig sagt at det var veldig dårlig gjort av henne. Vil ikke at hun skal slutte å fortelle meg hva hun har gjort noe jeg tror kan skje hvis jeg brøler eller noe slikt til henne.

 

Dette er det verste jeg vet om som har skjedd. Ellers kan hun være veldig kommanderende og "små-ertete". Hun driver ikke fysisk mobbing, bare psykisk. Er sikkert derfor jeg ikke har fått høre noe av barnehagen, men jeg skal snakke med dem i morgen og med den andre mamma'en hvis jeg ser henne.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a1fe6...25d

[Anonym bruker]

Jeg syns du burde ringt til moren til jenta i kveld. Syns også at jenta di burde reist hjem til jenta i kveld og sagt unnskyld. (Litt sent nå)

 

Det er litt dumt å starte en ny barnehagedag med dette. Viss du sier fra til mora i garderoben så vil hun få en veldig kip dag på jobben uten å få snakke med jenta si.

 

Ring i kveld til moren.

 

Anonymous poster hash: 68926...e82

[Anonym bruker]

Jeg syns du burde ringt til moren til jenta i kveld. Syns også at jenta di burde reist hjem til jenta i kveld og sagt unnskyld. (Litt sent nå)

 

Det er litt dumt å starte en ny barnehagedag med dette. Viss du sier fra til mora i garderoben så vil hun få en veldig kip dag på jobben uten å få snakke med jenta si.

 

Ring i kveld til moren.

 

Anonymous poster hash: 68926...e82

Skulle gjerne ringt, men jeg vet ikke hva hun heter så får ikke tak i henne Har tenkt å innvitere dem hit i helga (hvis mor synes det er greit) så kanskje vi får ryddet litt opp i dette.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a1fe6...25d

[Anonym bruker]

Masse som ikke stemmer i historien din.

Jug bedre neste gang ditt troll.

 

Anonymous poster hash: 6bd32...6da

[Anonym bruker]

Masse som ikke stemmer i historien din.

Jug bedre neste gang ditt troll.

 

Anonymous poster hash: 6bd32...6da

Jaha?

 

HI

 

Anonymous poster hash: a1fe6...25d

[Anonym bruker]

Masse som ikke stemmer i historien din.

Jug bedre neste gang ditt troll.

 

Anonymous poster hash: 6bd32...6da

Hehehe....drukket litt for mye eller??

 

Anonymous poster hash: 157fd...8e3

[Anonym bruker]

Har lest det du skriver og synes du har gjort det rette.

Min sønn har og vært lei mot en annen når han gikk i barnehagen.

Dette var en gutt som lett falt utenfor.

Dette ble tatt fatt i av barnehagen og av oss.

 

Så blir de skolegutter og starter i samme klasse. Her er begge to nye, mye er litt tøft og skremmende og disse to guttene er nå blitt veldig gode kamerater.

 

Ville bare fortelle at slik kan det også gå.

Anonymous poster hash: 9d96f...9bc

[Anonym bruker]

 

Oj, det var ganske ille ja! Er dette en enkeltepisode eller har hun gjort mer mot denne jenta?

 

Synes det er flott at du tar tak i dette. Det finnes dessverre altfor mange foreldre som lager unnskyldninger for barna sine (ung alder, bare vennskapelig erting, litt må man tåle osv). Men mobbing starter allerede i barnehagen.

 

Jeg tror jeg ville gjort noe mer enn en rolig prat og en unnskyldning. Hvis mine barn gjør noe så galt viser jeg med hele meg - kroppsspråk og ord - hvor sjokkert, sint og skuffet jeg blir. En fireåring er stor nok til å tåle og forstå det.

 

I tillegg ville jeg fortsatt å ha dette som samtaleemne hver eneste dag. Enten sammen med en ansatt fra bhg (dersom det har vært flere episoder og et gjentagende problem) eller bare dere to (dersom det er en engangshendelse). Slik at hun hver dag må svare på om hun har gjort noe slemt mot denne jenta eller andre. Da vil hun skjønne hvor viktig dette er og ikke minst vil hun vite at du kommer til å spørre henne etter bhg og dermed lettere styre seg.

 

Anonymous poster hash: d8f91...09a

Takk for tips! Jeg kunne sikkert vært veldig streng og satt en skikkelig straff, men det var hun selv som fortalte det så det var derfor jeg valgte og bare snakke om det, men jeg har selvfølgelig sagt at det var veldig dårlig gjort av henne. Vil ikke at hun skal slutte å fortelle meg hva hun har gjort noe jeg tror kan skje hvis jeg brøler eller noe slikt til henne.

 

Dette er det verste jeg vet om som har skjedd. Ellers kan hun være veldig kommanderende og "små-ertete". Hun driver ikke fysisk mobbing, bare psykisk. Er sikkert derfor jeg ikke har fått høre noe av barnehagen, men jeg skal snakke med dem i morgen og med den andre mamma'en hvis jeg ser henne.

 

HI

 

Anonymous poster hash: a1fe6...25d

 

Jeg synes du har grepet dette riktig an. Jenta fortalte deg det selv, og du reagerte på en flott måte. Rolig, og hun forsto noe av alvoret da du snakket med henne. Hun lovet å si unnskyld. Det er riktig vei å gå! Neste gang det skjer, ville jeg heller reagert slik hun over her skriver, men vært veldig rolig uansett, for å kunne holde hele situasjonen under kontroll. Viser du sinne, vil hun også kanskje bli sint fordi hun blir usikker/redd. Det fører ikke til noe godt, og den gode dialogen vil forsvinne. Klart hun sikkert tåler en skikkelig reaksjon, men hadde du reagert slik nå, ville hun aldri fortalt deg det igjen. God dialog er viktig. 

 

Jeg mener straff kan vente. Skjønner hun ikke hva hun gjør galt, vil straffen være meningsløs. Straff er som sinne, det fører bare vondt med seg nå som en god dialog om saken er opprettet, og jenta tar til seg ordene dine. Skjer det flere ganger, og hun ikke vil høre på deg, ville jeg gitt konsekvenser. 

Jeg ville videre snakket mye om mobbing, hva det medfører for ofrene av tårer, vonde følelser... Lær henne om selvtillit og selvbilde? Husker min mor måtte ta en slik samtale med meg etter at jeg ble rasende på en i barnehagen, og bannet stygt til ham. De ansatte i barnehagen sa jeg mobbet, men det hendte kun den ene gangen, og rev av meg buksen hele tiden. Min mor ble sjokkert, men var fattet. Hun lærte meg hva mobbing medførte, og hadde en veldig dyp samtale om selvtillit og selvbilde. Jeg var ikke mer enn maks 5, og jeg husker det enda. 

 

Lykke til med dette! Håper barnehagen klarer å få tak på det mens hun er der, så får du gjøre ditt beste når hun er hjemme :-) 

 

Anonymous poster hash: 03b46...bac

[Anonym bruker]

Så flott at du tar tak i det! Flink mamma!

 

Viktig å slå hardt ned på fra starten!

 

Anonymous poster hash: e0c12...871

[Anonym bruker]

Tusen takk for både ros å råd!

Jeg lurer på om noen vet om en barnefilm/bok som handler litt om mobbing eller noe lignende? Tenker å ha en del fokus på dette fremmover!

HI

Anonymous poster hash: a1fe6...25d