Dere som har vært sykemeldt pga utbrenthet

[Anonym bruker]

Hvordan snudde dere trenden? Var fullt sykemeldt i 2 måneder og jobber nå 40%, problemet er at jeg da har to dager å gjøre 5dagers jobb på. Sitter på jobb når jeg skriver dette, skulle gått halv 3, men den blir nok både 7 og 8 før jeg kommer meg hjem. Jeg har jo ikke lært en dritt, kommer jo aldri til å komme fullt tilbake når jeg ikke setter ned foten. Problemet er at arbeidsgiver gir blaffen i hvor mye jeg jobber, men tar ikke jeg det får det enorme konsekvenser for uskyldige trefjeparter. Har ikke samvittighet til å la være. Så sitter jeg her da, og føler at jeg drukner mens stressnivået går gjennom taket og mannen truer med å komme og hente meg. Hva gjorde dere? Hvordan snudde dere dette?

 

Anonymous poster hash: 22541...4af

[Anonym bruker]

Hvordan snudde dere trenden? Var fullt sykemeldt i 2 måneder og jobber nå 40%, problemet er at jeg da har to dager å gjøre 5dagers jobb på. Sitter på jobb når jeg skriver dette, skulle gått halv 3, men den blir nok både 7 og 8 før jeg kommer meg hjem. Jeg har jo ikke lært en dritt, kommer jo aldri til å komme fullt tilbake når jeg ikke setter ned foten. Problemet er at arbeidsgiver gir blaffen i hvor mye jeg jobber, men tar ikke jeg det får det enorme konsekvenser for uskyldige trefjeparter. Har ikke samvittighet til å la være. Så sitter jeg her da, og føler at jeg drukner mens stressnivået går gjennom taket og mannen truer med å komme og hente meg. Hva gjorde dere? Hvordan snudde dere dette?Anonymous poster hash: 22541...4af

Ut fra innlegget ditt sier vel svaret seg selv?

DU må ta ansvar for eget liv. Gå hjem fra jobb til ordinær tid. Det du ikke får gjort innenfor normalarbeidsdagen må faktisk vente til neste dag.

 

Ja, der er vanskelig å gjennomføre men det er også egentlig den eneste mulige løsningen. Hvis det ikke er mulig i din nåværende jobb, må du se deg om etter en ny jobb.

 

Hos meg gikk det altfor langt før jeg selv så konsekvensene av hva jeg gjorde med meg selv. Til slutt byttet jeg jobb selv om jeg trivdes med både kolleger og arbeidsoppgaver, men jeg maktet rett og slett ikke presset, arbeidsbelastning og forventet progresjon.

 

Anonymous poster hash: 7b854...65a

[Anonym bruker]

Du må gi beskjed til arbeidsgiver at dette ikke funker for deg. du er sykemeldt for en grunn. Nå må du ta tak i livet diyt. Det er helt ok å være utrendt det skjer den bedte. Men å ikke ta ansvar for egen helse slik du gjør nå - DET er ikke ok. Snakk mes sjefen imorgen. Si at om dette fortsetter må du begynneå se etter en jobb derarbwidsgiver tar mer vare på sine ansatte.

 

Anonymous poster hash: 7c33a...1dc

[Anonym bruker]

Beklager skrivefeil. Håper du forstod;-)

 

Anonymous poster hash: 7c33a...1dc

[Anonym bruker]

Du sier du gjør det du gjør nå fordi hvis du ikke gjør det så går det ut over tredjepart.

 

Vil det hjelpe tredjepart om du blir helt borte igjen?

Hvem hjelper du hvis du kjører deg selv helt i grøfta igjen?

Ikke deg selv, ikke tredjepart, ikke arbeidsgiveren din, ikke familien din - ikke samfunnet heller, for den saks skyld.

 

Man tror gjerne at man er uunnværlig, men man er ikke det. Og det er viktig å legge ansvaret der det hører hjemme. Du har en arbeidsgiver som er ansvarlig for å finne løsninger hvis en av de ansatte er borte over tid. Det er ikke ditt ansvar. Si nå at du jobber deg helt i grøfta, blir 100 % sykemeldt igjen - kanskje til og med så lenge at du mister jobben. En annen person må ta over. Hva om denne personen skulle bli syk? Arbeidsgiver vet at da er det bare å gi f... for h*n har ansatt noen som er så pliktoppfyllende at de jobber til de stuper, arb.giver slipper å ta ansvar og det blir en runddans som bare fortsetter å ødelegge folk.

"Tredjepart" vil aldri være tjent med at det er stadige utskiftninger fordi du og andre jobber dere ihjel.

Og ingen vil takke deg for det i ettertid - heller tvert imot.

 

Så jeg foreslår at du bestemmer deg for å snu dette NÅ!

 

Pakk sammen alt du holder på med nå - nei, ikke "bare gjøre ferdig dette". Pakk sammen, slå av pc'en og kom deg hjem. Gi beskjed til arbeidsgiver at noen andre må ta over jobben du ikke rekker de to dagene du er på jobb. Er du med i et fagforbund så ta opp saken der om arb.giver ikke skjerper seg.

 

Så begynn å ta vare på deg selv, ikke jobb en time ut over det sykemeldingen din tilsier - det er den måten du gjør det beste også for tredjepart om du ser ting på sikt.

 

Og hvis arb.giver ikke forstår - søk nye jobber og bytt så fort du kan når du er frisk igjen.

 

Så - gå hjem NÅ! 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0343b...63b

[Anonym bruker]

Er som de andre skriver; du må lytte til dine egne behov. Gikk på en smell selv, og gikk mange mnd. før jeg kom meg på bena igjen. Og nå sier jeg fra jeg føler og trenger. Var veldig vanskelig i begynnelsen. 

Anonymous poster hash: 71c2e...d98

[Anonym bruker]

Jeg var 100% sykemeldt i 6mnd. Både lege, arbeidsgiver og NAV var enig i at det var bedre at jeg fikk tid til å bli skikkelig frisk enn at jeg ble sånn nesten frisk bare for å gå på en ny smell.

 

Det er 6 år siden nå og jeg har vært frisk siden. Har lært meg til å tolke kroppens signaler, å ikke presse meg for hardt (man kan ikke redde verden alene) og til å spise rett og bevege kroppen regelmessig + nok søvn.

Anonymous poster hash: 025d1...e10

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Jeg har brukt mye tid på dette når jeg var sykemeldt fordi jeg ante at jeg kom til å fortsette i samme sporet. Dersom jeg er helt borte må de andre ta jobben, men er noen her 20% så må de selv ta seg av arbeidsmengden. Dette er en stor offentlig arbeidsplass, men kulturen er helt håpløs. Lederne er enda mer håpløs og sykemeldinger florerer. Jeg vet at jeg må bytte jobb for dette kommer aldri til å endre seg. Det er bare så vanvittig flaut å ikke takle presset. Selv om jeg egentlig ikke skjønner hvorfor det er flaut når folk faller fra som fluer på grunn av utbrenthet på alle kanter. Det er bare grusomt å føle at man ikke mestrer, bare drukner. Jeg vet jo at jeg må gi blaffen, men det går isåfall utover svært vanskeligstilte barn, og jeg blir kvalm ved tanken på at de ikke skal få noen løsning fordi jeg ikke rekker over deres sak. Ledelsen sier bare at man rar det man rekker og resten får ligge. De tar med andre ord ingen ansvar for problemet, men de har vært veldig flinke til å plukke folk med overdrevet ansvarsfølelse, det skal de ha.

 

Anonymous poster hash: 22541...4af

[Anonym bruker]

Rent logisk vet jeg jo hva jeg skal gjøre, men jeg gjør det jo ikke selv om. Aner ikke hvordan jeg skal snu dette.

 

Anonymous poster hash: 22541...4af

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Jeg har brukt mye tid på dette når jeg var sykemeldt fordi jeg ante at jeg kom til å fortsette i samme sporet. Dersom jeg er helt borte må de andre ta jobben, men er noen her 20% så må de selv ta seg av arbeidsmengden. Dette er en stor offentlig arbeidsplass, men kulturen er helt håpløs. Lederne er enda mer håpløs og sykemeldinger florerer. Jeg vet at jeg må bytte jobb for dette kommer aldri til å endre seg. Det er bare så vanvittig flaut å ikke takle presset. Selv om jeg egentlig ikke skjønner hvorfor det er flaut når folk faller fra som fluer på grunn av utbrenthet på alle kanter. Det er bare grusomt å føle at man ikke mestrer, bare drukner. Jeg vet jo at jeg må gi blaffen, men det går isåfall utover svært vanskeligstilte barn, og jeg blir kvalm ved tanken på at de ikke skal få noen løsning fordi jeg ikke rekker over deres sak. Ledelsen sier bare at man rar det man rekker og resten får ligge. De tar med andre ord ingen ansvar for problemet, men de har vært veldig flinke til å plukke folk med overdrevet ansvarsfølelse, det skal de ha.

 

Anonymous poster hash: 22541...4af

 

Da burde du virkelig få inn fagorganisasjon! Eller gå høyere opp enn nærmeste ledere.

 

Uansett hvor fælt det er for deg, så kan du ikke kjøre deg selv i kjelleren igjen, for det blir vanskeligere og vanskeligere å komme opp av den kjelleren for hver gang du gjør det. Trappa opp igjen blir sleipere og sleipere og du får mindre og mindre krefter.

 

Ta en prat med legen din om hvordan jobben er, kontakt fagorganisasjonen om du er organisert og be dem se på saken.

 

Jeg forstår fortvilelsen din med tanke på de som ikke får sakene behandlet, men du kan ikke kjøre deg selv lenger ned igjen!

 

Har du kommet deg hjem fra jobb nå? Hvis ikke - gå hjem nå!

Du må sette ned foten for deg selv en gang, og jo fortere du gjør det jo raskere vil du komme tilbake i full stilling igjen. Ikke risiker å bli en av dem som ikke kommer deg opp igjen!

 

Anonymous poster hash: 0343b...63b