Være borte ei uke fra ett og tre åringer...

[Anonym bruker]

Jeg må reise bort ei uke pga sykdom/behandling, og gruer meg fælt. Jeg har ikke vært borte ei natt engang enda fra barna på ett og tre. De er litt far og mor dalter begge to. Er redd det blir fælt for dem (vet det blir grusomt for meg), og at de kan få traumer/ skadet tilknytning osv av det. De skal være med faren sin og i bhg som vanlig. Eneste forskjell er at jeg er borte.

 

Vi har mulighet til å skype da, hjelper det dem? Å se og snakke med meg?

 

Kommer dette til å gå bra? Burde jeg la være? Hva kan vi gjøre for at det skal bli mest smertefritt for dem?

 

Anonymous poster hash: db9e0...4f8

[Anonym bruker]

Det som er viktig er at en av primæromsorgspersonene er igjen, og det er det jo når far er igjen. Ved å skype vil de i tillegg se deg, og det hjelper nok på På sikt vil det beste uansett være at du reiser bort slik at du blir frisk.

Anonymous poster hash: c66f8...4f0

[Anonym bruker]

Hvis dette er noe du må gjøre pga sykdom, så er det vel ikke bare å la være? Jeg tenker at det nok går fint, men hvis dette er litt frem i tid, så ville jeg kanskje "øvd" litt ved å være borte en natt eller to på forhånd. (Har ikke noe faglig belegg for å si at dette hjelper, bare magefølelsen min. )

Anonymous poster hash: f62b6...5b1

[Anonym bruker]

Du, dette går HELT fint!!! Jeg har full forståelse for at du synes dette er vanskelig, jeg hadde grått innvendig om det hadde vært meg Men må man, så må man, og dette er jo ikke selvvalgt?

 

Barna skal være med sin far, og de kommer til å ha det fint. Og du kan skype med dem HVER ettermiddag når de kommer hjem fra barnehagen

Lykke til!!

Anonymous poster hash: 8bdf4...350

[*Miss Marple*]

Det kommer til å gå helt bra

 

Barna skal være i sitt vante miljø og kommer ikke til å lide noen nød.

 

Når det gjelder skyping er vår erfaring at det skaper mer savn og sorg enn når vi ikke gjør det. For så små barn er det noe med 'ute av øye, ute av sinn'. Ihvertfall for ettåringen.

 

En uke går fort og det er mye bedre for hele familien at du blir frisk/bedre enn at du er hjemme absolutt hele tiden.

[Anonym bruker]

Dere er to omsorgspersoner. Far er da like bra som deg! Så det ville hvert greit at far dro, mens du var hjemme?

 

Gang på gang blir barn "skadet" fordi mor drar, men drar far så er det null betydning.

 

Barna dine tar ikke skade av å være med far!

 

Anonymous poster hash: ce738...654

[Anonym bruker]

Dere er to omsorgspersoner. Far er da like bra som deg! Så det ville hvert greit at far dro, mens du var hjemme?

 

Gang på gang blir barn "skadet" fordi mor drar, men drar far så er det null betydning.

 

Barna dine tar ikke skade av å være med far!

 

Anonymous poster hash: ce738...654

Her legger du ord i min munn. Det ville vært akkurat samme problemstilling om det var han som måtte dra. Klart vi er likestilt! De ville jo savnet han fælt og! Men nå er det jeg som trenger behandling og må dra da, så derfor er det det jeg spør om. Ja, de er med far som også er omsorgsperson i deres liv, det betyr jo ikke at de ikke vil savne mor som plutselig ikke er der en uke. Det er ikke å være med far som er problemet, det er fravær av mor. Ser du forskjellen?

 

Anonymous poster hash: db9e0...4f8

[Anonym bruker]

Hvis dette er noe du må gjøre pga sykdom, så er det vel ikke bare å la være? Jeg tenker at det nok går fint, men hvis dette er litt frem i tid, så ville jeg kanskje "øvd" litt ved å være borte en natt eller to på forhånd. (Har ikke noe faglig belegg for å si at dette hjelper, bare magefølelsen min. ) Anonymous poster hash: f62b6...5b1

Tenker at å øve bare vil gjøre det verre, at vi da "mister" enda mere tid sammen bare. Det har jo hendt jeg ikke har kommet hjem før de har lagt seg, og for dem har jeg jo da vært borte natta over. Det har gått greit det, men de er litt lei seg når ikke mor er der med nattakos...

 

Anonymous poster hash: db9e0...4f8

[Anonym bruker]

Det kommer til å gå helt bra

Barna skal være i sitt vante miljø og kommer ikke til å lide noen nød.

Når det gjelder skyping er vår erfaring at det skaper mer savn og sorg enn når vi ikke gjør det. For så små barn er det noe med 'ute av øye, ute av sinn'. Ihvertfall for ettåringen.

En uke går fort og det er mye bedre for hele familien at du blir frisk/bedre enn at du er hjemme absolutt hele tiden.

Så du tror skype gjør det værre? Hmmm... Teste det ut en dag kanskje og så se an?

 

Anonymous poster hash: db9e0...4f8

[Anonym bruker]

Var selv borte en uke fra barna da de var 11 mnd og 3 år, eller dvs de var borte fra meg. Hadde ikke vært borte fra dem mer enn 1 natt om gangen tidligere. De dro sammen med samboer til foreldrene hans på andre siden av landet. Han hadde perm og jeg måtte jobbe/og eldste på skolen.
Jeg grudde meg veldig jeg også, men det gikk veldig bra Er mange år siden nå og ser ikke noe tilknytningsskader. De er trygge og harmoniske

Anonymous poster hash: 869dc...9b4

[Anonym bruker]

Ikke noe moro for deg å dra, men dere må gjøre det beste ut av det. Enig i at tlf eller skype kan gjøre savnet større. Dere må ihvertfall ikke ha en skype-samtale hvis du tror det ender med at du bare er trist og gråter på skjermen!

 

Anonymous poster hash: 018a1...776