Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #1 Skrevet 15. september 2014 Går dere på medisiner? Hele tiden eller ved behov? Og hvilke medisiner? Anonymous poster hash: 4dcfe...429
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #2 Skrevet 15. september 2014 Jeg har prøvd mye , men ikke uten bivirkninger ! Etter at jeg blei mamma ble det viktig for meg å finne roten til angsten. Nå tar jeg kun lette ting som atarax feks ved behov! Og slipper etter virkninger , avhengighet og bivirkninger Anonymous poster hash: e4cbd...a3d
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #3 Skrevet 15. september 2014 Jeg har prøvd mye , men ikke uten bivirkninger ! Etter at jeg blei mamma ble det viktig for meg å finne roten til angsten. Nå tar jeg kun lette ting som atarax feks ved behov! Og slipper etter virkninger , avhengighet og bivirkninger Anonymous poster hash: e4cbd...a3d Så bra Kan jeg spørre hvordan angsten din er? Altså hvordan du opplever den, er den konstant eller kommer den av og til? Du trenger ikke svare altså... Anonymous poster hash: 4dcfe...429
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #4 Skrevet 15. september 2014 Jeg har slitt med angst helt siden jeg var rundt 12-13 tror jeg . Sånn at mye er på en måte blitt hverdagen min. Jeg har veldig sosial angst i perioder , å gå gjennom en togstasjon være kjempe vanskelig , butikk , for å ikke snakke om foreldremøter ol. Jeg har angst for støv , verre i perioder jeg er sliten . Da sliter jeg meg ofte ut ennå mer pågrunn av vask osv . Jeg har alltid angst for noe , men noen ting er lettere å leve med enn andre ! Og jeg må jo bare presse meg , jeg kan ikke la være å handle nå som jeg er mamma. Hva sliter du med ? Anonymous poster hash: e4cbd...a3d
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #5 Skrevet 15. september 2014 Hverdagsangsten handler om redsel for brann ol. Ikke vaskemaskin på om ikke jeg er hjemme . Alt elektronikk må dras ut når jeg reiser osv. Anonymous poster hash: e4cbd...a3d
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #6 Skrevet 15. september 2014 Jeg har slitt med angst helt siden jeg var rundt 12-13 tror jeg . Sånn at mye er på en måte blitt hverdagen min. Jeg har veldig sosial angst i perioder , å gå gjennom en togstasjon være kjempe vanskelig , butikk , for å ikke snakke om foreldremøter ol. Jeg har angst for støv , verre i perioder jeg er sliten . Da sliter jeg meg ofte ut ennå mer pågrunn av vask osv . Jeg har alltid angst for noe , men noen ting er lettere å leve med enn andre ! Og jeg må jo bare presse meg , jeg kan ikke la være å handle nå som jeg er mamma. Hva sliter du med ? Anonymous poster hash: e4cbd...a3d Det hørtes veldig slitsomt ut Jeg har det slett ikke like ille som deg. For meg så går det på at jeg må ha kontroll over ting som skal skje (planlegge). Blir fryktelig stresset om jeg ikke planlegger og også skriver lister slik at jeg har full oversikt. Hater hvis planer endrer seg plutselig. Blir veldig stresset av det Sliter endel sosialt. Drar jo på foreldremøter og andre ting, men synes det er fryktelig ubehagelig, og jeg har problemer med å komme i prat med andre foreldre. Enkelte ting unngår jeg, slik som at jeg kan finne på å ta med barnet en lang deilig tur i skogen fremfor å dra på den (fryktelig overbefolkede) stranden. Det verste for meg er hva jeg vil kalle en form for milde angst anfall. Plutselig kan jeg få høy puls, blir svimmel, det snører seg i brystet og jeg får problemer med å puste... Det begynner å prikke i bena og jeg føler litt at jeg skal besvime. Det går heldigvis over raskt, er over så fort jeg har gjort det jeg "gruer" meg til. Har ikke skjønt at det er angst før nylig, og jeg har ikke fortalt det til noen... Skeptisk til om jeg skal dra til legen med det.. er så redd for å få et "stempel" om du skjønner? Men virker som det er angst, selvom jeg ikke har fått noen diagnose av noen... Anonymous poster hash: 4dcfe...429
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #7 Skrevet 15. september 2014 Høres veldig ut som angst . Og høres slettes ikke morsomt ut å ha det sånn. Du vil bli overrasket om du visste hvor mange som sliter med angst , depresjoner eller noe annet psykisk. Jeg syns absolutt du skal kontakte legen , men før du tar tabletter syns jeg du skal prate med noen du stoler på eller få henvisning til psykolog. Prøv å utfordre deg selv, det gir god selvfølelse . Finn ut hva som hjelper når du får anfall . Anonymous poster hash: e4cbd...a3d
runag Skrevet 15. september 2014 #8 Skrevet 15. september 2014 Jeg var plaget av angst (moderat) fra jeg var 12 til jeg var 25. Gikk tre år til psykolog da jeg var tidlig i 20-åra, og det har hjulpet meg veldig. Nå har jeg ikke opplevd det jeg vil kalle reelle angstplager på over fem år. Det tok en stund før jeg opplevde at terapien hadde noen effekt, men i ettertid opplever jeg at den har gjort veldig mye for meg, og løst problemene. Me det var et langtidsprosjekt. Jeg har også hatt god nytte av yoga, hjelper med til å få ro i kropp og sinn og sove bedre. Også veldig behagelig og gir litt treningseffekt. Jeg har blitt bra uten medisiner, men tror medisiner kan være nyttig for mange, som et supplement til annen behandling. Medisinene er typisk symptomdempende, de reparerer ikke årsaken til problemene, så det kan være fornuftig å finne andre måter å jobbe med seg selv på også. Ikke vær redd for "stempel", angst er blitt en hverdagslidelse som svært mange har. Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #9 Skrevet 15. september 2014 Går ikke på medisiner, aldri gått på medisiner for angst. Jeg tror heller på det med å jobbe med seg selv. Anonymous poster hash: 85810...9a6
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #10 Skrevet 15. september 2014 Går dere på medisiner? Hele tiden eller ved behov? Og hvilke medisiner? Anonymous poster hash: 4dcfe...429 Seroquel to hver kveld før søvn, og flere ved behov. Det regulerer jeg selv Anonymous poster hash: b2025...a62
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #11 Skrevet 15. september 2014 Går ikke på medisiner, aldri gått på medisiner for angst. Jeg tror heller på det med å jobbe med seg selv. Anonymous poster hash: 85810...9a6 Å hvordan har det gått? Anonymous poster hash: 68d7c...800
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #12 Skrevet 15. september 2014 Jeg bruker sobril ved behov. Dvs bare når behovet er aller størst, vil ikke bli avhengig av dem. Anonymous poster hash: f5d81...07a
2005&2010 Skrevet 15. september 2014 #13 Skrevet 15. september 2014 Bruker cipralex daglig og tar vival ved behov( 4-5 ganger i året ca) Sliter med panikkangst. Er så ille at eneste stedet jeg kan sove er senga mi, og barna kan ikke sove over hos andre.
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #14 Skrevet 15. september 2014 Går ikke på medisiner, aldri gått på medisiner for angst. Jeg tror heller på det med å jobbe med seg selv. Anonymous poster hash: 85810...9a6 Det gjorde jeg også. Ti år senere kasta jeg inn håndkle, begynte på medisiner og nå har jeg fått et helt annet liv Anonymous poster hash: b2025...a62
Anonym bruker Skrevet 15. september 2014 #15 Skrevet 15. september 2014 Jeg har kommet meg bort fra Cipralex-helvete og bruker nå Sobril v/behov. Jeg er klar over at Sobril er avhengighetsskapende og bruker de kun ved panikkanfall (ca en gang i måneden). Anonymous poster hash: 274a4...3b7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå