Er dine foreldre "kjøpe ting" foreldre?

[Lurifaxa]

Noen her som har vokst opp med "kjøpe ting" foreldre, som ikke hadde tid/interesse av å bruke tiden sin med deg, men kjøper ting og tang istede? Hva har det gjort med deg? Har du ett nært forhold til dine foreldre og kommer du til å bli en slik forelder selv?

[Anonym bruker]

Nei. De begynte å kjøpe ting da minstemann var rundt 13, da hadd jeg flyttet ut. Og han fikk iphone, ipad, nye klær, reiser, hårprodukter, parfymer, spill, pcer i bøtter og spann. Imens vi eldre ungene ikke fikk en dritt. Jeg hadde arvet stygge klær hele oppveksten.

 

Men glad jeg ikke ble en bortskjemt drittunge

 

Anonymous poster hash: 9f904...b58

[Anonym bruker]

Jepp. Hver gang jeg grein kom pappa lurte på hva jeg ville ha for å slutte å grine

 

Anonymous poster hash: 00c87...46d

[Anonym bruker]

Nei, de kjøper lite unødvendig.

Forholdet mitt til dem er veldig nært, men det hender nok jeg skulle ønske de hadde lyst til å "skjemme bort" barn og barnebarn litt slik jeg ser mange andre gjør.

Anonymous poster hash: 8bfae...562

[Anonym bruker]

Nei. De begynte å kjøpe ting da minstemann var rundt 13, da hadd jeg flyttet ut. Og han fikk iphone, ipad, nye klær, reiser, hårprodukter, parfymer, spill, pcer i bøtter og spann. Imens vi eldre ungene ikke fikk en dritt. Jeg hadde arvet stygge klær hele oppveksten.

 

Men glad jeg ikke ble en bortskjemt drittunge

 

Anonymous poster hash: 9f904...b58

 

Haha samme her. Trøster meg med at det ikke er en fordel å være vant til å få alt rett i hendene.

 

Men merker jeg har en tendens til å kjøpe litt for mye til barna mine selv. Ikke i stedet for å bruke tid med dem, men i tillegg, fordi jeg ønsker å gi dem alt jeg selv aldri fikk. Men det er en skummel vei å gå, må nok bremse litt...

 

Anonymous poster hash: 1c57f...0c6

[moota m storebror&lillebror]

Nei de er ikke det. Jeg var på noen områder litt bortskjemt, men fikk ikke alt.

Jeg har et godt forhold til min far i ettertid, som jeg bodde hos fra ungdomsskolen.

 

Jeg kjøper ikke alt til mine barn, men jeg legger til rette for at de kan få ting de ønsker seg. De kan spare og jeg hjelper gjerne til, men vi kjøper ikke ukritisk alt de vil ha. De må også velge, de kan ikke spare til DS, så kjøper jeg nettbrett når de ikke hadde råd til begge deler. Sånn er det jo for meg også. Jeg kan ikke bare gå i butikken og kjøpe meg 2 jakker til et par tusen. Jeg velger en av dem, så sparer jeg resten til ferie el.

 

 

Jeg har ei venninne som ikke har vært oppdratt med å få ting. Hun måtte tidlig ut i jobb og tjene egne penger til klær og "ukepenger". De hadde dårlig råd og hadde ikke mulighet til å gi barna noe spesielt heller.

 

Når hun ble voksen handlet hun ofte masse tull som hun ikke brukte og som bare lå i skapet eller ble gitt bort og kastet. Så fikk hun barn og la fra seg den uvanen. Nå er hun mer kjip på tull. Men barna får alt de vil ha og peker på. De er veldig bortskjemte. Hun vil gi dem alt hun ikke fikk når hun var mindre. Mormoren skjemmer dem også bort.

[Anonym bruker]

Nei. De begynte å kjøpe ting da minstemann var rundt 13, da hadd jeg flyttet ut. Og han fikk iphone, ipad, nye klær, reiser, hårprodukter, parfymer, spill, pcer i bøtter og spann. Imens vi eldre ungene ikke fikk en dritt. Jeg hadde arvet stygge klær hele oppveksten.

 

Men glad jeg ikke ble en bortskjemt drittunge

 

Anonymous poster hash: 9f904...b58

Sjalu?

 

Anonymous poster hash: 097c6...083

[Anonym bruker]

Kjøpe ting?

 

Jeg er oppvokst med hjemmelaget syltetøy som eneste påleggsvalg i ukedagene pga dårlig økonomi, samtidig som begge kjederøykte. Mamma unnet seg en tjuepakning om dagen samtidig som vi hadde en pannekakedag, en grøtdag og en posesuppedag på middagsmenyen i uka og klærne vqr arvetøy brukt av 1-5 før oss. Pappa brukte tre pakker rullings i uka.

 

Anonymous poster hash: 48d1b...b4d

[Anonym bruker]

Kjøpe ting?

 

Jeg er oppvokst med hjemmelaget syltetøy som eneste påleggsvalg i ukedagene pga dårlig økonomi, samtidig som begge kjederøykte. Mamma unnet seg en tjuepakning om dagen samtidig som vi hadde en pannekakedag, en grøtdag og en posesuppedag på middagsmenyen i uka og klærne vqr arvetøy brukt av 1-5 før oss. Pappa brukte tre pakker rullings i uka.

 

Anonymous poster hash: 48d1b...b4d

Egoistiske drittforeldre!

 

Anonymous poster hash: ef377...8a2

[Anonym bruker]

 

 

Kjøpe ting?

 

Jeg er oppvokst med hjemmelaget syltetøy som eneste påleggsvalg i ukedagene pga dårlig økonomi, samtidig som begge kjederøykte. Mamma unnet seg en tjuepakning om dagen samtidig som vi hadde en pannekakedag, en grøtdag og en posesuppedag på middagsmenyen i uka og klærne vqr arvetøy brukt av 1-5 før oss. Pappa brukte tre pakker rullings i uka.

 

Anonymous poster hash: 48d1b...b4d

Egoistiske drittforeldre!

 

Anonymous poster hash: ef377...8a2

De selv oppfatter det ikke slik. Mamma mener selv hun aldri hadde penger til å bruke på seg selv, røyk var vel nødvendigheter og ikke luksus i hennes hode. Men selv på den tiden var et slikt forbruk større enn matbudsjettet til en familie.

 

Det er som det er, de kjøper en del til barnebarna nå. Og fyller på sparekontoene. Men vi bor i nærheten og de har ikke vært på besøk siden tidlig i sommer. Skal ungene se besteforeldrene må vi dit (og vi er der 2-4 ganger i mnd). De kunne godt kjøpt mindre og besøkt mer.

 

Anonymous poster hash: 48d1b...b4d

[Anonym bruker]

Jeg hadde separerte foreldre, og en av hver. Faren min hadde meg bare annenhver helg og han kjøpte alt jeg ville ha.. 

 

Mamma var ufør med 3 barn og ganske fint hus, så der var det veldig lite til overs. Vi spiste enkel mat og sparte der det spares kunne. 

 

Faren min har jeg ikke noe bra forhold til. Vi har hatt mange opplevelser i form av reising, men jeg har alltid følt at han har satt jobb foran meg og prøvd å kjøpe kjærligheten min.. 

 

Mamma er jeg ufattelig glad i. Jeg vet hvor hardt hun jobbet for at vi skulle ha det greit, og hun hadde masse masse kjærlighet å gi. Kunne ikke gitt mer faen i hvor lite ting jeg fikk. Hadde en periode som tenåring hvor jeg ville ha merkeklær og ble litt sur for at vi ikke hadde råd til det.. det angrer jeg fælt på, men det er en dum alder. Jeg begynte også å stjele, ettersom jeg sjeldent hadde lommepenger til å kjøpe noe som helst. MEN sluttet med engang når jeg ble tatt. 

 

Mamma sparte heller opp, så jeg kunne få en alright gave til bursdag og jul. Og det fikk jeg alltid. <3 

 

Jeg er glad jeg hadde henne, for hadde jeg bare hatt pappa hadde jeg blitt en skikkelig bortskjemt dritt av et menneske!! 

 

Anonymous poster hash: 05935...499

[Anonym bruker]

Hverken eller.

Jeg var ikke et ønsket barn og fikk hverken tid eller ting, husker faktisk bursdager jeg ikke fikk gave også.

 

Mine barn får til dels begge ting.

Jeg bruker tid til de selv om de også fint kan leke alene eller sammen uten meg tilstede.

De får ting men ikke alt de ønsker seg, behov først, ønsker etterpå hvis det ikke er for stort dyrt og unødvendig.

Mine barn vet de kan komme til meg å prate om det er noe, enten noe bra, noe dårlig eller bare ønske om kontakt

 

Anonymous poster hash: cae8d...880

[Anonym bruker]

Ikke i det hele tatt! Har et nært og godt forhold til dem og har alltid hatt det (også i tenårene).

Anonymous poster hash: da0a8...544

[Anonym bruker]

Noen her som har vokst opp med "kjøpe ting" foreldre, som ikke hadde tid/interesse av å bruke tiden sin med deg, men kjøper ting og tang istede? Hva har det gjort med deg? Har du ett nært forhold til dine foreldre og kommer du til å bli en slik forelder selv?

Nei, jeg fikk vel ikke kjærlighet fra mine foreldre på noen måte egentlig men hvis far først viste noen form for kjærlighet var det i form av en ting ja..

 

Mannens foreldre er sånne kjøpe-ting-foreldre. De er veldig opptatt av økonomi og kjøper gaver. Og da kjøper de ikke ting vi mener vi trenger eller ønsker oss, det går i ting de mener vi trenger jeg er litt alternativ i matveien f.eks. spiser kjøtt men liker best bønner og falaffelboller og Litt halvveis lavkarbo. Når svigers har vært på besøk står det gjerne igjen brød på benken og 2 pakker kjøttdeig i kjøleskapet

 

Anonymous poster hash: 62c67...592

[Anonym bruker]

Mi e foreldre har alltid hatt mye penger, så i forhold til mange andre fikk jeg mye ting. Men jeg har blitt både fornuftig og empatisk. Kjenner meg slettes ikke igjen i "bortskjemt drittunge" beskrivelsen.

Blir en smule provosert faktisk!

 

Anonymous poster hash: 6f710...26b

[Anonym bruker]

Mi e foreldre har alltid hatt mye penger, så i forhold til mange andre fikk jeg mye ting. Men jeg har blitt både fornuftig og empatisk. Kjenner meg slettes ikke igjen i "bortskjemt drittunge" beskrivelsen.

Blir en smule provosert faktisk!

 

Anonymous poster hash: 6f710...26b

*mine

 

Anonymous poster hash: 6f710...26b

[Anonym bruker]

Jeg har foreldre med svært god råd, men de er av den oppfatning at man ikke skal komme enkelt til noe. Utrolig surt da jeg var liten/ung/dum, men nå ser jeg poenget, og er i grunnen enig med dem.

 

Vi har også god råd, og jeg er nok litt for sløsete i forhold til ungene, men jeg prøver å holde igjen og lære dem noe av det samme som mine foreldre lærte meg.

Anonymous poster hash: 4aa3b...4b4