Barn som skiller seg ut

[Anonym bruker]

Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen gikk jeg i klasse med en gutt som skilte seg veldig ut. Han hadde (så vidt jeg vet) ingen diagnoser. Gutten var snill og gjorde ingen noe vondt. Men; han var veldig spesiell. Han var som en sær (men snill) mann på 90 år, som likte å snakke om været og besøk av familiemedlemmer. Som barn er ikke dette interessant, og det endte tidlig i barneskolen med at han mer eller mindre ble fryst ut. Flere av jentene var sterkt i mot mobbing og prøvde å snakke med ham, men klarte ikke opprettholde vennskapet. Det var rett og slett forferdelig kjedelig å snakke med ham. Flere prøvde å få ham med på fotball, basketball e.l (så man slapp å prate sammen), men han ønsket ikke selv å bli med. Det var ikke slik at vi stengte han ute og ikke svarte ham om han spurte om noe. Men han ble unngått som best mulig.

Hva foregikk egentlig? Alle i klassen frøs ham ut, så det kan nok trygt kalles mobbing. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg ikke var med på det, men jeg ble helt satt ut selv av å snakke med denne gutten. 

Hva kan man gjøre for å unngå at sånt skjer igjen? Og hva sier jeg til mine barn dersom de får et sånt barn i klassen? 

Anonymous poster hash: 5e2dc...c0d

[Anonym bruker]

Kunne hvert lillebroren min.

 

Helt normalt gutt med milde trekk av autisme. Flink på skolen, flink til det meste av sport. Det sosiale gikk ikke så bra siden han pratet om ting som interesserete ham og han var "litt mer voksen" i det sosiale.

 

Dette ble holdt skjult for meg og alle andre, skole osv... Først når han var 25 kom dette frem :/ Frem til da hadde han hvert som den rare gutten i klassen alle holdt utenfor. Alle fikk plutselig en ny forståelse

 

Lær dine barn at alle er ulike, men å snu ryggen til barn eller voksne er aldri greit. Lær de å være tålmodige og at selv om barnet er rart så skal de bære snille.

 

Jeg var den som aldri snudde ryggen til. Jeg passet på og inkluderte min bror og andre som ble mobbet. Jeg fikk ofte høre at jeg var teit og ikke ville bli populær, og det var tungt.

 

Så den siste tingen de må lære er å gjøre det riktige selv om andre er uenige.

 

Anonymous poster hash: b4263...e7b

[Anonym bruker]

Jeg synes dette er et viktig tema. Vet om ei jente på 14 år som kun har ei venninne, og hun er tre år yngre og de er ikke nære. Hun er ekstremt besserwisser og veslevoksen og snakker som om hun ikke var et barn. Det er veldig vanskelig å forholde seg til, selv for voksne da dynamikken blir helt feil. Barn har skydd henne siden hun var liten.

 

Synes veldig synd på henne. Samtidig er det lett å se hvorfor dette skjer,  hun er veldig tungt selskap. Moren har stått på for å gjøre situasjonen på skolen bedre for henne, men ingenting har skjedd. Lurer også på hva som er best å gjøre. 

Anonymous poster hash: d712b...02f