Hjelp, samlivsbrudd!

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er 30 uker gravid og midt i et ferskt samlivsbrudd. Bare et par uker siden det ble endelig.

Vi bor for øyeblikket fremdeles i samme hus. Vi har en sønn på 8 år. Huset er det bare mannen som har mulighet til å beholde. Så han har allerede ordnet nytt skjøte hvor huset blir hans.

Vi bor nå rett ved siden av sønnen vår sin skole og vi ønsker selvfølgelig at han skal få fortsette på skolen og kunne ha sine nære venner i nærområdet. Pr. dags dato finnes det ikke noe som jeg kan leie eller kjøpe i nærheten. Jeg kan ikke flytte for langt unna, da blir det vanskelig å kunne ha sønnen hos meg, med tanke på job og skole..Faren hans er ufør og hjemme, slik at sønnen vår ikke har trengt å gå på sfo.

Jeg har vansker med å se hvordan vi kan løse dette slik at vi kan ha en slik ordning som gjør at sønnen vår kan være like mye hos begge.. Jeg kan ikke forestille meg et liv hvor sønnen vår ikke kan være minst halvparten av tida hos meg, kanskje egoistisk tenkt, men jeg klarer ikke...

 

I tillegg er jeg jo som sagt gravid..!

 

Jeg har det veldig, veldig vanskelig. Følelsen av kjærlighetssorg, å miste hjemmet, være gravid, tenke på sønnen vår... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Gråten sitter løst og det er såvidt jeg klarer å holde gråten inne når jeg skal.

 

Ingen som vet om dette enda. Jeg har ingen å prate med. Familien min bor 110 mil unna.

Hjelp, jeg trenger gode råd.

 

Anonymous poster hash: d2a40...cac

 

Anonymous poster hash: d2a40...cac

[håperpåvinterbarn]

Er det virkelig ingen mulighet å fortsette forholdet? høres ut som du har mye å tape, likeså resten av familien din.

 

Jeg har dessverre ingen forslag til deg. Et sted må du jo bo, og jeg regner med at din ex ikke ønsker å ordne det slik at dere bytter på å bo i huset. At det er de voksne som flytter inn og ut, ikke barna.

 

Masse lykke til! Skjønner at dette er en fryktelig vanskelig situasjon!

[Anonym bruker]

Herregud!! Enn å si noe slikt til en person som ligger nede...

Er det ikke mulig å få forholdet til å overleve...

Jesus assa!!!

 

Anonymous poster hash: 5ec51...fd3

[håperpåvinterbarn]

Herregud!! Enn å si noe slikt til en person som ligger nede...

Er det ikke mulig å få forholdet til å overleve...

Jesus assa!!!

 

Anonymous poster hash: 5ec51...fd3

 

Var denne til meg? Har du slått deg i hodet i dag? Jeg svarte helt fint, og sa ikke noe helt forferdelig, jeg bare lurte på om det var helt umulig å redde forholdet. Vedkommende har snart TO barn og sliter med å få hverdagen etter bruddet til å henge sammen. Da er dette et naturlig spm.

 

Jeg ønsket for øvrig lykke til og ønsket henne alt godt.

 

Det er forferdelig mange troll her inne for tiden. Det ødelegger dette forumet.

[førskolelæreren]

Jeg vil sende deg en klem.

 

Det vil ordne seg tilslutt, du må ta vare på deg selv og barna dine.

Jobber du?

[Anonym bruker]

Skjønner du vil fortest mulig ut av huset. Og du trenger sikkert å få forandret adresse pga økonomisk støtte fra nav . Men stress ikke om du ikke finnder deg noe. For barnas beste er det jo best å bo nært. Da tenker jeg på skole og venner til den største. Ellers risikerer du kanskje med å flytte flere ganger? Om det ikke er mulig å oppdrive boplass der, må du tenke tanken på å ha det eldre barnet hos deg permanent, og bytte skole. Klem uansett hva du velger

 

Anonymous poster hash: 1b9a4...c08

[Nolea]

Bruddet er et faktum, dessverre, ingenting jeg kan gjøre mer nå.

 

Jeg ønsker jo absolutt å finne noe i nærheten, og håper det kommer noe snart, som jeg kan ha råd til. Ønsker ikke, som du sier, å måtte flytte flere ganger.

 

Dette er grusomt, helt uutholdelig.

Jobber 100% nå. Krisen har toppet seg denne helga, så vet ikke hva jeg skal gjøre med jobben. Vet ikke om jeg kan fungere som jeg ønsker i jobben, jobber i barnehage. Samtidig tror jeg ikke det blir bedre av å gå hjemme.. Tenker masse på den lille i magen ♡

Tror kanskje jeg må søke hjelp?

[Elskerhøsten2014]

Uff så leit ;(

 

Synd dere ikke får ordet opp. men siden  gutten er så stor, kan han si litt hvor han vil bo, ikke bestemme,men er de over 7 år kan de få et ord med, og over 12 år kan de bestemme selv,men dere må høre litt på gutten også, hvis han ønsker og være 50/50 hos dere,så dere la han få det, vil han bo hos faren bør du slippe taket,men du skal jo få se gutten så mye du vil. mens for babyen må jo han være hos deg til han er i alle fall ferdig ammet, og så kan jo faren ha babyen anhver helg og en gang i uka,det ordet seg,men ikke tenkt på deres behov,men sett guttens behov først, veldig ofte vi voksene glemmer det.

 

Jeg sa bare det jeg mente, håper ikke du hi tar det ille opp,for det er ikke det som var hensikten

[Anonym bruker]

Bruddet er et faktum, dessverre, ingenting jeg kan gjøre mer nå.

Jeg ønsker jo absolutt å finne noe i nærheten, og håper det kommer noe snart, som jeg kan ha råd til. Ønsker ikke, som du sier, å måtte flytte flere ganger.

Dette er grusomt, helt uutholdelig.

Jobber 100% nå. Krisen har toppet seg denne helga, så vet ikke hva jeg skal gjøre med jobben. Vet ikke om jeg kan fungere som jeg ønsker i jobben, jobber i barnehage. Samtidig tror jeg ikke det blir bedre av å gå hjemme.. Tenker masse på den lille i magen ♡

Tror kanskje jeg må søke hjelp?

Du må først sykemelde deg delvis og ta vare på deg selv og den lille.

Det er første skritt i riktig retning.

Å jobbe i barnehage kreves at du er tilstede med barna, også mentalt noe du ikke er i stand til nå.

De i barnehagen fortjener også ett personell som er der og ser dem.

Du må få hjelp ja.....

 

Anonymous poster hash: 1a724...902

[Anonym bruker]

Du må i første omgang skaffe deg hjelp/en støttespiller. En som vet hva du kan søke om, og som kan gi deg råd om hva som vil være den beste bosituasjonen for deg nå.

Kanskje vil det være greit for deg å leie i en toårsperiode, slik at du får tenkt deg om.

 

Situasjonen din høres helt forferdelig ut, skjønner godt at du er fortvilet.

 

I og med at du er såpass langt på vei ville jeg vurdert muligheten for å fortsette å bo med exen, om dere vil klare å samarbeide om babyen de første månedene.

 

Ellers er uansett en støttespiller alfa og omega for deg nå. Bruk tid på å finne den rette. Du kan umulig klare å ta deg av alt selv nå.

God klem.

 

Anonymous poster hash: 0e29b...d7c

[Nolea]

Uff så leit ;(

 

Synd dere ikke får ordet opp. men siden  gutten er så stor, kan han si litt hvor han vil bo, ikke bestemme,men er de over 7 år kan de få et ord med, og over 12 år kan de bestemme selv,men dere må høre litt på gutten også, hvis han ønsker og være 50/50 hos dere,så dere la han få det, vil han bo hos faren bør du slippe taket,men du skal jo få se gutten så mye du vil. mens for babyen må jo han være hos deg til han er i alle fall ferdig ammet, og så kan jo faren ha babyen anhver helg og en gang i uka,det ordet seg,men ikke tenkt på deres behov,men sett guttens behov først, veldig ofte vi voksene glemmer det.

 

Jeg sa bare det jeg mente, håper ikke du hi tar det ille opp,for det er ikke det som var hensikten

 

Jeg er helt enig med deg. Vi har ikke snakket med sønnen vår om dette enda. Vi må finne en riktig måte å gjøre det på. Jeg vet han kommer til å ta dette tungt, og jeg frykter at han vil ha vansker med å uttrykke sine ønsker og tanker for hva han vil, i fare for å "såre" mor eller far. Han har ei tante som han er svært knyttet til og tenker kanskje det kan være greit å la han snakke med henne, evt noen andre om sine tanker og slikt. Jeg ønsker selvfølgelig det beste for han, selv om jeg ikke ser for meg et liv hvor han ikke er halvparten hos meg!

Også ønsker jeg å kunne legge best mulig tilrette for at han får et godt forhold til babyen.

[Nolea]

 

Uff så leit ;(

 

Synd dere ikke får ordet opp. men siden  gutten er så stor, kan han si litt hvor han vil bo, ikke bestemme,men er de over 7 år kan de få et ord med, og over 12 år kan de bestemme selv,men dere må høre litt på gutten også, hvis han ønsker og være 50/50 hos dere,så dere la han få det, vil han bo hos faren bør du slippe taket,men du skal jo få se gutten så mye du vil. mens for babyen må jo han være hos deg til han er i alle fall ferdig ammet, og så kan jo faren ha babyen anhver helg og en gang i uka,det ordet seg,men ikke tenkt på deres behov,men sett guttens behov først, veldig ofte vi voksene glemmer det.

 

Jeg sa bare det jeg mente, håper ikke du hi tar det ille opp,for det er ikke det som var hensikten

Jeg er helt enig med deg. Vi har ikke snakket med sønnen vår om dette enda. Vi må finne en riktig måte å gjøre det på. Jeg vet han kommer til å ta dette tungt, og jeg frykter at han vil ha vansker med å uttrykke sine ønsker og tanker for hva han vil, i fare for å "såre" mor eller far. Han har ei tante som han er svært knyttet til og tenker kanskje det kan være greit å la han snakke med henne, evt noen andre om sine tanker og slikt. Jeg ønsker selvfølgelig det beste for han, selv om jeg ikke ser for meg et liv hvor han ikke er halvparten hos meg!

Også ønsker jeg å kunne legge best mulig tilrette for at han får et godt forhold til babyen.

Jeg mente ikke at ikke han skal få snakke med oss også, det kunne missforstås det jeg skrev om tanta, så jeg nå :/

[Anonym bruker]

Hvordan er faren den eneste som kan sitte med huset når du jobber fullt og han er ufør?

 

Anonymous poster hash: 1cb66...a0f

[Anonym bruker]

Hvordan er faren den eneste som kan sitte med huset når du jobber fullt og han er ufør?Anonymous poster hash: 1cb66...a0f

Det lurte jeg også på. Høres rart ut?

 

Anonymous poster hash: 72f81...850

[Anonym bruker]

Hvis mannen er noen Lunde ok og i stand til å sette barnas behov foran sine egne (og da både Ønnen og den ufødte), så bør han gå med på at dere bytter på å bo i huset til du finner noe du har råd til i nærheten.

 

Har dere vært på Familievernkontoret? Det må dere, de kan hjelpe til å megle frem en god løsning.

 

Du bør dra til fastlegen og fortelle hvordan du har det. Delvis sykmelding kan være en god ide.

 

Lykke til! Håper det ordner seg for deg.

 

Anonymous poster hash: 456d4...395

[Stella Maris]

Ville tatt kontakt med helsestasjonen. Der kan helsesøster gi deg god støtte, evt hjelpe deg i kontakt med noen andre å prate med. Mtp situasjonen din så kan det jo tenkes at du lettere kan få en fødselsdepresjon i forkant av eller etter fødsel. Da kan det være greit at du allerede har fått en grei dialog med noen på helsestasjonen. Jeg ville også fått en sykemelding, om ikke 100% så delvis til du får hodet litt over vann. Dere må også ta kontak med familievernkontoret for samtale. Det er noe alle som har barn sammen og går fra hverandre, må. det kan jo hende det kan være greit å ha de som samtalepartner i stedet for Helsestasjonen siden dere likevel må snakke med dem.

 

Har dere muligheter for å bo sammen i en overgangsfase, sånn at du ikke må rushe ut av huset og finne deg noe du kanskje ikke synes er greit på sikt? Få brukt litt tid på å finne en ny plass å bo? På samme måte kan det jo hende at det kan være en bedre overgang for gutten deres? Dette er det bare du som vet, siden det er du og dere som kjenner situasjonen deres, og ikke minst barnet deres.

 

For en utrolig kjip situasjon å havne i. Håper ting ordner seg for deg og dere på en sånn måte at dere alle kan ha det greit. Se om du ikke kan finne en du kan prate med, venninne, familiemedlem, og ikke vent for lenge. Vonde tanker og følelser å bære på alene.

 

Masse lykke til, og en god klem din vei!

[Anonym bruker]

Hvis dere ikke har vært på familievernkontoret er det første steg.

 

Har han kjøpt deg ut av huset? Hvordan har en ufør mann råd til å sitte med hus, du jobber jo fulltid?

 

Er et par ting jeg ikke helt skjønner.. Hvorfor kan ikke han flytte? Forstår ikke hvorfor han vil kaste ut to barn og mora til barna hans.

Anonymous poster hash: 57f6d...64e

[Nolea]

Ville tatt kontakt med helsestasjonen. Der kan helsesøster gi deg god støtte, evt hjelpe deg i kontakt med noen andre å prate med. Mtp situasjonen din så kan det jo tenkes at du lettere kan få en fødselsdepresjon i forkant av eller etter fødsel. Da kan det være greit at du allerede har fått en grei dialog med noen på helsestasjonen. Jeg ville også fått en sykemelding, om ikke 100% så delvis til du får hodet litt over vann. Dere må også ta kontak med familievernkontoret for samtale. Det er noe alle som har barn sammen og går fra hverandre, må. det kan jo hende det kan være greit å ha de som samtalepartner i stedet for Helsestasjonen siden dere likevel må snakke med dem.

 

Har dere muligheter for å bo sammen i en overgangsfase, sånn at du ikke må rushe ut av huset og finne deg noe du kanskje ikke synes er greit på sikt? Få brukt litt tid på å finne en ny plass å bo? På samme måte kan det jo hende at det kan være en bedre overgang for gutten deres? Dette er det bare du som vet, siden det er du og dere som kjenner situasjonen deres, og ikke minst barnet deres.

 

For en utrolig kjip situasjon å havne i. Håper ting ordner seg for deg og dere på en sånn måte at dere alle kan ha det greit. Se om du ikke kan finne en du kan prate med, venninne, familiemedlem, og ikke vent for lenge. Vonde tanker og følelser å bære på alene.

 

Masse lykke til, og en god klem din vei!

Tusen takk for svarene jeg får. Angrer ikke på at jeg skrev her inne.

Vi har ikke kontaktet familievernet enda, bare ikke kommet så langt i prosessen.

 

Jeg har idag bestemt meg for å kontakte en jordmor som jeg har vært til en gang. Hun likte jeg veldig godt og håper kanskje hun kan være en å snakke litt med. Hun kan kanskje sykemelde meg litt?

 

Jeg har også bestemt meg for å ikke haste med å finne ny bolig, selv om jeg akkurat nå ønsker meg ut av dette hus. Kommer til å følge med på boligmarkedet og krysse alt jeg har for at det skal komme noe passende for meg

 

Barnefaren er helt ok. Foreløpig ikke noe tull og vanskeligheter fra hans side. Han sier han ønsker det beste for barna. Selv om det helt klart føles som om det er jeg som er den store taperen her. Han får jo beholde hjemmet vårt, som sagt like ved skolen og vennene til gutten vår. Han kan i større grad "slappe av" mer enn jeg kan..

[Nolea]

Hvis dere ikke har vært på familievernkontoret er det første steg. Har han kjøpt deg ut av huset? Hvordan har en ufør mann råd til å sitte med hus, du jobber jo fulltid? Er et par ting jeg ikke helt skjønner.. Hvorfor kan ikke han flytte? Forstår ikke hvorfor han vil kaste ut to barn og mora til barna hans. Anonymous poster hash: 57f6d...64e

Det er ikke slik at han kaster oss ut! Hvertfall ikke barna. Vi kommer nok til å prøve å kunne ha en slik 50/50 ordning.

Han har ikke alltid vært ufør. Han har oppsparte midler og han hadde fra før et nedbetalt hus som han solgte og dermed hadde masse egenkapital til vårt hus. Han kan mulig klare å beholde huset. Det hadde ikke jeg kunnet.. Dessverre.