Så lei! Toåringen ødelegger alt vi har i hus!!

[Anonym bruker]

Er deres små så destruktive? Alt av filmer, bøker og leker ødelegges. Alt pirkes og plukkes på, eller blir kastet i gulvet i sinne. Så lei!!!

 

Anonymous poster hash: 2d80c...253

[Anonym bruker]

Min er ikke sånn, men det er ikke unormalt. Han har et par små venner som er sånn som du beskriver, så vi må rydde bort alt som ikke er veldig solid av leker og andre ting når de skal komme på besøk. Det går nok over når de blir større.

Anonymous poster hash: 93967...238

[Anonym bruker]

lek med barnet. Flytt fokus. Ta rolig bort det som er på vei til å bli ødelagt.

Anonymous poster hash: 1b6ab...847

[Tjofsen]

Her i huset har ingenting blitt ødelagt. Har en frøken som alltid har vært forsiktig med lekene sine.

[Anonym bruker]

Du må innse at små barn ikke gjør ting fordi de ønsker å ødelegge ting, de er nysgjerrige! Vi har hatt to gutter, som i den alderen, var notoriske på å røre på alt! For å unngå at ting blir ødelagte og at man hele tiden må kjefte slik at det blir dårlig stemning så gjorde vi noe med det. Rydd bort alt du er redd for i en periode. Vi satt barnesikringer (kjøpt på ikea) på alle skapdører slik at guttene ikke kom til. Fjern pyntegjenstander og løse gjenstander for en periode.

 

Ha leker lett tilgjengelig. Sett i gang lek ved å lek litt sammen med barnet og trekk deg ut når barnet er godt i gang.

 

Gjør grep nå før gutten din blir opplært til at han er slitsom, slem osv.

 

Anonymous poster hash: 18d1e...b65

[☆☆☆]

Det er ikkje alt som får like forsiktig behandling, nei. Men ho på 10 mnd er verre.

[Appelsinpiken]

Jepp. Vi har en som var forsiktig og en som er en skikkelig bulldoser. Samme oppdragelse

[Anonym bruker]

Hahah, høres kjent ut, nr 1 her var sånn. Måtte strippe huset for alt han nådde opp til. Utrolig kjedlig, huset så jo helt sterilt ut. Heldigvis er det bare for en periode, dvs nå er han 4 og er fortsatt ikke forsiktig med lekene sine (kan ikke si så mye da..mamma sier jeg var helt lik ).

Jenta på sanrt 2 er totalt motsatt, har aldri ødlagt en ting og rører ikke pynten min.

Anonymous poster hash: 3886a...762

[Anonym bruker]

Jepp - tredjemann på ett år er akkurat som de to første, og jeg hadde helt glemt (fortrengt?;-)) hvor frustrerende det var.. Umulig å pynte hjemmet med blomster, lys etc, ALT skal rives ned - EKSTREMT nysgjerrig type😁😀 Klatrer overalt så det hjelper ikke å sette ting opp, og idag klarte han atpåtil nesten å komme seg ut av lekegrinda - rakk akkurat å ta imot ham når han holdt på å ramle ut (med hodet først...). Og leker finnes ikke interessant - det er alt det andre.. Nei, skulle hatt et ekstrem-minimalistisk inventar og polstrede vegger og gulv et par år nå...😅

 

Anonymous poster hash: 48fc6...3e0

[Anonym bruker]

Dere som har slike barn,setter ikke nok grenser rett og slett. mine var LANGT fra slik

Anonymous poster hash: e7040...175

[Modesty Blaise.]

 

Dere som har slike barn,setter ikke nok grenser rett og slett. mine var LANGT fra slik

 

Anonymous poster hash: e7040...175

Også er det noen av oss som mener at jobben til et lite barn er å utforske, finne ut ting, teste egne grenser og være nysgjerrig...

 

Selvfølgelig mener jeg ikke st det er ok at de ødelegger alt rundt seg. Men at de er nysgjerrige og vil plukke på ting når de er så små. Helt supert, det lærer de masse av

[Anonym bruker]

 

Dere som har slike barn,setter ikke nok grenser rett og slett. mine var LANGT fra slik

 

Anonymous poster hash: e7040...175

 

Ye, right   Folk som sier sånt aaaner ikke hva de snakker om

 

Anonymous poster hash: 571b1...7e6

[Anonym bruker]

Ble tipset om å fjerne alt som kunne bli ødelagt eller man var litt redd for, også setter man frem gravid gjenstander en etter en. Da er det ikke så mye spennende å utforske på en gang også lærer kansje ungen at den gjenstanden skal man ikke ødelegge. 

Anonymous poster hash: d5249...554

[Anonym bruker]

Det jeg ikke forstår her... Og JA, jeg har barn selv! Hvorfor skal man ikke si nei, og lære barna at de ikke skal plukke på f.eks. blomster og lys og andre pyntegjenstander. Det finnes da mange andre måter å være nysgjerrig og undersøkende på enn å rive ned alt de ser på bord/benker/hyller! Interessante og utviklende leker, spennende bøker, lærerike turer i naturen osv. En viktig ting med det å være forelder er faktisk å sette ned foten for uønsket oppførsel! Ikke minst for barnets egen del... For sånne barn som enkelte av dere beskriver, som ikke kan la noen ting være i fred, er faktisk barn som andre gruer seg til å få besøk av Og til syvende og sist går det ut over BARNET at ikke foreldrene har lært dem å oppføre seg på en slik måte at andre mennesker syns de er ok å være sammen med. Man snakker om å respektere barnet, og SELVSAGT skal man det, men barnet skal også læres opp til å respektere andre og deres eiendeler! Og dette må starte når barna er små!

Anonymous poster hash: 206f7...ac5

[Anonym bruker]

Og for å komme tilbake til overskriften her: Den mammaen som skriver dette er LEI av måten barnet oppfører seg! Så her er det jo faktisk ikke snakk om å synes det er greit at barnet plukker og ødelegger... (samme som anonym i kommentaren over her)

 

Anonymous poster hash: 206f7...ac5

[Anonym bruker]

I min omgangskrets er det en sterk korrelasjon mellom slike barn som du beskriver og uengasjerte foreldre. Oppdra barnet ditt, OG underholder det. Lær de å bruke fantasien på en god måte. Det er din oppgave...

 

Anonymous poster hash: 692bd...7f8

[Anonym bruker]

Er deres små så destruktive? Alt av filmer, bøker og leker ødelegges. Alt pirkes og plukkes på, eller blir kastet i gulvet i sinne. Så lei!!!

 

Anonymous poster hash: 2d80c...253

Flytt det da vi har barnesikret alle skuffer (absolutt alle!), dolokket har lås, et par dører har hasper høyt oppe, resten må plasseres høyt det som ligger i hodehøyde må vi tåle at blir kastet rundt. Ingenting som er morsommere enn å base i skittentøy... Eneste vi har absolutt nulltoleranse på er å fikle med komfyren. Vi har gitter foran glasset og komfyrbeskytter, men likevel..

 

Anonymous poster hash: bda53...8bf

[Anonym bruker]

Og hva lærer barnet av at alt flyttes bort eller sikers? Hvorfor ikke heller lære det at nei betyr NEI, og at mamma og pappas ting er det ikke lov å røre? Om alt flyttes høyere opp f.eks. utfordrer man jo bare barnet til å KLATRE for å nå det. Om alt sikres utfordrer man barnet til å prøve å overvinne hindringene. Selvsagt skal man sikre FARLIGE ting, som glovarme vedovner o.l. for SMÅ barn som ikke skjønner faren, men en 2-årong er mer enn stor nok til å forstå et nei! Utsagn som "det som ligger i hodehøyde må vi tåle at blir kastet rundt"... HVORFOR skal man tåle det??

Anonymous poster hash: 206f7...ac5

[Sint naken biltyv]

Jepp. Vi har en som var forsiktig og en som er en skikkelig bulldoser. Samme oppdragelse

Samme her.

[Anonym bruker]

Og hva med ting som ikke kan sikres eller flyttes? Om barnet ikke har lært seg hva "nei ikke lov å røre" betyr, hva da den dagen 2-åringen vil "utforske" og tar en stein og "tegner" på naboens bil for å se hva som skjer? Selvsagt vet jeg at alle oppegående foreldre da ville stoppet barnet, men det ville vært mye vanskeligere for barnet å forstå om alt annet det klarer å få tak i er lov å røre og herje med.

 

Anonymous poster hash: 206f7...ac5

[Anonym bruker]

 

Og hva lærer barnet av at alt flyttes bort eller sikers? Hvorfor ikke heller lære det at nei betyr NEI, og at mamma og pappas ting er det ikke lov å røre? Om alt flyttes høyere opp f.eks. utfordrer man jo bare barnet til å KLATRE for å nå det. Om alt sikres utfordrer man barnet til å prøve å overvinne hindringene. Selvsagt skal man sikre FARLIGE ting, som glovarme vedovner o.l. for SMÅ barn som ikke skjønner faren, men en 2-årong er mer enn stor nok til å forstå et nei! Utsagn som "det som ligger i hodehøyde må vi tåle at blir kastet rundt"... HVORFOR skal man tåle det??

 

Anonymous poster hash: 206f7...ac5

Jeg ble definert som arrogant siden jeg ikke klarte å sette meg inn i et annet menneskes situasjon i en annen tråd her i dag.

 

Dette tar jeg virkelig til meg innser at det er diverse jeg bør sette meg inne.

 

Så herved kaster jeg ballen videre til deg anonym. Du utviser en voldsom arroganse med å bagatellisere som du har gjort her. Alle barn er ikke like og skjønner ikke alt like lett. Hvorfor skal dette barnet da måtte vokse opp i et evinnelig gnål og kjefting bare fordi krystallvasene absolutt skal stå på nederste hylle...?

 

Anonymous poster hash: ca5d3...2e8

[Modesty Blaise.]

 

Og hva lærer barnet av at alt flyttes bort eller sikers? Hvorfor ikke heller lære det at nei betyr NEI, og at mamma og pappas ting er det ikke lov å røre? Om alt flyttes høyere opp f.eks. utfordrer man jo bare barnet til å KLATRE for å nå det. Om alt sikres utfordrer man barnet til å prøve å overvinne hindringene. Selvsagt skal man sikre FARLIGE ting, som glovarme vedovner o.l. for SMÅ barn som ikke skjønner faren, men en 2-årong er mer enn stor nok til å forstå et nei! Utsagn som "det som ligger i hodehøyde må vi tåle at blir kastet rundt"... HVORFOR skal man tåle det??

 

Anonymous poster hash: 206f7...ac5

Nå har jeg en 1 åring, og jeg regner med st hun forstår eller godtar nei mer i løpet av det neste året

Men jeg syns det har lett for å bli så fryktelig mange nei i løpet av en dag. Selvølgelig sier vi nei når hun spiser på stikkontakter og drar i ledninger. Og det er nei til varmeovner, nei til å kaste maten på gulvet, og nei til å stikke hånda ned i vannglasset for å plaske. Også kommer blir det nei til å kaste ting ned i do, åpne opp søppeldunken... Og da er det kjapt 10 nei i løpet av en time eller to.

 

Så da ser jeg ikke behovet for å si nei ennå når hun fikler med fjernkontrollen, eller koser seg med å dra ut kokebøker av hylla for å le av bildene. Eller gå en tur med kjøkkenstolene, og hente visper is sleiver i skapet....

Jeg ser ikke at det gjør noe ennå, og det vil gå over. Hun har masse grenser for hva hun kan og ikke kan. Så ja, jeg tåler sånt rot fordi jeg ser at hun lærer noe av å få utforske mye av det hun har lyst til...

[Anonym bruker]

Kjære vene, hvorfor gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig? Min gutt har aldri ødelagt noe særlig, men plukke på ting, dra i duker osv har han vært fæl til.

 

Vi ryddet bort alt i stedet for å løpe rundt og si nei hele tiden. På et tidspunkt (tror han var ca 2,5 år) satte vi alt tilbake, la duker på bordet og satt frem blomster igjen osv, og han rørte ingenting. Det var ikke interessant lenger. Helt uten at vi har måttet si tusen nei om dagen siden han begynte å reise seg opp.

 

Hvorfor jobbe så hardt hver eneste dag for noe man kan få helt gratis om en stund?

Anonymous poster hash: 93967...238

[Anonym bruker]

Klart man ikke skal si nei hele dagen! Det trenger man heller ikke når barnet har lært at pyntegjenstander osv ikke er lov å røre. Barn forstår mye mer enn vi voksne tror, og de skjønner fort hva som er forbudt hvis de voksne rundt dem er tydelige og konsekvente. Og moren i tråden syns jo ikke det er greit at 2-åringen hennes plukker og ødelegger alt! Derfor blir det jo helt feil å argumentere med at "jeg syns det er greit at mitt barn plukker og utforsker ting". Dette har ingenting med arroganse å gjøre. Heller ikke å ikke kunne sette seg inn i andres situasjon! Det er jo nettopp fordi jeg forstår situasjonen til HI jeg råder til å lære barnet til å respektere et NEI fra de voksne. Jeg har flere barn selv, og hver eneste uke er det mange barn innom vårt hjem. Jeg har enda til gode å møte en 2-åring som ikke respekterer det når jeg forklarer at "dette er mitt, dette får du ikke lov å røre", og viser dem hva de HAR lov å røre. Og jeg har da aldri påstått at man skal ha krystallvaser i nederste hylle! Her var det snakk om at ALT ble ødelagt, og alle ting kan da ikke plasseres omtrent oppunder taket i et hjem! Hverdagen blir mye enklere, tor meg, når barnet lærer hva som er lov å røre og ikke. Mine barn får IKKE mye "kjeft" i løpet av en dag, for de VET hva som er lov og ikke lov. Og respekterer det

Anonymous poster hash: 206f7...ac5

[Anonym bruker]

Er deres små så destruktive? Alt av filmer, bøker og leker ødelegges. Alt pirkes og plukkes på, eller blir kastet i gulvet i sinne. Så lei!!!

 

Anonymous poster hash: 2d80c...253

Om det er leker barnet ødelegger ville jeg faktisk tatt dem bort og forklart at "om du ikke leker pent med lekene dine, må mamma ta dem bort en stund". Tenker at om dette gjøres konsekvent vil barnet etter hvert forstå at ting skal behandles pent.

 

Anonymous poster hash: 206f7...ac5