Noen som har forlatt mannen pga uenighet om antall barn?

[Anonym bruker]

Har håpet i 5 lange år på at mannen skal være klar for en til. Han slapp bomba idag pm at det blei ingen flere. Hvis jeg skulle ha flere fikk jeg finne meg en annen mann som han så fint sa. Er så redd for å ende opp bitter pga jeg "kun" fikk 1 barn. Og er samtidig redd for å bryte opp. Hjerteknust i kveld..

 

Anonymous poster hash: 6975f...0c3

[Kyllingbein]

Tja. Tror jeg ville valgt å gå faktisk. Du har bare et barn og hvis det er viktig for deg med flere er det lettere nå. Det er lettere å finne seg ny mann med bare et barn og det er lettere å tilpasse seg uansett utfall.

[Anonym bruker]

Jeg vurderte det samme, for min samboer ville heller ikke ha flere enn et barn. Men før jeg bestemte meg sa han en dag helt ut av det blå:

Jeg ser det er viktig for deg å få et barn til, og det er sikkert bra for mini å få et søsken, så selv om jeg strengt talt ikke vil ha flere, så kan vi prøve en til.

 

Nå er jeg gravid!

 

Jeg tenker at din man ikke vektlegger dine behov høyt nok. Det blir litt egoistisk. Så da må du velge, enten å være ego selv og tenke på deg, siden han ikke gjør det, eller å bli værende å leve et litt du føler er ukomplett.

 

Anonymous poster hash: f64c5...c54

[kiki1980]

Et barn er for lite,ja ville gått!spørsmålet er hvor gammel er dere. Om dere er unge ennå,ville jeg ventet litt til for å se om han forandrer meningen.

[Anonym bruker]

Jeg skal ha 3 barn,mannen er usikker. Så vi får se. Det er SÅ viktig for meg!

 

Anonymous poster hash: 1c789...59d

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok gjort det om det var viktig nok for meg. Vi har bare ett barn, men vi har ikke kapasitet til mer. Vi hadde nok kunnet hatt to hvis mannen hadde vært i stand til å bidra like mye som meg, så akkurat det er litt småirriterende. Samtidig leser jeg jo rett som det er her inne at man ikke bør få flere barn enn man kan klare alene, så da er det nok riktig for oss å stoppe på ett barn uansett.

 

Men hadde han ikke villet ha barn i det hele tatt, så hadde jeg gått, det er det ingen tvil om.

Anonymous poster hash: f38ed...058

[SuperFries]

Dere vil bryte opp familien, og splitte far og barn for å få flere barn? Hvor egoistisk er ikke det?! Det er iallefall ikke til barnas beste!

[Anonym bruker]

Jeg og mannen er uenige om antall barn, men det har da aldri falt meg inn å reise fra han pga dette! Skal barnet vårt lide fordi mamma og pappa er egoistiske? Det å være gode foreldre er å sette sin egen egoisme til side for å gjøre det beste for de barna man har!

 

Anonymous poster hash: 6038a...1ac

[mamma_til_verdens_beste]

Har du og barnet det best sammen med barnets far, eller vil dere ha det bedre om du får et barn til, og barnet et halvsøsken?

 

Jeg for min del er ikke så glad i dine/mine/våre barn og vil kun ha barn med en person enten det hadde blitt 1 eller flere barn.

 

Har vært åpen med samboer siden vi traff hverandre omtrent at jeg ser for meg å få bare ett barn, kanskje to. På tross av at han hele tiden har sagt han vil ha tre barn så har han blitt værende. Det er helt uaktuelt for meg.

 

Trodde man snakket om sånne ting før man fikk barn.

 

Men når du bare har ett barn så kan jeg skjønne om du ikke vil bli i forholdet mer. Bare husk på at valget du tar også går utover barnet du allerede har.

[Anonym bruker]

Dere vil bryte opp familien, og splitte far og barn for å få flere barn? Hvor egoistisk er ikke det?! Det er iallefall ikke til barnas beste!

 

Nå, det kommer vel litt an på. For meg var søsknene mine mye viktigere i oppveksten min enn faren min, som aldri var hjemme. (Og når han først stakk innom så var han bare sint og sur.) Jeg hadde nok ikke merket så mye forskjell om foreldrene mine ikke var sammen.

 

Anonymous poster hash: f38ed...058

[☆☆☆]

Kunne gått om mannen ville hatt null barn. Men å bryte opp om eg hadde eit barn ville sitte lengre inne enn dette.

[Anonym bruker]

Tenk på det barnet du har fra før før du tenker på å bryte opp. Synes på en måte at mannen din er urimelig dersom han bare har bestemt seg for ikke å få flere uten å diskutere med deg. Tenker at hans grunner til ikke å få flere må være tungtveiende i forhold til ditt ønske om flere. 

Anonymous poster hash: b9fe1...b52

[Anonym bruker]

HI her, jeg kommer nok ikke til å forlate han direkte pga barnet jeg ikke får. Jeg trodde med årene at jeg kunne leve med det, men til min store sorg kjenner jeg bitterheten vokse. Ønsker ikke å splitte familien. Men jeg kan ikke gå rundt som ei bitter kjerring, er ikke bra for mann og barn det heller. Er sårt dette.

 

Anonymous poster hash: 6975f...0c3

[kiki1980]

Jeg ønsker tre,har to. Mannen er fornøyd med to men kan tenke seg tre,vi får se om det lar seg gjøre. Jeg er ikke imot to men ville aldri aldri gått med på ett barn. Det er så viktig for meg! Jeg var klar på det før vi ble sammen. Jeg har følelse at de fleste har avgjort hvor mange barn de ønsker. Alt annet er justerbart. Om han sa klart ifra før ekteskap at han ønsker ett,da er det din feil og du må respektere han.

Endret 13. september 2014 av kiki1980

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt, HI. Det må være veldig vondt å ønske seg flere barn så høyt, og så ikke kunne få det. Jeg hadde nok gått fra han, følelsene forsvinner jo også etter hvert når dere er uenige om en så viktig ting....

Anonymous poster hash: 8929f...f5d

[Anonym bruker]

Har håpet i 5 lange år på at mannen skal være klar for en til. Han slapp bomba idag pm at det blei ingen flere. Hvis jeg skulle ha flere fikk jeg finne meg en annen mann som han så fint sa. Er så redd for å ende opp bitter pga jeg "kun" fikk 1 barn. Og er samtidig redd for å bryte opp. Hjerteknust i kveld..

 

Anonymous poster hash: 6975f...0c3

 

Å gjøre barnet deres til skillsmissebarn pga dette er toppen av egoisme. Enkelte brude ikke fått barn. 

 

Anonymous poster hash: 4d04f...706

[Anonym bruker]

Jeg hadde gått.

 

Det er bare du som kan leve ditt liv slik at du og dine rundt deg kan ha det bra. Jeg mener at jeg har krav på å være lykkelig. Hadde mannen min sagt at om jeg skulle få flere barn måtte jeg få det med en annen hadde jeg gjort akkurat det. Lite respektfullt av han..

 

Etter at vi fikk 1.mann ville ikke mannen ha flere.. Greit nok, jeg ventet litt (2 år). Til slutt sa han at det beste han kunne gi meg var at vi kanskje kunne vurdere 1 til om 10 år. Jeg takket han for at han var ærlig, forklarte mine tanker rundt dette og sa at jeg kom til å gå. Hele meg verket etter flere barn og jeg visste at jeg måtte ha flere barn for å selv føle meg komplett.

 

Han ga seg, og nå har vi 3 barn, og nå er det han som vil ha flere 😜

 

Anonymous poster hash: ccb43...447

[Anonym bruker]

Jeg hadde gått.

 

Det er bare du som kan leve ditt liv slik at du og dine rundt deg kan ha det bra. Jeg mener at jeg har krav på å være lykkelig. Hadde mannen min sagt at om jeg skulle få flere barn måtte jeg få det med en annen hadde jeg gjort akkurat det. Lite respektfullt av han..

 

Etter at vi fikk 1.mann ville ikke mannen ha flere.. Greit nok, jeg ventet litt (2 år). Til slutt sa han at det beste han kunne gi meg var at vi kanskje kunne vurdere 1 til om 10 år. Jeg takket han for at han var ærlig, forklarte mine tanker rundt dette og sa at jeg kom til å gå. Hele meg verket etter flere barn og jeg visste at jeg måtte ha flere barn for å selv føle meg komplett.

 

Han ga seg, og nå har vi 3 barn, og nå er det han som vil ha flere 😜

 

Anonymous poster hash: ccb43...447

[Anonym bruker]

Forpliktelsen for det barnet som er født og som lever burde veie tyngre enn eget ønske om flere barn. Å holde familien til barnet sammen burde være første pri.

Kan ikke fatte at man vil gjøre barnet til skillsmisse barn og kanskje et 50/50-barn kun for å få nytt barn med en annen mann!

 

Anonymous poster hash: 4f468...52c

[Anonym bruker]

Du har et svært høyt ønske om å få ett barn til, barnet ditt har et svært høyt ønske om en familie der far og mor bor sammen. Hvem får ønsket sitt? Du får prioritere som du synes best, men du setter nok ditt eget behov foran barnet sitt dersom du går på grunn av dette. 

Anonymous poster hash: d038c...8a4

[Hjertefru]

Hva er det som gjør da at han bare vil ha et barn? Her må han ha vektige grunner tenker jeg.

Hvis ikke er han en stor egoist både med tanke på deg og barnet deres, som ikke får sjansen til å få søsken. Lite framsynt av ham.

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon, men jeg ville ALDRI prioritert ett evt ufødt barn foran det barnet jeg har!! Makan til egoisme altså. Du vet jo ikke en gang om det blir flere barn.

 

Anonymous poster hash: 7d1bd...761

[Anonym bruker]

 

 

Dere vil bryte opp familien, og splitte far og barn for å få flere barn? Hvor egoistisk er ikke det?! Det er iallefall ikke til barnas beste!

Nå, det kommer vel litt an på. For meg var søsknene mine mye viktigere i oppveksten min enn faren min, som aldri var hjemme. (Og når han først stakk innom så var han bare sint og sur.) Jeg hadde nok ikke merket så mye forskjell om foreldrene mine ikke var sammen.

 

Anonymous poster hash: f38ed...058

Ja, og for min del var fosterforeldrene mine viktigere enn mamma i oppveksten. Så da er det ikke så farlig å ha en voldelig mor og gode fosterforeldre da, ifølge din logikk?

 

Anonymous poster hash: 7d1bd...761

[LillaGorilla♥♥]

For meg er de barna jeg har viktigere enn et barn jeg evt kan få, så jeg ville aldri forlatt faren til mitt/mine barn bare pga dette, med mindre han også var en dårlig far for dem eller en talentløs ektemann. Rett og slett fordi mitt barns behov og ønsker om å ha mamma og pappa som bor sammen og er en familie trumfer mine behov for evt flere barn.

[Anonym bruker]

Et barn er for lite,ja ville gått!spørsmålet er hvor gammel er dere. Om dere er unge ennå,ville jeg ventet litt til for å se om han forandrer meningen.

Ett barn er for lite? Sier hvem? Lurhue...

 

Anonymous poster hash: a90c4...d66