Er så fryktlig ensom

[Anonym bruker]

Ble forlatt brått og brutalt i fjor, til fordel for en annen dame. Vår yngste var da 2 uker.

 

Det har skjedd en god del i løpet av dette året. Og lever i usikkerhet enda.

 

Vil jo ikke ha han tilbake, men er utrolig ensom. Dette går igjen utover ungene. 

De er ikke hos far i det hele tatt, da han ikke vil ha noe med dem og gjøre.

 

Vil ikke ha det sånn. Mistet mange venner pga av bruddet. Vi var sammen i 11 år og hans venner ble mine venner, men nå er de borte. Jeg har mine egne venner, men de har sine egne familier, barn og et hektiskt liv. Så jeg ser de ikke så ofte.

 

 

Kan det ikke komme en drømme mann inn i livet mitt? en ansvarsfull omsorgsfull og rakrygget mann.

 

Sørger fortsatt over at min familie ble revet vekk og over alle vennskap som gikk tapt.

Anonymous poster hash: 254d2...941

[kaklemor]

Wow. Noen ganger kan man bare ikke skjønne hvordan slike ting skjer!

 

En stor klem til deg.

 

Har du familie i nærheten?

[Monica]

Har du familie du får hjelp av?

 

Og for en drittsekk av en mann, må være grusomt og oppleve noe sånt, ikke bare sviket mot deg, men mot sine egnene barn.

Sender mange klemmer.

 

Og kanskje du kan få noen nye venner her. Kanskje andre som er enslige mødre. Hvor bor du?

[Anonym bruker]

Synes du skal vise innlegget ditt til dine venner, da bør de sette sitt eget litt til side og være sammen med deg og dere. Men om de ikke vet akkurat hvordan du har det, får de heller ikke muligheten til å vise at de ønsker å være der for deg.

 

Anonymous poster hash: 36d33...09b

[Anonym bruker]

Jeg har pratet mye med de, og jeg kan godt prate, men jeg er ikke god på å vise følelser. 

Har måttet holde meg opp for ungene. har ikke kunnet bare legge meg ned og gråte. Haar ikke kunnet komme meg ut og bare være meg.

 

Jeg er vaærtnt til og være der for andre, ikke at andre må være der for meg. Er veldig selvstendig og det er ingen god følelse og MÅ ha noen.

Har vært avhengig av hjelp til og få ordnet praktiske ting. lån osv. Liker ikke og måtte be om hjelp annet en til barna.

 

vi er mye sammen med min og barnas nærmeste familie. Men det er ikke nok for meg

 

Sørger så veldig over det som skulle vært, og de jeg så på som veldig gode venner.

Anonymous poster hash: 254d2...941