Jeg har ikke sett barnet mitt denne uka :(

[Anonym bruker]

Jeg har en krevende jobb med lange dager og jeg reiser en del. Jeg har ikke sett gutten min på 15 mnd. siden mandag. Jeg drar som regel på jobb før han står opp og jeg har jobbet sent hver dag denne uka

Har ikke sett ham våken siden mandag kveld. Nå er jeg på vei utenbys på et arrangement og er ikke tilbake før i morgen kveld. Jeg vil plutselig bare hjem, men det er umulig!

Det har gått veldig bra lenge, men i morges ble jeg så lei meg og gråt på toalettet på jobb. Føler meg som verdens verste mamma! Savner plutselig ham og mannen min voldsomt.

Jeg vet at han har det kjempefint med pappaen sin og at han stortrives i barnehagen, men jeg er så trist og lengter meg nesten syk

Føler meg som verdens største egoist og har så dårlig samvittighet.

 

Anonymous poster hash: 76805...682

[Anonym bruker]

Tror du kommer til å angre resten av livet ditt om du ikke gjør noen endringer... Men det er bare min mening.

 

Anonymous poster hash: dc338...c97

[Anonym bruker]

Jobber selv turnus med mye kveldsvakter. Kjenner følelsen. Selv om jeg rekker å se barna såvidt det er om morgenen når jeg jobber kveld (de er skolebarn nå, men jobbet turnus også da de var mindre).

 

Er det denne uka spesielt som er ille eller er det så mye jobbing hver uke? Kanskje du har opparbeidet deg avspasering du kan ta ut og dermed få mer tid med barnet til uka?

Dersom det er denne uka som er ekstra ille, er jeg helt sikker på at dette er ikke for deg, men at det går helt fint for sønnen. Om hver uke er slik, bør du vurdere om det er noe du kan gjøre for å endre det. Litt ned i stilling? Jobbe hjemmefra om kvelden etter leggetid?

 

Anonymous poster hash: f8937...f8e

[Anonym bruker]

Helt vanlig for skilte fedre, og skilte mødre med delt omsorg.

Jeg sier som man bruker å si her inne når mor skal bort på noe og har dårlig samvittighet for det: så lenge barnet er hos noen det kjenner går det bra! (Hvis ikke det bare gjelder når mor vil på jentetur da, men ikke når hun må jobbe...)

 

Anonymous poster hash: 53036...f81

[Anonym bruker]

Jeg har en krevende jobb med lange dager og jeg reiser en del. Jeg har ikke sett gutten min på 15 mnd. siden mandag. Jeg drar som regel på jobb før han står opp og jeg har jobbet sent hver dag denne uka

Har ikke sett ham våken siden mandag kveld. Nå er jeg på vei utenbys på et arrangement og er ikke tilbake før i morgen kveld. Jeg vil plutselig bare hjem, men det er umulig!

Det har gått veldig bra lenge, men i morges ble jeg så lei meg og gråt på toalettet på jobb. Føler meg som verdens verste mamma! Savner plutselig ham og mannen min voldsomt.

Jeg vet at han har det kjempefint med pappaen sin og at han stortrives i barnehagen, men jeg er så trist og lengter meg nesten syk

Føler meg som verdens største egoist og har så dårlig samvittighet.

 

Anonymous poster hash: 76805...682

Det er verre for deg enn barnet - han har pappan sin hjemme:) og dette regner jeg med er en unntaksuke. Det er helt naturlig å føle det slik som du gjør, men du er ingen dårlig mor selvom det er noen dager du ikke ser ham 😀

 

Anonymous poster hash: a4317...a07

[Anonym bruker]

 

Jeg har en krevende jobb med lange dager og jeg reiser en del. Jeg har ikke sett gutten min på 15 mnd. siden mandag. Jeg drar som regel på jobb før han står opp og jeg har jobbet sent hver dag denne uka

Har ikke sett ham våken siden mandag kveld. Nå er jeg på vei utenbys på et arrangement og er ikke tilbake før i morgen kveld. Jeg vil plutselig bare hjem, men det er umulig!

Det har gått veldig bra lenge, men i morges ble jeg så lei meg og gråt på toalettet på jobb. Føler meg som verdens verste mamma! Savner plutselig ham og mannen min voldsomt.

Jeg vet at han har det kjempefint med pappaen sin og at han stortrives i barnehagen, men jeg er så trist og lengter meg nesten syk

Føler meg som verdens største egoist og har så dårlig samvittighet.

 

Anonymous poster hash: 76805...682

Det er verre for deg enn barnet - han har pappan sin hjemme:) og dette regner jeg med er en unntaksuke. Det er helt naturlig å føle det slik som du gjør, men du er ingen dårlig mor selvom det er noen dager du ikke ser ham 😀

 

Anonymous poster hash: a4317...a07

Takk

Føler meg litt bedre. Det er litt unntakstilstand denne uka

 

Anonymous poster hash: 76805...682

[Anonym bruker]

Helt vanlig for skilte fedre, og skilte mødre med delt omsorg.

Jeg sier som man bruker å si her inne når mor skal bort på noe og har dårlig samvittighet for det: så lenge barnet er hos noen det kjenner går det bra! (Hvis ikke det bare gjelder når mor vil på jentetur da, men ikke når hun må jobbe...)

 

Anonymous poster hash: 53036...f81

Du har et veldig godt poeng

Tusen takk for svar. Jeg har bare vært borte i forbindelse med jobb. Ikke snakk om fornøyelser.

 

Anonymous poster hash: 76805...682

[Anonym bruker]

Han er hos pappaen sin å har det fint. Ingen problem.

 

Anonymous poster hash: 9cde7...68b

[ostepop123]

Av og til er det sånn. Jeg har det sånn innimellom også. Jeg tar det igjen ved å jobbe kortere dager når jeg kan (evt legge inn jobbing etter leggetid), og å bruke den tiden vi har sammen best mulig. Uansett er han jo sammen med pappaen sin og har det fint!

 

Tenk hvordan det var i for bare hundre år siden, hvor de aller fleste jobbet lange dager, 6 dager i uka. Leste nylig om en gutt med en mor som jobbet i et spinneri ved Akerselva. Han var alene hjemme hele dagen fra han var tre år eller deromkring. Leste også en gammel avisartikkel hvor man oppfordret mødre til ikke å fyre mens de små barna var alene hjemme på dagtid, ettersom det var bedre for dem å fryse enn å risikere faren for brann. Såeh. Dette går bra, tenker jeg!

[Anonym bruker]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet, kjære deg. Som du sier har han det sikkert strålende med pappaen sin

 

Men for din egen del (og for sønnen din sin del også forsåvidt) bør du prøve å endre hverdagen din så du får mer tid og overskudd til sønnen din. Da blir du sikkert mer fornøyd

 

Selv skal jeg ta ulønnet perm etter vanlig fødselspermisjon (har termin i desember..) og vente til dattera mi er 18 måneder med at hun skal begynne i barnehage og jeg tilbake til jobb. Da kommer både jeg og mannen til å jobbe rundt 80%. Vi har begge fleksible jobber med mulighet for hjemmekontor,samt fleksitid.

 

Du har ikke mulighet til å ordne deg mer fleksibilitet?

 

Anonymous poster hash: 4399b...65f

[Anonym bruker]

Av og til er det sånn. Jeg har det sånn innimellom også. Jeg tar det igjen ved å jobbe kortere dager når jeg kan (evt legge inn jobbing etter leggetid), og å bruke den tiden vi har sammen best mulig. Uansett er han jo sammen med pappaen sin og har det fint!

 

Tenk hvordan det var i for bare hundre år siden, hvor de aller fleste jobbet lange dager, 6 dager i uka. Leste nylig om en gutt med en mor som jobbet i et spinneri ved Akerselva. Han var alene hjemme hele dagen fra han var tre år eller deromkring. Leste også en gammel avisartikkel hvor man oppfordret mødre til ikke å fyre mens de små barna var alene hjemme på dagtid, ettersom det var bedre for dem å fryse enn å risikere faren for brann. Såeh. Dette går bra, tenker jeg!

😃ja det er et argument i debatten om å sende ettåringer i bhg! Alt var kanskje ikke bedre før.

 

Anonymous poster hash: a4317...a07

[Anonym bruker]

Dersom dette er normalen i jobben din bør du vel revurdere den nå som du har barn? Høres ikke ut som en jobb som er særlig forenelig med det å ha barn. Går selvfølgelig greit når pappaen er tilstede men det høres ikke helt holdbart ut på sikt, for noen av partene. Jeg har opplevd perioder med altfor mye jobbing - samt ulønna perm/deltid - forskjellen er sjokkerende stor, ser plutselig barna på tider av døgnet hvor jeg er opplagt og det er uvurderlig. Skjønner at ikke alle har mulighet til eller ønsker å prioritere på den måten, men min egen erfaring er særdeles positiv. Lykke til og ikke slit deg ut på jobb😉

 

 

Anonymous poster hash: fcf81...039

[Anonym bruker]

Dere som sier hun bør revurdere jobben sin; Hadde dere sagt det samme om det var en mann?

 

Anonymous poster hash: b2a4f...505

[Anonym bruker]

Helt vanlig for skilte fedre, og skilte mødre med delt omsorg.

Jeg sier som man bruker å si her inne når mor skal bort på noe og har dårlig samvittighet for det: så lenge barnet er hos noen det kjenner går det bra! (Hvis ikke det bare gjelder når mor vil på jentetur da, men ikke når hun må jobbe...)

 

Anonymous poster hash: 53036...f81

Tror ikke barnet vet forskjell på om mor et på jentetur eller jobb... Man skal da ikke ha dårlig samvittighet om man tar en langweekend i blant hvis barnet er med kjente og nære personer.

 

Anonymous poster hash: db459...50a

[Anonym bruker]

Dere som sier hun bør revurdere jobben sin; Hadde dere sagt det samme om det var en mann? Anonymous poster hash: b2a4f...505

Jepp, som jeg skrev over kommer både jeg og mannen til å jobbe redusert etter vi er ferdige med den utvidede permisjonen. Han har fleksitid i jobben sin, kan jobbe hjemmefra om han vil, og har mulighet til å være mye tilstedet med barnet. Det er viktig for oss begge to

 

Anonymous poster hash: 4399b...65f

[Anonym bruker]

Dere som sier hun bør revurdere jobben sin; Hadde dere sagt det samme om det var en mann?

 

Anonymous poster hash: b2a4f...505

Ja, det hadde jeg selvfølgelig. Fikk inntrykk av at dette var en helt vanlig uke for hi. Men om det var en unntaksuke, så skjønner jeg ikke at det er et problem i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: dc338...c97

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar Føler meg mye bedre.

Jeg har det slik 1-2 uker per måned i perioder.

 

Anonymous poster hash: 76805...682

[Anonym bruker]

Prøv å tenk på det sånn; når du sitter på gamlehjemmet og er 90 år. Hva kommer du til å angre på? Tid du mistet med barnet ditt eller tid du ikke var på jobb? Jeg vet hva mitt svar hadde vært ihvertfall.

 

Anonymous poster hash: 07343...f2e

[Anonym bruker]

Dere som sier hun bør revurdere jobben sin; Hadde dere sagt det samme om det var en mann?

 

Anonymous poster hash: b2a4f...505

HVIS mannen hadde uttrykt frustrasjon over situasjonen på samme måte som HI, så ja - selvfølgelig?!

 

Anonymous poster hash: fcf81...039

[Anonym bruker]

Prøv å tenk på det sånn; når du sitter på gamlehjemmet og er 90 år. Hva kommer du til å angre på? Tid du mistet med barnet ditt eller tid du ikke var på jobb? Jeg vet hva mitt svar hadde vært ihvertfall.

 

Anonymous poster hash: 07343...f2e

Men livet er ikke så svart/hvitt for de fleste. Man kan ikke bare velge ting man liker i frykt for å angre når man ligger på dødsleiet. Livet er ikke så enkelt. Ofte må man ofre ting man egentlig vil til fordel for hva som er smartest der og da.

 

Anonymous poster hash: 53036...f81

[Anonym bruker]

Må bare rose alle dere damer litt! Klikket meg inn på denne tråden og tenkte med meg selv at her kommer HI til å få gjennomgå... Men neida, bare hyggelige og konstruktive tilbakemeldinger!

 

Det finnes håp for menneskeheten ;-)

 

HI: Lykke til, tenker at det er lurt å sette seg ned å tenke over dette og tenke over hva DU egentlig vil og hvordan du best kan få det til sammen med familien din. Sikkert lettere å tenke på sånne ting når man ikke er helt utslitt også.

Anonymous poster hash: 1bf31...773